Verdidebatt

Skole for å mestre livet

Fattige og marginaliserte grupper trenger en utdanning der de ikke bare er frigjort fra tidligere koloniers undertrykking. Ofte kan undertrykkingen skyldes forhold i landets interne politikk og kultur.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Kristine Sødal Generalsekretær, Strømmestiftelsen og  Titus Tenga Internasjonal leder, Strømmestiftelsen.

Anders Breidlid kommer med noen viktige presiseringer i sitt innlegg «Mørke skyer i horisonten» (Vårt Land 22. mai), og vi er enig i at debatten om den lave kvaliteten i utdanning er viktig.

I likhet med Breidlid mener vi også at det er viktig at de tidligere koloniene får definere sin egen utdanning, og at utdanning, som andre samfunnsfelt ikke nødvendigvis er tjent med å følge et vestlig mønster alle steder i verden. Breidlid mener «mental kolonisering» er et utbredt problem.

Vi og mange som jobber med utvikling vil være enig i at Verdensbanken, ikke minst gjennom strukturtilpasningen, har mer eller mindre presset fattige land inn i mønstre de i realiteten ikke selv har valgt. Det er imidlertid mange krefter som undertrykker, og ikke bare tidligere kolonimakter og Verdensbanken de fattige skal frigjøre sin tanke fra. Det blir derfor litt for enkelt når Breidlid kun retter skytset mot det globale Nord.

Det ideologiske hegemoniet. 

Når vi jobber med daliter i Nepal, er det høyere kaster heller enn tidligere kolonimakter som sitter med det ideologiske hegemoniet, og det er systemet og tanken om at mennesker er født til «en rettferdig ulikhet» som må utfordres. Kasteløse må frigjøres fra tanken om at de selv er mindre verdt, slik at de kan definere virkeligheten og det gode liv fra sitt ståsted. Samtidig må man utfordre høykastene og vise at det går greit å spise sammen og hente vann fra den samme brønnen.

I andre land og kulturer er det helt andre årsaker og kontekster for undertrykking og fattigdom. Anders Breidlid har trukket fram Sør-Afrika, som jo også har sin spesielle historie med arven fra apartheid som fortsatt preget landet økonomisk, sosialt og kulturelt.

Det er svært viktig å sette mennesker som er ofre for «mental undertrykking» i stand til å forstå sin situasjon på egne premisser. Den brasilianske pedagogen Paolo Freire med sin «undertryktes pedagogikk» har hatt stor innflytelse i utdanningsprogrammer i Sør. Freire er også kritisert, men med hans teorier i bunn har vi sammen med lokale partnere utviklet livsmestringsprogrammer som har skapt store endringer for ungdom.

Kasteløse kvinner. 

Gjennom Operasjon Dagsverk-programmene våre i Nepal og Bangladesh har blant annet over 50.000 barneekteskap blitt forhindret. Ved lokalvalgene i Nepal i fjor ble mange unge kasteløse kvinner fra disse kursene også valgt inn i kommunestyrene, også med stemmer fra de høyere kastene. Nøkkelen til suksessen er nettopp det Breidlid framhever: Ungdommene har selv fått definere sin virkelighet, de største utfordringene i livet sitt, og hvordan ungdommene sammen kan møte disse.

Programmet ble utviklet lokalt i Bangladesh. Siden er det tatt til andre land og tilpasset kultur og kontekst. Felles er at pedagogikken er dialogbasert, og ungdommene selv i stor grad definerer agendaen, og ikke minst finner sine løsninger. Det ettårige kurset er for ungdom som har falt utenfor skolen, men det er interessant å se at ungdom som går på skolen flere steder etterspør det de lærer på livsmestringskursene. I Nepal har enkelte skoler latt ungdommene fra våre kurs ha faste økter, og vi ser lignende interesse også i andre land. Som en rektor påpekte: «Vi ser en tydelig bedring av elevenes kommunikasjon og deltakelse i undervisningen. Livsmestring er ikke på pensum, men noe vi trenger i skolen.»

Strømmestiftelsen tror på en pedagogikk som gir undertrykte muligheten til selv å definere hva som er viktigst, hvilke utfordringer som er størst og hvordan disse skal løses. Våre egne gode erfaringer med livsmestringskurs gir oss tro på at dette også kan være en vei å gå for den offentlige skolen i landene vi jobber.

Implementeres. 

Vi ønsker derfor i enda større grad å jobbe for at dialogbasert livsmestring får sin plass i nasjonale læreplaner og implementeres i offentlig skole. Poenget er å bringe en pedagogikk som åpner for kritisk tankegang og løsninger som skapes på grasrotnivå inn i skolen.

Dette er noe vi gjerne tar en dialog med Breidlid og de akademiske miljøer så vel som Norad om. Vi tror dette på sikt også kan skape endringer i utdanningssystemer som i dag i for stor grad er preget av puggeskolen og eliters tankesett og interesser. For når stadig flere ferdigutdannede behersker kritisk tenking og konstruktiv problemløsning gjennom dialog, er også sjansene større for at de samme landene selv kan finne sin egen vei for utdanningssystemet.

Trykket Vårt land 28. mai 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt