Verdidebatt

Fremmed praksis

Jeg har ikke noe ønske om å ta avstand fra to personer jeg verken kjenner eller har møtt. Eller betvile deres motiver for den del.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

VG har skrevet mye om to predikanter som ber for syke den siste uken. I kjølvannet ringte de denne uken meg, for å spørre litt om våre nye studietilbud på ACTA. Det tilbakevendende spørsmålet i samtalen var om jeg tok avstand fra disse de to predikantene.

Jeg har ikke noe ønske om å ta avstand fra to personer jeg verken kjenner eller har møtt. Eller betvile deres motiver for den del.

Fremmede. 

Det jeg kan si, er at noen av praksisene, slik de er kommet fram, er fremmede for oss. Konkret: en direkte kobling mellom forbønn og betaling, og en eventuell konflikt mot skolemedisin. Noe av kirkas rikdom er at jo at vi kan gi forbønn helt gratis. Og vi takker Gud for et fantastisk helsevesen, og alle som daglig bidrar til at mennesker blir friske der. Så mener noen at bruken av H-ordet gir fokus på det sensasjonelle. Og ja, det ligger vel i sakens natur at et under bringer noe oppmerksomhet med seg. Det er kanskje ikke så farlig?

Normalisering.

Men like mye tenker jeg vel helt motsatt, at vi snakker om en normalisering av noe som fulgte Jesu liv, og siden da har fulgt kirkas liv i ulik form og styrke, men i vesten har blitt mer anonymisert de siste tiårene. Hvis det å be for syke er noe alle kan gjøre, handler det mindre om sensasjoner og noen få spesialister, og mer om en naturlig del av Jesus-livet.

Trykket i Vårt Land 26. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt