Johan Velten

6

Spørsmål til Harald Kronstad, BCC

Jeg har hørt om din fine innsats for å få slutt på deler av den skadelige oppdrager-praksis som har preget Smiths Venner. Når du nå inviterer de som bærer på vonde opplevelser til å ta kontakt, hvordan er det å forstå? Har du "fullmakt" fra dagens toppleder til å gjøre noe overfor de hundrevis eller tusenvis av personer den kritikkverdige forkynnelsen og lederpraksisen har gått ut over?

Publisert: 30. mai 2018

Dette er en kommentar til det du siteres på i VL 28. mai. 


Personlig synes jeg det er skjemmende at du slutter deg til den etablerte praksis med fordreining av historien og «løsningsforslag» som mange vil lese som tomme ord. Jeg ser at det for tiden er hektisk aktivitet for å bedre omdømmet til BCC. Det ville nok vært mer effektivt med åpen og ærlig informasjon enn bortforklaringer, hvilket ser ut til å være BCCs mediestrategi.

Det første jeg reagerer på er at du legger skylda for den usunne barneoppdragelsen på noe du kaller «ulønnede tillitspersoner» som ikke har vært i samsvar med det man har bygget på siden Johan Oscar Smiths tid. Jeg forstår ikke hva lønn har med denne saken å gjøre. At dagens ledere hover inn helt andre summer på sin religiøse virksomhet enn hva tidligere ledere gjorde, er det et fremskritt? Betyr det at det er blitt en bedre organisasjon?

Det du skriver om «uorganiserte venneflokker uten administrasjon eller ansatte" er ren historieforfalskning. Smiths Venner har vært knallsterkt organisert og administrert, helt siden den spede begynnelse. Men det har vært organisert som et enevelde med teokratiske overtoner, og styringsrekken har vært slik:

1. Johan Oscar Smith var fra starten, rundt 1910 og frem til sin død i 1944 eneveldig leder. Han "eide" både sannheten og menigheten, selv om han offisielt mislikte navnet Smiths Venner. Derimot sa han om selv, uten blygsel, at han var "ansatt av Gud". Han var opphavsmannen til den merkelige kollektive selvforståelsen, at de var den eneste sanne menighet og derfor konsekvent omtalte seg som Menigheten. En selvforståelse som BCC i dag gjør så godt man kan for å tone ned i det offentlige rom – men ikke nødvendigvis internt.


2. Elias Aslaksen, som var JOS’ nærmeste medspiller, overtok før hans død og var eneveldig leder resten av sin levetid. Han var forfatter av Smiths Venner egen "lovsamling" - Livets Ånds Lover utgitt i 1939, hvor mye av den kritikkverdige praksis er penslet ut med en detaljrikdom det ikke er mulig å misforstå.


3. Sigur Bratlie, som ble JOS’ «svigersønn» etter hans død, skrev i 1939 boken Bruden og Skjøgen som nærmest må ses som en sammenhengende fornærmelse av alle andre kristne forsamlinger. Han styrte forsamlingen eneveldig frem til han ble senil og han overlot personlig stafettpinnen til sin kones nevø, Kåre Johan Smith.


4. Kåre Johan Smith, JOS’ sønnesønn, satte ny rekord i eneveldig styring og utrenskning av alle som hadde kritiske synspunkter på lederskapet. Litterært eller åndelig har han ikke gjort seg særlig bemerket, ut over selvbiografien han utga i 2004. En bok som han, helt i bestefarens ånd, i all beskjedenhet ga tittelen Hyrde og profet. Det er innen pengeinnsamling og eiendomsutvikling at Kåre Johan Smith gjør seg bemerket. Under hans ledelse er Smiths Venner omvandlet fra et åndelig fellesskap til et eiendomsselskap. At det nå er blitt ca. 460 selskaper under paraplyen BCC betyr ikke at det er blitt et bedre organisert trossamfunn.

Du forklarer at de som sto for den usunne forkynnelsen forlot forsamlingen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er feil. Ingen av de som forlot forsamlingen eller ble kastet ut hadde noen særlig makt i forsamlingen. Det var Sigurd Bratlie som eneveldig styrte forsamlingen, frem til Kåre Smith ved hjelp av en såkalt vekkelse klarte å tilrane seg makten rundt 1992. Det var alle de tidligere lederne som var opphavsmenn til en usunn forkynnelse og praksis som har ført til at hundrevis – kanskje tusenvis – av personer er påført varig mén av oppveksten i Smiths Venner.

Jeg velger å utfordre deg konkret på invitasjonen om at alle som har behov for å snakke om sine opplevelser og oppveksten i Smiths Venner er velkommen til å ta kontakt, enten med BCC sentralt eller med den lokale menigheten. Dette er helt nye toner, og jeg er usikker på om du har ryggdekning hos dagens toppleder for denne invitasjonen. Jeg har dokumenterte utsagn fra ham om at medlemmene ikke skal ha noen omgang med personer som har kritiske synspunkter på forsamlingen - og det er vel nettopp dette det handler om? De som er krenket har selvfølgelig kritiske synspunkter – og disse inviterer du altså nå til å ta kontakt?

Som nevnt innledningsvis synes jeg du fortjener anerkjennelse for dine initiativ for å gi barna i Smiths Venner en mindre skadelig oppvekst. Problemet er imidlertid at krenkelsene av tidligere medlemmer fortsetter med uforminsket styrke.  De omtales med forskjellige ukvemsord og nektes adgang til BCCs sammenkomster, til og med i nære slektningers begravelser. Sett i lys av dette blir det merkelig at man nå forsøker med en "tilnærming" til andre kristne miljøer. Hva med å starte med en tilnærming til dem som er ekskludert?

I mars 2001 tok jeg et konkret initiativ overfor daværende styreleder i BCC, Sigurd Johan Bratlie, med forslag om et forsoningsmøte med dem som var blitt kastet ut og krenket på det groveste. Han likte ikke forslaget. Har du mot og autoritet til å ta initiativ til et slikt møte? Det ville å så fall være en så respektabel handling at den alene kunne gitt BCCs renommé i det offentlige rom et massivt løft. Desinformasjon og historieforfalskning er kontra-produktivt for omdømmet.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Skuffende reaksjon fra BCC

Publisert nesten 3 år siden

Harald Kronstads reaksjon er rett og slett skuffende.

Hvilken mangel på ansvarsfølelse. Hvor langt står man tilbake for en gruppering som DELK, som med deres handling er milevis foran BCC. I flere tiår har de forskjellige ledere i Smits Venner, lokalt, nasjonalt og på verdensbasis, forkynt mye av det som DELK nå beklager.

Det lå i de årene innebygget i forkynnelsen i BCC, det var retningslinjer og det ble kultur. En kultur som var denne menighetens særpreg i mange år. Å avvise dette nå som en handling gjort av enkeltpersoner i en "uorganisert venneflokk" på den tiden, og av personer som etter hvert gikk ut fra denne menighet, er benektelse av en virkelighet og en kniv i ryggen på datidens ledere. Ledere som dessuten lovpriset seg selv og menigheten for sine ubetalte forstandere uten medlemsadministrasjon!

Men hva er alternativet? Er BCC redd for et oppgjør? Vil de heller dysse sin historie ned så godt de kan og håpe på at det gir bedre effekt enn å erkjenne og rydde opp?

5 liker  
Kommentar #2

Kari Corneliussen

0 innlegg  16 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Det er meget skuffende at Harald Kronstad kjører samme linjen ut med å skuffle sannheten under teppe. Men han har gjerne ikke noe valg. Fordi ellers vil det bli åpenbart at brødre før ham, er løynere. 

Det har jo vært brødre som har uttalt seg offentlig før, der de benekter at tukt, forbud mot prevansjon og kleskoder har vært en del av forkynnelsen/kulturen i menigheten.

Det som jeg tenker sier seg selv, når Harald Kronstad måtte reise rundt med foredrag om voldfri barneoppdragelse, for å få snudd på den massive forståelsen av riset i oppdragelse under stor motstand fra foreldre, er at det har vært en felles forståelse og tolkning av Guds ord i favør til fysisk avstraffelse. Det har sikkert vært noen som allerede denngang vegret seg for å slå barna, men det var vel helst unntak en regelen.

5 liker  
Kommentar #3

Bernt Evensen

0 innlegg  24 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Sitat: "... er benektelse av en virkelighet .."

Som en som er vokst opp i BCC, opplever jeg det slik at dersom det er noe Harald Kronstad benekter med sine uttalelser, så er det den virkeligheten endel BCC-kritikere - bl.a. du og Johan Velten - ønsker å framstille. 

Ting som ikke passer inn i det bildet dere to ønsker å tegne av BCC, holder dere tydeligvis vekke fra beskrivelsene deres. Dermed blir bildet forvrengt og i mange tilfeller direkte løgnaktig. For folk som kjenner virkeligheten i BCC - enten de er medlemmer eller ikke - ville Kronstad ha mistet sin troverdighet om han hadde kommet slik forvrengt kritikk i møte og anerkjent det som sannhet.

Kommentar #4

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Ja, benektelse

Publisert nesten 3 år siden

Harald Kronstad sier:

"ulønnede tillitspersoner har forfektet en praksis og forkynnelse eksempelvis i forbindelse med barneoppdragelse og leveregler"

Det er sikkert korrekt

men så legger han til:

"som ikke er i tråd med det BCC har bygget sin basis på siden ­Johan Oscar Smiths tid"

Da stemmer det ikke lenger. Tukt av barn er jo forkynt fra talerstolen, likeledes barneoppdragelse og leveregler. Forkynt av eldstebrødre.

Men disse eldstebrødre var jo ulønnende tillitspersoner. Hva nå det har med saken å gjøre. Dermed blir den første delen av Kronstads setning korrekt. Men likevel gir det et feil bilde...

Når man har dét i bakhodet og leser setningen til Harald Kronstad, så kan man vel ikke si annet enn at det han sier er feil?

Barneoppdragelse hvor foreldre slår barna og strenge leveregler har jo Smiths Venner vært kjent for. Det har vært deres varemerke. Dessverre.


5 liker  
Kommentar #5

Bernt Evensen

0 innlegg  24 kommentarer

Igjen

Publisert nesten 3 år siden

tror jeg vi er tilbake til at dine uttalelser reflekterer det bildet du ønsker å tegne av virkeligheten.

Jeg vet veldig godt hva fysisk tukt er, for jeg fikk det sjøl i oppveksten på sytti- og åttitallet. Det var såpass vondt at jeg ville ha lagt merke til om det hadde blitt forkynt at foreldre skulle slå barna sine som en del av oppdragelsen. Den eneste forkynnelsen jeg kan huske av slikt på BCCs stevner, ble utført av en taler i Oslo-menigheten som heldigvis forsvant fra BCC i starten av nittitallet. Han var allment kjent i BCC som ekstrem på feltet. Fra min lokalmenighet kan jeg ikke huske noen forkynnelse av fysisk tukt.

Men ja, det var endel foreldre som ga barna fysisk tukt, og det var endel som ikke gjorde det. Vi barna visste at barneoppdragelsen varierte fra hjem til hjem og at det var opptil foreldrene selv hvilke virkemidler de valgte. Input fra venner utenfor BCC indikerer imidlertid at fysisk tukt ikke hadde stort større omfang i BCC enn i samfunnet ellers på den tiden jeg vokste opp.

Kommentar #6

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Hukommelsen må friskes opp

Publisert nesten 3 år siden

Det er kanskje på tide å friske opp hukommelsen til lederne i BCC.

At du ikke husker, og ikke har hørt det, kan jeg forstå. Men Harald Kronstad og flere i ledelsen i dag har hørt det. Fra talerstolen på Brunstad. Og andre steder. Fra eldstebrødre. Fra de som satt på første rad og som hadde ansvar.

Sannheten om det kommer nok frem etterhvert. Skulle ikke forundre meg om det dukket opp en tale fra for eksempel Sigurd Bratlie fra Brunstad hvor han snakker om å slå barna som en del av barneoppdragelsen. Vi får se.

5 liker  
Kommentar #7

Kari Corneliussen

0 innlegg  16 kommentarer

Ønsketenknig

Publisert nesten 3 år siden

Bernt, jeg kaller det ønsketenkning det du driver med. 

Både Tombre, David Nielsen, Aslaksen og Flere var forkjempere av fysisk avstraffelse. Det er ingen som har tydelig og klart tatt avstand og beklaget det forkvaklede synet. Jeg synes det er høyst bekymringsverdig at dette benektes.

Kanskje det er et så ømfintlig tema at mange skjemmes, det er ikke vanskelig å forstå. Men i dag høyt aktede brødre har lukket både øyer og ører, når de har vist om massiv vold mot barn i guds navn. 

Selveste border Arild Tombre forsynte far min med pisk, når den var brukt flittig og det trenktes en ny. Vet ikke helt hvor den ble kjøpt i frankrike, men tror nesten du må inn i en sexshop for å få kjøpt en sånn lærreim pisk, vi ble riset med. 

 Så det er en hån mot alle som har riset og ble riset, at det benektes sammenheng med forkynnelsen.

4 liker  
Kommentar #8

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Fikk plass

Publisert nesten 3 år siden

Stemmer det Kari, forkynnelsen om ris av barn var forankret på høyeste hold. Det er vel derfor disse spesialister og tuktemestere som "broderen fra Oslo", som Bernt viser til, kunne holde på og fikk plass. Det var ikke denne broderens eget påfunn.

OK det er noen tiår siden. Oppskrift mot benektelse er informasjon. Så da får vi vel informere da.

5 liker  
Kommentar #9

Daniel Gantenbein

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Siden du Bernt har vokst opp i BCC og fått tukt så hardt at du ikke glemmer det lurer jeg på hvorfor en foresatt i BCC tukte deg så hardt når det ikke ble talt om i BCC? Var det noe ondskap han fant på selv mens han selv var medlem i et kristent fellesskap og hørte det gode budskapet? 

6 liker  
Kommentar #10

Inger Marie Johnsen Aralt

2 innlegg  15 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Dette ble forkynt fra høyeste hold i Smiths venner både på 70 og 80 tallet. Men etter forbudet mot å slå barn på 70 tallet, ble det sagt at det ikke skulle snakkes så høyt om det. Men det var fremdeles forkynnelsen!!!! Utrolig at noen kunne ha et så forkvaklet menneskesyn langt opp på 80 og 90 tallet!! Har hørt ledende brødre rise sine egne barn, når jeg har vært barnevakt! Og de skrikene sitter i hukommelsen min enda som et forferdelig og traumatisk minne!! Så slutt med historieforfalskningen BCC og si unnskyld! 

6 liker  
Kommentar #11

Christin Skaare

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Bernt, , jeg opplevde flere små barn som fikk ris på do, og det var på førsten av 90 tallet fordi de ikke satt stille på møte. Tenkt ris for å oppføre seg som barn flest. De er ikke skapt for å sitte stille i to timer. Husker jeg syntes det var helt forferdelig.   Og på slutten av 80 tallet var det en ungdomsleder som gav  barna sine ris.  

6 liker  
Kommentar #12

Kirsten Stensland

0 innlegg  14 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Eg e glad for at noen fortsetter arbeidet med å påpeke hva som trengs for å gjenopprette det som har påført så mange store lidelser. Mulig en ikke den gang var klar over hvor allvorlig det var å slå barn, men nå har en kunnskap. Tuktens ris skal drive dårskap ut av den unges hjerte. Det hørte eg på møte. 

Tenk på hvor godt det hadde vært å være med å helbrede det som gikk galt isteden for å fornekte det.

En innrømmelse og beklagelse vil helbrede, fornektelse e igrunnen ikke den forkynnelsen eg huske.


3 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere