Palestinerne i stikken

Palestinerne må akseptere at de har tapt, så skal de få penger til et bedre liv. Dette synes å være premissene for Donald Trumps såkalte «århundrets avtale».
Donald Trumps svigersønn Jared Kushner har vært en ny runde i Midtøsten for å forberede lanseringen av den amerikanske fredsplanen for Israel og palestinerne. Det har ført til nye lekkasjer om innholdet i planen.
Kushner har denne gangen lagt vekt på å selge planen til de arabiske nabolandene. Men de palestinske lederne har han gitt opp. Han ber nå det palestinske folket om å se bort fra sitt negative lederskap og ta mot det gode tilbudet han har for dem.
Palestinsk nei. Allerede i januar­ skal Kushner ha presentert planen for Saudi-Arabias kronprins, som er tiltenkt en nøkkelrolle i den. Han skal ha formidlet innholdet til den palestinske presidenten, som etter­ det kategorisk har avvist å samarbeide med amerikanerne. Denne­ avvisningen ble styrket etter at Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad.
Det ser ut til at Kushner har tenkt å la være å bry seg om det palestinske lederskapets nei, og i stedet få de arabiske landene til å godta den nærmest på palestinernes vegne. Om de palestinske lederne fortsatt sier nei, vil de få skylden for at de ikke vil ha fred og bedre kår for sitt folk.
Omringet. Ifølge lekkasjene betyr planen at Israel aksepterer at det opprettes en palestinsk stat. Hovedstaden skal ligge i Abu Dis, en forstad til Jerusalem på østsiden av Oljeberget. Alle israelske­ bosettinger skal bestå. Det meste av C-området og hele Jordandalen blir israelsk. Den palestinske staten blir dermed helt omringet av Israel. Grensene skal dessuten bevoktes av Israel, som fortsatt også skal kontrollere luftrommet. Palestinerne får dermed under halvparten av Vestbredden.
Hvis palestinerne aksepterer denne løsningen, forespeiles de massive økonomiske overføringer til næringsutvikling.
Hva som skal skje med Gaza, er uklart. Der er realiteten at Israel enten må gjøre en avtale med Hamas eller fjerne Hamas før noe kan skje.
Halvparten av tredjedelen. Sett med palestinske øyne får de ikke noen selvstendig stat. I realiteten fortsetter dagens situasjon der Israel har full kontroll, mens palestinske myndigheter har ansvaret­ for offentlige tjenester i de begrensede og oppstykkede områdene de får tildelt. For palestinerne­ betyr Trumps plan å gi Israel internasjonal godkjennelse for okkupasjonen.
Å flytte hovedstaden fra Ramallah til Abu Dis har lite for seg for palestinerne. Riktig nok er Abu Dis formelt sett en del av Jerusalem. Men du ser ikke Jerusalem­ derfra. Ramallah er en palestinsk storby, mens Abu Dis bare er en stor landsby atskilt­ fra de viktigste palestinske bosettingsområdene.­
Palestinerne sier at de med Osloavtalen anerkjente at Israel­ beholder­ to tredjedeler av det opprinnelige Palestina, og at de er blitt lovet den tredjedelen som er igjen. Skal de da godta halvparten av tredjedelen?
Kushner/Trump synes derimot å ta utgangspunkt i at Israel kontrollerer det hele, og at det dessuten er jødenes land. Derfor bør palestinerne være fornøyd med det Israel vi gi fra seg.
Saudi mot Jordan. Kronprins Mohammad bin Salman i Saudi-Arabia har flere ganger oppfordret de palestinske lederne til å godta Trumps plan. Saudi- Arabias første prioritet er kampen mot Iran, der de står sammen med Israel. De skal dessuten ha blitt forespeilet en rolle i forvaltningen av de muslimske helligdommene i Jerusalem.
Dette har alarmert Jordan. Den jordanske kongen forvalter i dag disse helligdommene på alle muslimers vegne. Den hasjemittiske kongeslekten ble fordrevet fra Mekka og Medina av saudiene. At saudiene også skulle få den tredje viktigste helligdommen under sin kontroll, ville være en historisk forsmedelse.
Men USA legger nå et voldsomt press på Jordan for å få dem til å anerkjenne planen. Den jordanske staten er på knærne, blant annet på grunn av alle flyktningene fra Syria, og er sårbar for økonomisk press. Kanskje er signalene om saudisk kontroll i Jerusalem­ en del av presset.
Egypts Sisi er interessert i en allianse med Israel mot opprørerne i Sinai og mot Iran. Han er redd for reaksjonene i befolkningen, og er derfor forsiktig. Men Kushner skal ha møtt forståelse for planen hos ham.
I stikken. Palestinernes sak er en viktig symbolsak for de fleste­ arabere. Arabiske ledere­ har brukt palestinerne til å skaffe seg oppslutning, og de har brukt Israel som fiende for å unnskylde­ sine egne svakheter. Men i realiteten­ har de arabiske statene alltid vært villige til å ofre palestinernes­ interesser dersom det kan tjene deres egne.
Og vil de europeiske landene – inklusive Norge – stå opp for en reell palestinsk selvstendighet? Hvis de arabiske landene har godtatt den, blir det ikke enkelt å si nei til Trumps plan.
Kushner har rett i at palestinerne fortjener et bedre lederskap. Også de palestinske lederne har ofte latt sitt folk i stikken. Men nå kan det se ut til at alle vil gjøre det.

TILLEGG 7.juli: Washington Post hevder at Kushner ikke fikk noe ja fra araberlandene på sin siste runde. Trumps flytting av ambassaden til Jerusalem skal ha gjort det politisk umulig for dem å støtte en amerikansk plan på det nåværende tidspunkt.