Det synes som vi ikke har instinkter for moderne farer.

Men vi enset ikke farene på ferden til klimaendringene.

Det rareste er at i all iver ,nå som vi har kjørt oss fast og bremser og forsøker å rette opp,så fokuseres det ikke på skaden på mennesket.

Alle vet jo at mennesket er natur; grunnstoffene som virker i sin mangfoldighet av kjemiske kombinasjoner,som tannhjul som griper inn i hverandre.

De som hadde instinkter og forstand og skjønte at å stikke kjepper i hjulene i den kjemiske fabrikken,som vi mennesker er, ble ikke hørt. Ikke vitenskapeligbevist har vært trylleordet mot dem.

Hvordan forholder du deg til omsorgen for din egen kropp i virvaret av kjemisk forstyrrelse av det opprinnelige skaperverket som du er?

Makter du å tenke på,at kanskje lidelsen og sykdommen du sliter med kanskje har sin årsak i unaturen du er som boltet fast til,og at veien til helbredelse er å omvende seg,hvis det ikke er for sent.