Urmakeranalogien

I diskusjoner om bibelens skapelsesberetning kontra vitenskapelig evolusjonsteori brukes ofte analogien om urmakeren og klokka. Argumentet er at om du finner en klokke, vil du ikke tro at den er blitt til ved en tilfeldighet, men at det må finnes en urmaker. På samme måte må den mangfoldige naturen vi kan observere, betinge en skaper. Problemet er bare at analogien halter og, ikke minst, spørsmålet er feil. For det er ikke urmakeren som er mest interessant i forhold til klokka, men fabrikken (eller verkstedet) hvor den er laget. Som kjent kan ingen urmaker, hvor dyktig han enn måtte være, lage en klokke uten de rette materialer og godt og tjenlig verktøy.

Det er dette spørsmålet som må stilles i forhold til skapningen også. Ikke om det står noen overordnet kraft bak, men hvordan prosessen foregår. Det er dette spørsmålet som er emne for vitenskapelig granskning, ikke om en eller annen guddom har tenkt det ut. For siden Gud er ånd, det har vi Jesu ord for, kan han ikke bestyre et slags julenissens verksted som frambringer naturens mange former, men han må virke gjennom mekanismer som manifesterer seg i naturen. Og det er nettopp dette evolusjonslæren gir det beste svar på.