Abort og Verdier

I Vårt Land 5. juni har Line Konstali et innlegg om abort som fortjener noen kommentarer. Det er fint at hun presiserer at livet har verdi fra befruktningen og at vi må støtte og jobbe for dem som velger barnet i stedet for abort.

Likevel vil hun ikke røre abortloven. Hun har tvilt seg til et «Ja til abortstandpunkt» og hun hevder at «vi hjelper hverken kvinnene eller fostrene dersom vi står fast ved et antiabortstandpunkt». Dermed beskriver hun abortsaken som at den dreier seg om å velge mellom to ytterpunkter. Men etter min mening er det ikke det abortdebatten handler om – ihvertfall i liten grad i Norge. Den handler om fosteret skal ha rettigheter eller ikke.

I de mer enn 40 årene jeg har vært med i norsk og internasjonal abortdebatt har mitt standpunkt vært at det er i balansen mellom disse to ytterpunkter som Konstali skisserer den etiske reflekterte debatten må bevege seg. Kvinnens og fosterets rettigheter må veies mot hverandre. Abortdebatten på 1970-tallet var preget av dem som hevdet at å fjerne et foster er som å fjerne en blindtarm eller til og med en vorte. Det er mye av denne respektløse tankegangen som er blitt nedfelt i den norske abortloven hvor fosteret ikke har fått noe vern de første tolv uker. Sammen med abortlovens paragraf 2 C bidrar det til at vi har fått et samfunn som ikke effektivt kan hindre sortering eller abort av frisk tvilling.

Konstali påstår at det er takket være abortloven at aborttallene faller i Norge. Dette er en ubegrunnet påstand, og hun nevner ikke at en viktig grunn til fallende aborttall er introduksjonen av angrepillen, som mange vil betrakte som en abortpille. Men et viktig poeng som bør nevnes er at i Norge, i motsetning til mange andre land i vår del av verden, har vi opprettholdt en kontinuerlig debatt om abort, fosterets verdi, og bioteknologiske utfordringer. Og der er jeg sikker på at Konstali og jeg er enige: Fosterets viktigste vern er fosterets mor. Ja, nestekjærlighet er å støtte gravide i en vanskelig situasjon, og der sviktet og svikter fortsatt mange. Men at vi skal være takknemlige for at vi har en lov som først gir fosteret rettigheter etter 12 uker, blir for meg absurd hvis man samtidig mener at fosteret har verdi.

Trykket i Vårt land 11. juni 2018