Se til fuglene

Det var med store forventninger og noen bange anelser jeg i 2001 dro til min første ignatianske retreat. Ville ni dager i stillhet bli preget av vonde tanker som jeg ellers holdt unna? Eller ville jeg få åndelige åpenbaringer som brakte troen til et nytt nivå?
Jeg tenkte jeg var på vei til en opplevelse for åndelig viderekomne, og derfor ble jeg nesten fornærmet da veilederen min ganske enkelt ba meg gå ut i skogen og se på fuglene. Dette virket ikke det minste åndelig. Men jeg var lydig, ba om å få låne en kikkert og gikk ut i skogen. I åtte dager ruslet jeg rundt eller lå i lyngen og så på fuglene. Det var vår, det var sol og stillheten var fylt av fuglesang.

På hytta. Hytta mi ligger i Faugelli - og den svarer til navnet. Da jeg var der noen dager i vår, satt jeg og betraktet og lyttet til fuglene. Tankene vandret tilbake til dagene for 17 år siden. Var det da jeg ble så glad i fugler?
Nå har jeg lest på nytt gjennom notatene jeg skrev den gangen, og jeg ser at det ikke bare var ro og fred og fuglesang jeg opplevde. Der står det om vonde tanker og følelser, om en tung klump av smerte og sinne i brystet, om angst og fortvilelse.
Men det er ikke dette jeg husker. Nå husker jeg at fuglene ga meg en lekse om hva som er sann åndelighet.

Åndelige krav. Det er underlig hvordan åndelighet lett ender opp i krav, slik Olav Egil Aune skrev så bra om forrige uke. Det noen fant som en livgivende gave, ender ofte opp med å bli andres krav. Den karismatiske erfaringen blir til et krav om stadig nye opplevelser. Jeg ble i likhet med Olav Egil fascinert av broder Laurentius som ba når han var i arbeid. Men for meg ble det til et krav. Jeg får ikke til å gjøre arbeidet til bønn - ikke fritiden heller. Jeg trenger stillheten.
For meg er ikke stillheten et krav. Stillheten er ikke til for å oppnå noe eller prestere noe. Den er nok i seg selv.
«Det er så naturlig. Ligge på noen barkvister, kikke på noen fugler, kjenne hjertet slå og at jeg puster, at det er jeg som er her og lever nå - det er den bønnen som trengs». Det skrev jeg i notatene mine for 17 år siden.

Omsorg. Fuglene lærte meg at det er her, i naturen, i kroppen min, i den fysiske verden at åndeligheten finnes. Den er ikke svevende, ikke verdensfjern, ikke overnaturlig eller overspent.
«Guds omsorg for fuglene er et tema som stadig kommer igjen i Bibelens verden», skriver Peter Halldorf i boken som har fugler i tittelen: Alla himlens fåglar har flytt.
Jesus sammenligner gudsriket med et tre der himmelens fugler kan slå seg til. Fuglene som lever, trives og synger forteller oss om et livgivende sted. Jesus bruker også fuglene som eksempel på det bekymringsfrie liv i tillit til Guds omsorg.
Men fuglene kan fortelle om det motsatte. «Alle himlens fugler er fløyet». Slik beskriver profeten Jeremia noe som framstår som en økologisk katastrofe. Fraværet av fugler forteller om et land der livet er ødelagt. Og det er menneskenes skyld: «Ja, folket mitt er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn uten innsikt. De er flinke til å gjøre ondt, men kan ikke gjøre godt,» sier Gud gjennom profeten.

Skapelsen. Vi kan ikke nærme oss Skaperen uten å nærme oss skaperverket. Derfor er det umulig å lage et skille mellom åndelighet og politikk. Om vi ødelegger skaperverket, angår det i høyeste grad Gud.
«En åndelighet som er uavhengig av skapelsen, naturen, jorden og stedet fjerner seg fra bibelsk mark. Den opphører å være kristen», skriver Halldorf.
«Ikke en spurv faller til jorden uten at Gud vet det», sa Jesus. Guds omsorg for fuglene speiler Guds omsorg for oss. Hvor er vår omsorg for medskapningene våre?

Guds reir. I Salmenes bok står det om svalen som har bygd reir ved alteret i tempelet. Det er et bilde på den nærhet vi kan ha til Gud. Vi kan ha vår tilhørighet hos ham, slik svalen kan bo ved alteret.
Men ikke bare sammenligner Gud oss med fuglene. Han bruker også fuglen som bilde på seg selv: Den hellige ånd kommer som en due over Jesus.
Derfor skriver Halldorf at menneskehjertet kan bli et sted der Ånden kan finne sin plass, slik fuglen finner ro i sitt reir. Det kan vi ta til oss, enten vi er travle eller i ro, enten vi er i stillhet eller støy.

Fuglene. Nå er det sommer og for mange oss også ferie. Det går an å ta litt tid til å se på fuglene. Kanskje det kan bli en åpenbaring for flere enn meg.