Verdidebatt

Levedyktige bestander

For ordens skyld: Det er ikke Ola Elvestuens fortjeneste at det er endelig fastslått at undertegnelsen av Bernkonvensjonen ikke forplikter oss til å opprette nasjonale levedyktige bestander. Det skjedde i forbindelse med en namsrettskjennelse i 2001. Meget motvillig. Og det skjedde fordi det var nødvendig dersom ikke departementets vedtak om å felle Atna-flokken skulle bli underkjent av retten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Men for å skjule snuoperasjonen fikk myndighetene via Regjeringsadvokaten (må ikke forveksles med Riksadvokaten) protokollert at dette ikke var noe nytt, for dette hadde Stortinget alltid ment!
Det var en løgn. Og den løgnen er grunnlaget for alle senere «forlik» og dagens rovviltforvaltning, uavhengig av statsråd Elvestuens skiftende standpunkter. Dette er kjernen i saken, selv om mange har interesse av å avlede oppmerksomheten fra nettopp det. Faktum er at stortingsflertallet i 1997 opprettet en ulvesone med den begrunnelse at det var nødvendig for å bygge opp en levedyktig nasjonal bestand.
Glem Elvestuen! Han blir snart borte og finner seg andre jaktmarker. Still heller de ansvarlige parlamentarikerne til ansvar for at de i 2004 gikk inn for å videreføre «hovedlinjene» (les ulvesonen) som om ingen ting hadde skjedd. Og framfor alt: Konfronter samtlige parlamentariske ledere med det svarteperspillet de deltok i da rovviltforliket av 2011 ble inngått – en finslipt omforent skinnenighet som mer hadde til formål å tjene som forhandlingskort om framtidige regjeringsallianser enn å legge til rette for en rettferdig rovviltforvaltning. Det sliter vi med nå!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt