Verdidebatt

Prisen for å ytre seg

Hadde jeg vært 25 år i dag ville jeg fulgt samfunnsdebatten med stor interesse. Men jeg er ikke sikker på om jeg ville våget å engasjere meg i den.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I kommentaren Kirkens svake stemme etterlyste redaktør Alf Gjøsund for noen uker siden de lavkirkeliges stemmer i samfunnsdebatten. «Problemet er at lavkirkelige ledere stort sett er defensive. Man svarer når man blir angrepet, men det stopper gjerne der,» skrev Gjøsund.

Gjøsund peker på at de lavkirkelige vil bruke tiden på å forkynne evangeliet og bygge menighet, ikke på å ytre meninger offentlig. Det tror jeg stemmer, men jeg tror også det er en annen årsak.

«Om det er krevende å søke jobb med et kristent vedheng, så er det å heve stemmen i det offentlige rom et livsvarig offer», skrev redaksjonsleder i Korsets Seier, Karl A. Jahr, på NRK Ytring i fjor. Han beskrev hvordan det å stikke hodet fram som lavkirkelig gir et stempel som blir et handikapp i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. «Frykten for å bli stemplet er for høy. Fordommene er for store og toleransen for liten», skrev Jahr.

Toleranse er et argument som trumfer det meste. Derfor er det interessant at toleransen er lav for dem som gjør andre verdivalg enn majoriteten. Ytringsfriheten har hatt avgjørende betydning for samfunnsutviklingen siden opplysningstiden. Men hvor reell er ytringsfriheten hvis det å stå fram som lavkirkelig i samfunnsdebatten påvirker, og kanskje ødelegger, både karriere og sosialt liv?

Skal en debatt være til reell nytte, må den både engasjere bredt og få fram motstridende syn og vinklinger. Ikke minst må den engasjere ungdom. Middelaldrende mennesker kan debattere så mye de vil, men det er valgene ungdommen tar som har størst betydning for samfunnet på lang sikt.

Hadde jeg vært 25 år i dag ville jeg fulgt samfunnsdebatten med stor interesse, men å engasjere meg i den ville være en krevende beslutning. Konsekvensene for karriere og omdømme ville vært store. Debattklimaet på nettforaene ville ikke ha fristet meg. Det er ikke så usannsynlig at jeg stort sett måtte bruke tiden på å svare for hva tidligere generasjoner i BCC foretok seg i en helt annen tid.

Det som av flere er omtalt som omdømmetyranni har tatt grep om mange områder i dag. Hvis jeg var 25 år, sterkt engasjert i samfunnsdebatten fra et lavkirkelig ståsted, bidro i frivillighet, og støttet kristne formål økonomisk, hvordan ville mitt omdømme være? Hvordan ville jeg bli sett på av framtidige arbeidsgivere? Hvordan ville en bank vurdere omdømmerisikoen ved å bli assosiert med min offentlige profil?

Da jeg fikk invitasjon til å skrive i denne spalten var jeg i den heldige situasjon at jeg både økonomisk og sosialt sto på egne ben. Jeg hadde allerede egen blogg, og skrev det jeg ønsket uten å bry meg om omdømme. Det er ikke veldig mange andre som er i samme situasjon. Og selv om jeg var forberedt på diskusjon, ble jeg ikke sjelden overrasket over intensiteten i personangrepene og de absurde beskyldningene jeg gang etter gang ble utsatt for – nesten uansett hva temaet opprinnelig var. Å invitere noen inn i et slikt debattklima er ikke helt enkelt.

Noen unge, modige samfunnsdebattanter kunne på den annen side kanskje være akkurat det som skal til for å få fjernet gamle fordommer. Å lukke døren i håp om å få være i fred er en dårlig strategi for et kirkesamfunn. Derfor er Vårt Lands satsning på å få fram stemmene fra de som representerer minoriteter og mangfold prisverdig. Og derfor er redaktør Gjøsunds invitasjon til de lavkirkelige stemmene viktig.

Engasjert ungdom vil kanskje tenke at prisen for å bruke sin stemme er blitt for høy. Men når enkeltpersoner tar ansvar, påvirker det framtiden for mange. Kanskje finnes det også flere enn man skulle tro som vil støtte opp der ute. Å være den svake, men modige mindretallsstemmen vil kunne gi andre mot og frimodighet. For å bruke et bibelsk uttrykk: Frimodighet har stor lønn!

Trykket i Vårt Land 9. juli 2018 i spalten Fra sidelinjen. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt