Spekulative og kyniske pengepredikanter

Siden november 2017 har journalist Marie Kingsrød og fotograf Annemor Larsen jobbet intensivt for å kartlegge virksomheten til Pedersen og Edvardsen.  For å få dokumentert predikantenes arbeidsmetoder har de blant annet alliert seg med to uhelbredelig syke kvinner, som har ringt predikantene på deres såkalte «forbønnstelefoner». Samtalene er blitt tatt opp – og deler av dem kan leses i helgebilaget, samt sees og høres via VGs nettavis.

Det som avdekkes, er så kynisk og provoserende at jeg nesten mangler ord – men jeg oppfordrer folk (og særlig dere som bekler ledende stillinger i norsk kristenliv) til å søke nødvendig informasjon ved å lese den grundige reportasjen.

Kort oppsummert er det snakk om en kombinasjon av penger (mange penger!), en betydelig dose kynisme og en forvrengt kristendomsforståelse.

Noen eksempler:

-          Svein-Magne Pedersen hevder å ha helbredet nær sagt alle former for kreft, AIDS og en rekke andre uhelbredelige plager

-          Han hevder videre at legenes behandling (cellegift, strålebehandling) i seg selv kan være kreftfremkallende.

-          Han driver en forbønnstelefon, der taxameteret løper med 14 kroner minuttet – også om innringerne må vente i køen (noe de så godt som alltid må).

-          Han arrangerer «mirakeldager» på senteret sitt i Vennesla med inngangspenger og kølappsystem.

-          Tom Roger Edvardsen hevder at han har medvirket til å gjenoppvekke er dødt barn – og, i likhet med Pedersen, påstår han at kreft- og AIDS-pasienter er blitt helbredet i fleng (bl.a. via hans forbønnstelefon).

-          Edvardsen driver sitt eget «mirakelhotell», der syke mennesker loves helbredelse i løpet av en langhelg – til en pris på 4800 kroner.

VG har ettergått noen av de påståtte helbredelsene, bl.a. en sak der en kvinne angivelig skulle ha blitt helbredet for 20 kreftsvulster i løpet av en uke.  Det kunne ikke dokumenteres at kvinnen faktisk hadde vært kreftsyk i det hele tatt.

Svein-Magne Pedersen er tidligere blitt anmeldt for brudd på den såkalte «kvakksalverloven», men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.  Nå vurderer jurister om det er mulig å endelig få stanset humbugen – men begge predikantene har skaffet seg dyktige advokater som mener de ikke har gjort noe straffbart.

Jeg har ikke juridisk kompetanse til å avgjøre om de to predikantene formelt har begått lovbrudd, men er ikke i tvil om det moralske skyldspørsmålet.  Dette er grov utnyttelse av mennesker i en sårbar situasjon, som blir gitt steiner for brød – til blodpris.

Jeg reagerer sterkt av flere grunner.  For det første går det over stokk og stein med etikken her.  For det andre føler jeg, som tidligere aktiv kristen, et særlig «kall» til å advare høyt og tydelig.  Dessuten reagerer jeg som sørlending.  Pedersen driver sin virksomhet fra Vennesla, ei bygd jeg er glad i (jeg tilbragte ti år av mitt liv der), og Edvardsen var på et tidligere tidspunkt aktiv i en «trosmenighet» i min hjemby Arendal.  Jeg misliker at folk andre steder i landet skal få befestet sine fordommer om Sørlandet som det ekstreme «bibelbeltet».

Det er prisverdig at et stort mediehus som VG nå griper grundig fatt i denne motbydelige virksomheten!

[  https://www.vg.no/spesial/2018/mirakelpredikantene/kap1/ ]