Torgeir Tønnesen

89

Vil du se mennesker bli frelst? Da må det skje uten nevneverdige mirakler og tegn.

Paulus er vår tids teolog. Han nevner helbredelse kun to ganger i alle sine brev.

Publisert: 25. jun 2018

Vil du være bibelsk?                                                                                            Enten du er forkynner, taler, teolog eller pastor ønsker du sikkert å ha frimodighet og djervhet i måten du formidler evangeliet på. Du ønsker ikke å stå frem å preke noe som ikke er vanntett og bærekraftig. Du vil bli trodd og anerkjent som tilliten verdig, og slik stå frem med ditt budskap.

Om budskapet ditt er preget av fokus på helbredelser og mirakler, vil Gud ikke stadfeste budskapet ditt med vekkelse, frelse og fremgang for Guds rike. Ganske enkelt fordi det ikke er bibelsk. Jeg tror Gud både helbreder mennesker og velsigner mennesker med fremgang, seier og glede. Men etter Paulus brever å dømme, har ikke dette noen sentral plass i forkynnelsen i vår tid. Jeg vil bare peke på noen indisier som beviser dette.

Paulus er all villfarelse sin refser.                                                                                 Martin Luther slet med frelsesvisshet i alle år han levde som katolsk munk. Luther fikk sitt åndelige gjennombrudd, når har leste romerbrevet av Paulus, - «den rettferdige, av tro skal han leve» Først da følte han seg frelst og født på ny.

Også vår tids teologer Ludvig Hope, Carl Fredrik Wisløff, Øyvind Andersen og Ole Hallesby kom frem til erkjennelsen om at Paulus sin teologi blir den riktige å formidle, i misjonen og forkynnelsen idag.

Moderne teologer i dag roter med teologien. De tar bibelvers ut av sin sammenheng og samtid, til stor forvirring og villfarelse for forsamlingene og menighetene. Vi har en mengde light-teologer, og teologer som befinner seg på yttervingene og som bygger sin lære, enten på bibelskoleutdanning, eller liberal-teologi fra menighetsfakultetet.

Alle Gudsord er gyldige og innblåst av Gud, men kun i rette tid og kontekst.                                                                                                                 Ingen teolog eller pastor ville i dag finne på å sitere Moses og dermed ville innføre Moselovens regler og moralbud i våre menigheter i dag. Fordi vi alle vet, at dette lovsystemet gjaldt for Jødefolket i den gamle pakt, og frem til Jesu død. Ingen teolog vil heller sitere Abraham, David eller en tilfeldig profet i GT, og hevde at dette gjelder i dag. Det merkelige er, at straks vi kommer til Jesus, jo, - da gjelder alt han sa, også for oss som lever i dag. Omtrent samtlige pastorer og prester i Norge bruker evangeliene og alle Jesu-ord, som noe som gjelder konsekvent for meg og deg. Dette er en stor vranglære og villfarelse.

Til hvem snakket Jesus, og hvilket ord gjelder/er relevante for oss i dag?                                                                                                                                         Alle ord i evangeliene er relevante og skal leses og leves etter. Fordi etikken gjelder, og er alltid gyldig. Likevel vet vi at ingen kristne kan etterleve Bergprekenen i praksis. Vi trenger ikke prøve engang. Er det noen kristne som deler ut skjorter til nesten sin? Deler lønnen sin i to? Er det noen som gir alt de eier til de fattige? Noen som kastrerer seg selv, når de kjenner på synd? Noen som går en ekstra mil? Nei, det gjør vi ikke, og da vet vi at dette er etikk som gir Gud rett, og burde etterstrebes, men kan likevel ikke realiseres. Bergprekenen er derfor helt klart lovens evangelium. (Luther og Rosenius)

Når Jesus kommer, så fødes han under loven, lever under loven, stadfester loven og oppfyller loven. Jesus oppfyller loven ved å bevise at han er Guds sønn, den lovede messias, Kongen av Guds rike og Israels frelser, og sjelens frelser. Han er dødens overmann og herre på korset og i dødsriket. Alt dette beviser Jesus for jødene og apostlene med tegn, under, mirakler og oppstandelsen.

Og ikke nok med det, men han gir apostlene mye av den samme autoritet som han selv hadde, til å gjøre tegn, drive ut onde ånder og helbrede, og til å vekke opp døde. Johannes døperen fikk ikke denne gaven, fordi han var fremdeles under lovens tidshusholdning. Apostlene fikk samme oppdrag og befaling som Jesus - forkynne for jødene at Guds rike var kommet. Johannes døperen skulle bare peke på Jesus, - «bakfra», - disiplene skulle fullføre Jesu gjerning, forkynne for jødene og gjøre tegn og mirakler. Spørsmålet er da: Gjelder disse løftene om mirakler for vår tid? Da må vi spørre Paulus.

Hva ville Paulus sagt til nåtidens evangelisering?                                      Majoriteten av frimenighetene i Norge praktiserer forbønn med forventninger om øyeblikkelige helbredelser, og kristne forventer bønnesvar, på nær sagt alt mellom himmel og jord, økonomisk velsignelse og et langt liv. Mange går skuffet hjem, og mange går syke til sin grav, i stedet for å få bønnesvar. Hvorfor er det slik? Bibelen selv og Paulus gir svaret: Mange forsamlinger, prester og predikanter liker å tro at alt som Jesus sa og gjorde, gjelder som mønster og oppskrift på vår misjon i dag. Mange kristne tenker at Gud gjør mirakler i dag, - som han gjorde i gammeltestamentlig tid eller på apostlenes tid. Det er fantasi.

Dersom vi er ærlige kristne, så erkjenner vi at mirakler, slik som vi kjenner dem fra evangeliene og apostelgjerningene, ikke finner sted i stor grad i dag, noe sted i verden: Vi ser ikke at noen går på vannet, eller at noen gjør vann til vin, at noen drikker dødelig gift eller tar slanger i hendene, og det skader dem ikke. Evangelister «rykkes ikke opp», slik Filip «ble funnet i Ashdod» og forkynte evangeliet der. Engler kommer ikke inn i fengsler og åpner dørene, slik at fangevokterne besvimer. Forkynnere vekker ikke folk opp fra det døde, slik som han som falt tre etasjer ned, og som Paulus lappet sammen igjen. Korrupte og pengekjære kirkegjengere dør ikke foran pastorenes føtter, slik Ananias og Saffira gjorde.

Jesus og apostlene gjorde tegn og mirakler til jødene som er helt hinsides det vi kan observere i dag.                                                                                 Peter gikk på vannet, Lasarus ble vekket opp, skyggen av Peter helbredet syke og alle ble helbredet. Ingen ble halvveis helbredet, eller gikk skuffet hjem. Det var ingen svikt eller svakhet i apostlenes tjeneste - alle ble helbredet. Under og tegn skjedde på samlebånd den gang. Dersom denne autoriteten var gitt menigheten i dag, da kunne vi gått rett inn på sykehusene og helbredet folk, men slik er det ikke.

Det vi ser av slikt i dag - er en vond tå, en vond nakke, slakke knær, migrene som leges «overnaturlig», angst og frykt som «forsvinner». Når noen reiser seg fra en rullestol, har samme bruker funnet tilbake til rullestolen eller rullatoren noen timer senere, når brusen fra vekkelsesmøtet har lagt seg. Hvorfor helbreder ikke Gud amputerte lemmer, for korte fingre og tær? Hvorfor strekker Gud bare ut hofter og ben som er 1-2 cm for korte, slik at det ikke er målbart engang? (Todd White sin praksis)

Jeg må derfor advare mot å tenke at mirakler og tegn er noe som skal praktiseres i misjon og forkynnelse. Du må gjerne prøve, men da vil du bli skuffet. Når du ser på TV, verdens mest berømte predikanter som ber for hundrevis av mennesker foran prekestolen, så ser du hvor magert resultatet er: Lamme som går, viser seg å kunne gå fra før. Rullestolbrukere var ikke virkelige lamme likevel. Såkalte blinde, viste seg bare være litt svaksynte. Døve var ikke helt døve. Likevel forsøkes helbredelsene sminkes opp til å være reelle. Keiserens nye klær kalles dette. Alle applauderer men keiseren var naken.

Hvorfor er det slik at Gud ikke gjør det som han tidligere gjorde?        Kort sagt fordi, med Paulus sitt oppdrag, så skulle korset forkynnes. Peter og Johannes hadde ikke et ferdig evangelium å preke, siden Jesus enda ikke var død. Deres forkynnelse var et omvendelsesbudskap til Jødene: «Jesus er kommet, - Guds rike er her, - se miraklene vi gjør».Miraklene i evangeliene og apostelgjerningene var altså ment for en epoke som nå er forbi, og det som er gjort, skal ikke gjøres igjen.         Når Paulus sier, at vi i dag bygger på «profetenes og apostlenes grunnvoll», så betyr ikke det at vi skal gjøre det samme som dem. Vi skal ikke sende dette mirakelprogrammet i reprise. Vi har nemlig et større kall, Paulus sitt kall, forkynnelsen om Korset, forkynnelsen om frelsen.                      Jesus og disiplene sitt virke og kall var tiltenkt i hovedsak for jødene, og Jesus var ikke engang død på korset ennå. Vi bygger i dag på apostlenes grunnvoll, ja, men vi skal ikke demonstrere tegn for jøder og hedninger i dag.

Paulus er den som viser oss hva vi skal gjøre:

Han sier at:

«Jeg skammer meg ikke over evangeliet (dvs. korset, ikke miraklene), for det er en Guds kraft til frelse» (Rom.1.16)

«Ordet om korset, er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det er en Guds kraft» (1 kor.1.18)

Når Paulus snakker om evangeliet, snakker han om korset og kraften. Korset er kraften i evangeliet for Paulus. Korsets budskap frelser. Når Jesus blir født, sier profeten Sakarias om han: at «i Hans navn (Jesus) skal syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag». Det samsvarer med Paulus sitt evangelium: Syndenes forlatelse er hva menneskene trenger. Forlatelsen skjer på Korset.

Jesus sitt evangelium var selvsagt det samme, men i en jødisk kontekst: «Se - Guds rike er kommet, det er meg som er Han, Messias, se på tegnene og underne jeg gjør, jeg er Guds mellommann, født av en jomfru, Jeg er tempelets grunnstein, forhenget skal revne, jeg er Israels frelser osv.

Paulus snakker altså om de samme ting som Jesus, men IKKE i en jødisk kontekst. Paulus snakker om korset, for nå er Jesus både død og oppstått. Paulus fortsetter der hvor Jesus døde: «Det er fullbrakt»- teologien.

Jesus, apostlene og Paulus sin forkynnelse smelter sammen til en sannhet og ett evangelium.

Likevel er ikke konteksten den samme, fordi Jesus sitt virke var basert på tegn og mirakler. Paulus gjorde også mirakler, men de avtok med årene. Disiplene sine tegn avtok også med jødenes nei til evangeliet, og jødene endte sine liv som hjelpeløse martyrer og led skjenselsfull død. Kristenforfølgelsen var nå et faktum og det gikk ikke mange ti-årene før alle kristne måtte gå i skjul, under jorden og katakombene. Apostlenes gjerninger var for alltid over. Tegn og under og miraklenes tid var over. Som Predikeren sier: Alt har sin tid. En tid for legedom, en tid for sykdom.

Paulus trøster oss og han sier: «Guds kraft, den fullendes og virker i svakhet og skrøpelighet» (forsterket oversettelse) Guds rike vil seire, på tross av at tegnene forsvinner. Vi har nemlig det evige seierstegnet, Jonas-tegnet, Jesus død, korset.

Om du leser Paulus sine brever, så ser du at han nedtoner tegn, under og mirakler, alle tegn som jødene krevde. Paulus aviser alt som er lovisk, og han snakker ikke engang om tiende og andre jødiske lovgjerninger. Paulus forkynner det rene evangelium, fritt for loviskhet, krav og bud, men frelse i en person, Jesus, med syndenes forlatelse som hovedfokus.

 

 

 

 

6 liker  
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

89 innlegg  582 kommentarer

Dette er ingen ny lære eller sektlære

Publisert nesten 4 år siden

Denne artikkelen bygger helt og holdent på det vi kaller normativ evangelisk forkynnelse.

 Og jeg er ikke påvirket av noen form for dispensasjonalisme, nye ideer, JV , Israelteologi eller statskirketeologi. 

Jeg er helt uavhengig og fri i min teologi. Ingen klassifisering av noe art.

Har du noe å kommentere er jeg veldig interessert på godt og vond. 

Min tanke er, og har alltid vært at jo sannere og renere min teologi og forkynnelse er, jo mer frimodig, glad og troverdig blir jeg i forhold til verden der ute. 

Å stå svar skyldig når verden spør, står for meg som et nederlag, og ingen kristen burde bli svar skyldig. I troen på mirakler står mesteparten av kristenheten uten bibelske svar. I denne artikkelen får du mitt svar. 


4 liker  
Kommentar #2

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Jeg må derfor advare mot å tenke at mirakler og tegn er noe som skal praktiseres i misjon og forkynnelse. Du må gjerne prøve, men da vil du bli skuffet.

Tror du «mirakelpredikanter» og hvem som helst som ber for syke, kjenner på snev av skuffelse når(!) helbredelsen ikke skjer? I beste fall anmoder de den syke om å komme/ringe igjen (og igjen og igjen), i svært mange tilfeller er det den syke som får høre at h*n ikke hadde nok tro.

For meg har det du skriver lenge vært helt åpenbart: «Miraklenes tid er forbi». Det må være sånn, for ellers hadde bønn for syke fungert i mye større skala (like stor skala som hos de første kristne), og ikke som i «jeg hørte om noen i Afrika» eller «h•n ble helbredet for kreft, men det er umulig å dokumentere».

Vi er nødt, om vi har aldri så mye tro, å ta livet som det er. Vi blir rammet av sykdom, tragedier, nedturer, helt uavhengig av vår gudstro. Det er ikke noe som er «bare» å be «bort», vi har ikke krav på «spesialbehandling» fra Gud, fordi vi tror (rett) på Jesus. Vi blir gamle og dør, og må tåle det som hører med underveis.

Dette budskapet er det kanskje ikke så mye inntekt i, og de som trenger «føle» og/eller «se» at Gud er virksom, mister kanskje troen der det «bare» foregår bibelundervisning (uten ettermøter og forbønnskøer). Men håpet i evangeliet er ikke midlertidig «føle seg bedre fra et eller annet», det er større enn «dersom du dør i morgen kommer du til Himmelen» (heller ikke et budskap vi finner i bibelen).

2.Pet.3:13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 

 

4 liker  
Kommentar #3

Torgeir Tønnesen

89 innlegg  582 kommentarer

Godt poeng

Publisert nesten 4 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Dette budskapet er det kanskje ikke så mye inntekt i, og de som trenger «føle» og/eller «se» at Gud er virksom, mister kanskje troen der det «bare» foregår bibelundervisning (uten ettermøter og forbønnskøer).

Altså - når kristne ikke synes det er nok, eller greit nok, eller tilstrekkelig med forkynnelse i alminnelighet,  er da evangeliet godt nok for dem?

Er dette livet så viktig, og neste liv uviktig for dem? Kjeder de seg med vanlig forkynnelse og historier fra bibelen? Å kreve tegn og manifestasjoner er jo noe som de driver med i alle okkulte religioner.

Du har også et godt poeng i dette med "spesialbehandling" som kristne krever: Gud må helbrede meg, min nabo er det ikke så nøye med.

3 liker  
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Svært godt innlegg,

Publisert nesten 4 år siden

Torgeir Tønnesen!

Alt til rett tid og kontekst, som du så greit sier det. Flott med alle eksemplene du trekker fram, da blir alt så mye klarere.

Mener du har all bibelsk belegg for dette innlegget, for i Ef. 4, 11-12 sier Paulus :

"Han (Gud) er det som GAV noen til apostler - profeter - evangelister - hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbygglese av Kristi legeme."

Her skriver Paulus "gav" i fortid. Dette forstår jeg da som at alt dette er slutt, det har fått en ende. Hvis ikke vil jeg tro Paulus ville ha skrevet "Han er den som GIR noen til...." Da mener jeg at det som er slutt også må gjelde evnen til å helbrede. Dette merker vi også på brevene hans, som du nevner. Så ja, alt til rett tid og kontekst. Håper mange får se det!

Kanskje er det også en grunn til at Paulus skriver "For jøde FØRST, SÅ greker", men det er ikke tema her. Men da blir kanskje Guds ord i NT enda klarere hvis man ser det? Uten at man trenger å tilhøre et spesielt bibelsyn? Og spesielt om man trekker frem eksempler, slik du her gjør? Svært pedagogisk gjort av deg. 

Takk for svært godt innlegg!

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere