Verdidebatt

Religionsfrykt skritt for skritt

I praksis driver en del rektorer ved offentlige skoler opplæring i intoleranse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi kan ikke bagatellisere den religionsfrykten som utøves på en del offentlige skoler. Det skjer skritt for skritt, og intoleransen skjules bak nøytralitetens falske slør. Stortingets håndtering kan bidra positivt, men er både utydelig og uforutsigbar så langt.

Alarmknappen. 

Det er på sin plass at Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) trykker på alarmknappen når stadig flere rektorer i den offentlige skole nekter kristne elever å samles til kristne møter eller bønn på sin egen skole. KrF foreslo i Stortinget utarbeiding av nasjonale retningslinjer som kan forebygge forbud mot religiøs elevaktivitet utenom undervisningen. Flertallet ville sette ned et utvalg for å «unngå usaklig forskjellsbehandling». Det er et utydelig svar.

Rektorenes streben etter å forby religiøs aktivitet på skolene, utenfor timene, skal altså være «nøytralitet». Hvilken undervurdering av elever og foreldre! Det er jo politisk korrekt, heldigvis, å undervise om toleranse, respekt og religionsfrihet. Teoretisk.

Opplæring i intoleranse. 

I praksis driver en del rektorer ved offentlige skoler opplæring i intoleranse. Dette er en offentlig sak. Religionsfrihet fungerer nemlig dårlig bare på papiret. Det må være høyt nok under taket til at man kan se en himmel.

Det er vel ikke utenkelig å tro at de aktuelle rektorene er blant de hardeste motstandere av friskoler generelt og kristne skoler spesielt. Da burde de vite at de bidrar til vår rekruttering.

Trykket i Vårt land 8. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt