Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Den forsømte arven

Diskusjonen om den kristne kulturarven raser i Norge. Samtidig forfaller en del av den historiske, kulturelle og kristne arven, middelalderkirkene i stein

Publisert: 25. jun 2018

I fjor dro kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på pilegrimstur. På veien besøkte hun Sp-politiker Ola Borten Moe på gården hans i Trøndelag. Sammen kom de med et utspill om at den norske kulturarven er under press.

Saken gikk sin seiersgang i et sommerstille Norge. Mange forsøkte å forstå hvilke verdier de to sentrale politikerne siktet til. Dersom de to var riktig sitert, var eksemplene på norsk og kristen kultur dette: vafler, fellesdusjing for samme kjønn, julesanger og K i KRLE.

Importerte

Det interessante er at samtlige av deres eksempler på norsk og kristen kultur viser til importerte tradisjoner. Vaflene kommer fra Hellas. Fellesdusjing bedrives over store deler av verden. Kristendommens opprinnelse er som kjent fra Midtøsten. Noen julesanger er norske, men et stort antall er oversatt. Lille Norge har alltid vært åpent for impulser utenfra.

Historien om norsk, kristen kulturarv er historien om hvordan vi har gjort det fremmede til vårt eget og satt vårt preg på det. Utvalget stort og rikt. Vafler og fellesdusj blir smått i den store sammenheng. Særlig fordi vår kristne og norske kulturarv inneholder et vell av skatter, fortellinger og impulser. De som virkelig ønsker å dukke ned i denne historien bør blant annet ta seg en rundreise i våre eldste kirker.

Oppfordringen er ikke bare en hilsen til andre troende mennesker. Våre gamle kirker gir et unikt innblikk i klassesamfunn, synet på kjønn, næringsgrunnlag, landbruk, fiske, bosetning og mye mer.

Så sent som i 2015 kom Senterpartiet og KrF med et forslag til Stortinget om en sterkere satsing på de eldste steinkirkene. Forslaget fikk flertall og den samme Hofstad Helleland ble pålagt å legge fram en forsterket strategi for å sikre forsvarlig vedlikehold. Tre år senere er lite gjort, og vi har fått en ny kulturminister.

Tre og stein

I Vårt Land har vi de senere årene skrevet mye om restaurering og manglende vedlikehold av våre gamle kirker. Blant annet om at stavkirkene er langt bedre ivaretatt enn de gamle steinkirkene fra middelaldere. Dette skriver vi også om på nyhetsplass i dag. Mange middelalderkirker forvitrer.

Noe av grunnen er trolig at vi opplever stavkirkene i tre som mer unikt norske. Steinkirkene forbinder vi i større grad med europeisk byggetradisjon. Kanskje er det grunnen til at vi ikke har vært like opptatt av å restaurere de eldste steinkirkene.

Men de gamle steinkirkene er et like viktig skattekammer for å forstå vår kristne arv, vår historie og vår kultur.

Sommerserie

Derfor starter Vårt Land i en sommer serie om middelalderkirker i stein. Vi har fått hjelp av eksperter til å plukke ut et utvalg av representative kirker rundt om i landet. Introduksjonssaken står på trykk mandag 25.juni.  I de neste sju ukene tar vi deg hver mandag med til en av disse gamle kirkene, som er bygget mellom 1100-tallet og 1300-tallet.

Vi vil fortelle deg historier om hvorfor hver kirke ble bygget akkurat her, byggestil, bruk, kirkenes historie og hva som gjør akkurat denne kirken så spesiell og interessant.

Vi håper dette kan bidra til å sette søkelys på vår kristne kulturarv, og hvordan denne arven er vevet inn i mange sider av vår kultur. Vi vil også vise fram hvordan vår historie har formet den kristne troen og hvordan impulsene utenfra er blitt tolket.

Unike historier

I hver middelalderkirke vi besøker finnes det unike historier om folket som bygde dem. I de to nordnorske kirkene var havets rikdom og inntekter fra fisk svært viktig. På innlandet ble kirker bygget der bøndene hadde gode inntekter. Slike forklaringer finnes over hele landet.

Det er lett å glemme at alle disse kirkene ble bygd før reformasjonen. De ble alle bygd som katolske kirker, og bærer derfor med seg en katolsk tradisjon. Når vi i Vårt Land skriver om disse historiske og religiøse skattkamrene, er det med to viktige hensikter: Vi ønsker å minne om kirkenes betydning og kulturelle verdi. Men vi er også opptatt av at kirkene forfaller, fordi regjeringen og Stortingsflertallet ikke prioriterer dem. Det er nå på høy tid at regjering og storting tar forfallet av disse kulturskattene på alvor.

Skei Grande

Oppfordringene går særlig til vår nye kulturminister Trine Skei Grande. Slik flere peker på, bør det snarest lages en forpliktende plan for restaurering av steinkirkene. Dersom norske politikere fortsetter å snakke om vår kristne kulturarv, men samtidig lar disse historiske kirkene forfalle, er det ikke sikkert vi lenger tar dem helt på alvor.



Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 25. juni 2018


Foto: Joakim S. Enger og Erlend Berge. 

Bildene øverst er fra Gildeskål og Ringsaker, bildene nederst er fra Nes i Sauherad og Trondenes.

4 liker  
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

27 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Det interessante er at samtlige av deres eksempler på norsk og kristen kultur viser til importerte tradisjoner. Vaflene kommer fra Hellas. Fellesdusjing bedrives over store deler av verden. Kristendommens opprinnelse er som kjent fra Midtøsten. Noen julesanger er norske, men et stort antall er oversatt. Lille Norge har alltid vært åpent for impulser utenfra.

Med denne logikken finnes det ingenting av nasjonal eller lokal verdi overhodet. Å si at det norske er det fremmede vi har gjort til vårt eget, er noe man kan si om alle lands tradisjoner og oppfatninger, bare man begynner å telle i århundrer og årtusener. Kristendommen er en "import" fra Midtøsten – derfor bør vi kanskje ta imot flere flyktninger fra samme område? Resonnementet kan brukes til å forsvare den mest parodiske kulturrelativisme, og det er vel neppe meningen her? Kristendommen har eksistert på norsk jord over tusen år og gjennompreget våre lover, skikker og historie. Vi kan ikke si helt det samme om vaflene i Sjømannskirken. Men de to oppleves likevel som uløselig forbundet.

Nasjonal kultur handler om nedarvede oppfatninger som danner en felles språklig horisont, konnotasjoner etc. innenfor et lands grenser. Om ikke kristendommen eller kirkevaflene kan kalles norske, hva skal vi gripe til da? Aalborg er litt vel streng i sine kriterier. Greit nok at kristendommen ble til i Midtøsten og i jødisk-hellenistisk og romersk kultur. Uten den kunnskapen blir den historieløs. Men det er like historieløst å si at kristendommen ikke er norsk, men en importvare, når den har vært til stede i Norge og øvet innflytelse over vår kultur i over ett millennium. 

Det er helt riktig at middelalderkirkene forfaller. Det er nokså mange av dem, og flere av dem i nokså grisgrendte og værharde strøk. De er lite i bruk, og dyre å vedlikeholde. Det er ikke merkelig at de blir en saneringspost på budsjettene. Men Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og andre gjør en formidabel jobb med å søke bevilgninger og utføre reparasjoner. Kanskje burde flere ideelle og private krefter trå til for å redde kulturarven vår, i stedet forat vi sitter og venter på at staten skal komme oss til unnsetning. (Der har du for øvrig noe helt typisk norsk.)

Jeg ser frem til å lese om middelalderkirkene. Jeg håper det ikke er "Sta. Birgitta" som er ute på tur igjen (selv om hun henhører til middelalderen), men at vi får innsiktsfulle reportasjer. Middelalderkirkene er som små skjulte skatter spredt utover landet. De fleste av dem er ikke åpne på dagtid for besøkende, så det er en verdi i seg selv å gi leserne et innblikk i hva de rommer, hvordan de ser ut, og hva de har betydd gjennom århundrene, ikke minst i årene før reformasjonen. Jeg håper at reportasjene legger vekt på det kultiske livet, for det er derfor kirkene ble bygget: for å ære Gud og for å feire sakramentene. Middelaldermenneskene reflekterte ikke så mye over sin egen kultur. De definerte seg ut fra sin kultus, dyrkelse (av den sanne Gud). De gamle stenkirkene i Norge vitner om denne kultusen, og dermed – for oss sekulariserte, moderne mennesker – om en kultur som er vår kanskje bare i navnet.

2 liker  
Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Med denne logikken finnes det ingenting av nasjonal eller lokal verdi overhodet. Å si at det norske er det fremmede vi har gjort til vårt eget, er noe man kan si om alle lands tradisjoner og oppfatninger, bare man begynner å telle i århundrer og årtusener. Kristendommen er en "import" fra Midtøsten – derfor bør vi kanskje ta imot flere flyktninger fra samme område? Resonnementet kan brukes til å forsvare den mest parodiske kulturrelativisme, og det er vel neppe meningen her? Kristendommen har eksistert på norsk jord over tusen år og gjennompreget våre lover, skikker og historie. Vi kan ikke si helt det samme om vaflene i Sjømannskirken. Men de to oppleves likevel som uløselig forbundet.

Dette bærer mer preg av en impulsstyrt reaksjon mer enn av et saklig motargument. Om Steenhoff tar på seg noe mer nøytrale briller, tror jeg han kanskje vil oppdage at dette ikke var et innlegg i flyktningedebatten?

1 liker  
Kommentar #3

Eirik A. Steenhoff

27 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Dette bærer mer preg av en impulsstyrt reaksjon mer enn av et saklig motargument. Om Steenhoff tar på seg noe mer nøytrale briller, tror jeg han kanskje vil oppdage at dette ikke var et innlegg i flyktningedebatten?

Takk for din egen impulsreaksjon. Som jeg understreket i det du siterte, var det vel neppe det temaet Aalborgs innlegg handlet om. Men det ville krevet at du leste mer enn det som passet deg.

2 liker  
Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Men det ville krevet at du leste mer enn det som passet deg.

Vel, jeg fikk da med meg "parodisk kulturrelativisme" og annet småsnusk du mente å ha funnet i innlegget også :-)

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere