Iraks jøder

Helt siden år 597 før Kristus har det vært et jødisk samfunn i Irak. Opprettelsen av staten Israel førte til at så godt som alle jødene forlot landet. Derfor er det en viktig begivenhet at seierherren ved det irakiske valget, shia-lederen Muqtada al-Sadr, nå ønsker jøder velkommen tilbake til Irak.

Irak var et viktig sentrum for jødedommen i mange århundrer. Profetene Esekiel, Daniel, Esra, Jonas og Nahum har alle minnesmerker i landet. Særlig viktig var Irak i århundrene etter at romerne ødela tempelet i Jerusalem. Grunnlaget for moderne jødedom – Talmud – ble samlet der. Også under det muslimske styret spilte jøder en viktig rolle i samfunnet, og jøder var sentrale i formingen av det moderne Irak etter første verdenskrig.

Opprettelsen av staten Israel i 1948 førte til at irakiske myndigheter drev en aktiv anti-sionistisk kampanje som rammet jødene hardt. Samtidig ble jøder forbudt å reise til Israel. Israel organiserte da Operasjon Nehemja, som evakuerte de fleste jødene fra Irak. Siden da har landet bare hatt en ubetydelig jødisk minoritet.

Nå har altså al-Sadr aktivt ønsket jødene velkommen og sagt at de som flyktet, har en rett til å vende tilbake. Det gjelder riktig nok ikke jøder som har israelsk pass, fordi Irak fortsatt ikke anerkjenner Israel. Jødene må vise at deres lojalitet er til Irak dersom de skal vende tilbake, sier han.

Like fullt er dette et viktig signal i den muslimske verden, hvor anti-jødiske stemninger har vært omfattende i mange år. Det hilses derfor velkommen av representanter for jødiske organisasjoner i Europa, som håper det kan bidra til et endret klima.

For al-Sadr er åpningen for jødene en del av hans større program for et multi-religiøst Irak. Han har også sagt at han ønsker kristne og jesidier tilbake, og vil ha et Irak med rom for alle. Det gjenstår å se hvordan han kan gjennomføre dette i praksis. Særlig viktig er det om han kan gi sikkerhetsgarantier som minoritetene tror på.

Men etter alt det negative som har skjedd i Irak, er dette gledelige signaler.

Trykket i Vårt land 14. juni 2018