Verdidebatt

Tanker om Drop-in-dåp

Vi stiller spørsmål ved konseptet Drop-in-dåp. Er dette det riktige for oss som kirke å jobbe for?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Arne Berge sokneprest Hinna menighet, Anita Skretting, kateket Gausel menighet, Kirsti Melangen, kateket Hinna menighet, Sigbjørn Rydland Jårvik, kapellan/barne- og ungdomsprest Hinna menighet og Øyvind Tjelle, sokneprest Gausel menighet

Som kirkelig ansatte hadde vi en spennende samling – dåpslunsj – på Sola Airport hotell for noen uker siden. Der var det mange gode tanker til oppmuntring og inspirasjon når det gjelder en av de store utfordringene for vår kirke: At barn og voksne skal bli døpt og kjenne at det å ha en tilhørighet til kirken er relevant.

Samtidig er vi noen som kjenner på litt urolige følelser knyttet til det som kalles drop-in-dåp. Konseptet kommer fra Sverige og er blitt gjennomført i flere menigheter også i Den norske kirke, f.eks Bogafjell for noen uker siden. Tanken er god, nemlig å senke terskelen og gjøre dåp tilgjengelig.

Vi har stor sans for å arbeide aktivt og konstruktivt for å få kontakt med foreldre som ikke har døpt barnet sitt, og til å invitere disse til kirke og dåp. Det kan være mange grunner til at dåp framstår som praktisk vanskelig. I tillegg til at begge foreldrene må være enig om at det er det rette, kan økonomi, konflikter innad i familien, sykdom og mange andre ting gjøre det vanskelig å se for seg å samle familien til dåpsselskap. Som kirke kan vi gjøre mye for å imøtekomme slike utfordringer. Vi kan invitere til egne dåpsgudstjenester, til å ha selskap i tilknytning til gudstjenesten i etterkant, til å tilrettelegge for familier som kan ha både fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer som gjør at de ikke klarer å komme til «vanlige» gudstjenester der det forrettes dåp. I Hinna menighet kontaktet vi i januar 2018 alle udøpte barn mellom 1-6 år der en eller begge foreldrene var medlemmer for å invitere til dåp. Vi fikk da ryddet opp i medlemslisten og registrert barn som faktisk var døpt, men ikke kommet med i medlemslisten. Det gjaldt særlig barn som var døpt i andre trossamfunn eller i utlandet. Vi opplevde også at to familier tok kontakt for å få barna sine døpt. Vi møtte foreldrene i forkant og hadde individuelle dåpssamtaler, og barna ble døpt en lørdag med påfølgende kake, saft og kaffe for familiene. En glad dag!

Vi vil likevel stille spørsmål med konseptet drop-in-dåp. Skal kirken invitere til dåpsgudstjenester der vi i forkant ikkevet hvem som kommer for å døpes etter en kort dåpssamtale? Hva om kun én forelder møter med barnet? Hvordan vet vi om foreldrene er enige, eller om den andre parten vet om hva som skjer? Hvilke juridiske regler gjelder her?

Hva gjør vi hvis en eller flere av våre nye voksne landsmenn, med bakgrunn i andre religioner, står på trappa og ønsker dåp? Tenker vi at en kjapp samtale er nok? Det er flere eksempler på at myndighetene ikke ville tro på at den døpte virkelig har konvertert til den kristne tro, til tross for at vedkommende er aktiv og kjent i sine lokale menighet over flere år. Hvis myndighetene betviler tro og tilhørighet hos en som er døpt og aktiv i slike tilfeller, hvordan vil en da vurdere dåpen til en person som er døpt i en drop-in-dåp?

Vi har tjeneste i menigheter der vi hvert år har dåp av ungdommer, og enkelte år også voksne. Det har vært viktig for oss å undervise og gi kunnskap om den dåpen de skal få del i, og vi setter derfor av tid til flere samlinger over en tidsperiode. Dermed er det tid til å tenke seg om, til å bli bekvem med det valget en gjør. Vi ønsker ikke at noen i etterkant av dåpen skal tenke at de ikke skjønte hva de gjorde. Vår erfaring er at både ungdommer og voksne da har en trygghet og stolthet over det å velge dåpen. Dette er også viktig i våre søsterkirker der misjon og det å nå unådde holdes høyt. De som skal døpes, må kjenne til hva dåp innebærer. Ingen kan forstå dåpen, men vi må gi den eller de som er ungdommer eller voksne, mulighet til å skjønne hva vi som kirke lærer om det fellesskapet en faktisk døpes inn i og blir en del av.

Spørsmålet vårt er derfor om Drop-in-dåp er det riktige for oss som kirke å jobbe for – og å fronte?

Trykket i Vårt land 19. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt