Roald Øye
Venstrevridde journalister og reportere i ulike internasjonale medier, i NewYork Times, i Washington Post og i Haaretz i Jerusalem har liten eller ingen påvirkning på den israelske opinionen. Den har gjennomskuet de grovt fordreide bilder i nyhetssendingene fra Gaza. Det er heldigvis folket, landets velgere, og ikke mediene, som bestemmer Israels fremtid.
Begivenhetene i Gaza driver velgerne lenger og lenger vekk fra de posisjoner som Jerusalem Street og likesinnede fredsforkjempere på den politiske venstresiden, arbeider for.
Det er ikke Israels «duer» som nå har blitt «hauker». Det er Israels velgere, landets jødiske og arabiske borgere, som i lang tid har foretrukket nasjonalistiske kandidater fremfor deres ettergivende rivaler på den politiske venstreside. Siden Golda Meir gikk av i 1977, er det paradoksalt nok 4 ikke-Likud-kandidater, som har blitt valgt til statsministre i Israel, Yitzhak Rabin, Ehud Barak, Ehud Olmert, Ariel Sharon, og de kjempet alle for partiprogrammer, som gikk imot opprettelse av en palestinsk stat. Det gjør også det store flertall av dagens israelere.Verdenssamfunnet derimot holder fremdeles fast ved at det er eneste farbare vei fremover.
Benjamin Netanyahu har etter 1996 periodevis sittet på gjerdet i dette spørsmålet, men nå har han falt ned på flertallets side. Det er fremdeles mange israelske “middelhavsfarere” som i teorien kunne tenke seg å stemme både på høyresidens og venstresidens partier, men nyhetssendingene fra Gaza driver dem nå over til den nasjonalistiske siden, der Benjamin Netanyahu og de andre statsministerkandidatene, Gideon Sa'ar og Naftali Bennett allerede befinner seg.
Grunnen til dette skiftet i israelsk opinion er at debatten om Gazas fremtid bare har foregått på det teoretiske plan. Israelsk venstreside, oppmuntret av den amerikansk-jødiske liberale venstreside og USAs presidenter, hevdet at hvis Israel trakk seg ut av Gaza, ville palestinerne leve i fred med den jødiske stat. Noen israelere trodde på løgnen.
Høyresiden i Israel forutså riktignok at hvis de evakuerte Gaza og palestinerne likevel fortsatte å angripe Israel, ville det internasjonale samfunn, representert ved FN og EU, finne utveier til å unnskylde og rettferdiggjøre angrepene. Krigshelten Ariel Sharon trodde ikke på en slik negativ politisk utgang, og beordret derfor tvangsevakuering av 10.000 israelere ut av Gaza. Det mener mange har vært det største politiske feilgrepet i Israels moderne historie frem til i dag.
Verden har opplevd hvordan det gikk både med ham og med evakueringen. Takket være statlige overvåkings- og private videokameraer ser og hører nå israelske velgere på nyhetssendinger i beste sendetid at The Washington Post og New York Times kaller brannbombe-kastende palestinere for fredelige demonstranter, og Haaretz og J Street anklager israelske soldater for å være trigger-happy og for å mishandle uskyldige demonstranter. Løgnene blir ikke lenger trodd på i Israel. Bare Palestina-venner tror på løgnene.
Israelske borgere, landets velgere, kan i disse dager se sannheten med egne øyne: at palestinere kaster Molotov cocktails, at de sender brennende gummihjul for å sette fyr på israelske kornåkre, at de forsøker å rive ned sikkerhetsgjerdet, og at de ser og hører akkurat som det ble dem forutsagt, hvordan venstresiden unnskylder, rasjonaliserer og rettferdiggjør brannbombene. De ser klarere enn noen sinne at uansett hvor ekstremt og voldelig palestinerne går frem, vil den internasjonale venstreside forsvare dem. Uansett hvor mange innrømmelser Israel kommer med, vil palestinerne kreve mer, tiljublet av amerikanske og israelske venstreside-aktivister. Ja, av noen på høyresiden i Norge også.
“Verden”, både sekulære og mange kristne, vil delta i koret som synger anti-israelske sanger, som f.eks “From the river to the sea, Palestine vil be free”. Vi andre må utholde svartmalingen av Israel inntil videre. Den som ler sist, ler best. Vi gleder oss til å oppleve valgnatten om noen få måneder da israelske velgere har avgitt sin stemme i valget til Knesset. Folkets stemmegiving vil være basert på den virkelighet som har blitt åpenbart fremfor deres øyne i mai-dagene 2018, en virkelighet med vedvarende palestinsk hat og ekstremisme som internasjonale medier, også norske, forgjeves har forsøkt å skjule.
Maidagene er ikke over, og mye dramatisk kan ennå skje, før og etter 14-15. mai, da “The march of return” trolig vil nå sitt klimaks i voldsutgydelse.
Palestina-arabere på “Vestbredden”, og deres israelske sympatisører i Eretz Israel, har nå bestemt at de også vil være med på denne marsjen, og vil forsøk å rive ned muren/gjerdet som skiller folkene som bor på bgge sider av den grønne linje. IDF er satt i høyeste beredsskap, men ingen vet hvilke virkmidler hæren (IDF) vil ta i buk hvis det blir gjort forsøk på å bryte ned sikkerhetsgjerdet. Et blodbad ser ut til å være ønsket av Hamas og PLO.
Og verdenssamfunnet, FN og EU, vil fordømme dem som forsvarer seg, samtidig som israelerne feirer sin selvstendighetsdag, 14. mai. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har hittil “tutet med de andre ulvene” i EU når det gjelder USAs annullering av atomvåpenavtalen med Iran, og vil sikkert også gjøre det når flyttingen av den amerikanske ambassaden til Israels hovedstad, Jerusalem, finner sted i slutten av måneden.
To-stats løsningen holder hun også krampaktig fast ved sammen med tidligere storheter, som Carl Bildt og Barak Obama.
"It is not hard to make the case for Jerusalem as the eternal capital of the Jewish people. There is proof in every area: Biblical, historical, archaeological, even legally, if you want to go that route. The problem is that no one cares about facts and truth when it comes to Israel. People ignore all relevant information if it goes against their lies," skriver Jay Sekulow i en nylig utkommet bok av ham. Les og lytt til hva han sier om Jerusalem i lenken i innledningen.
Jeg har presentert ham i to tidligere kommentarer, i #1137 og i #1146, og folk kan si hvor mye stygt om president Trump som de vil, men ingen kan benekte at han har omgitt seg med Israels-vennlige rådgivere, .som veier opp for noen .av hans dårlige karaktertrekk. Regissøren kan heldigvis bruke alle slags mennesker i gjennomføringen av sin storslagne plan.
Jay Sekulow er en av presidentens statsadvokater og leder for "The American Center for Law and Justice". I motsetning til eks-president Obama får president Trump informasjon fra ham og andre i adminstrasjonen som ikke er infisert av palestinsk løgnpropaganda i samme grad som hans forløpere. Det utgjør en stor forskjell og forklarer den nye amerikanske Midtøsten-politikkken.
Det lover godt for Trumps fredsplan som er ventet fremlagt om kort tid
. Stormløpet er altså ikke der ute i verden, men hos Øye, som påpekt så mang en gang tidligere. Øyes forvirring har grepet om seg, og det er tydelig basert på kun frykt uten realiteter i bunnen. Hvis Israel klarer å etablere hva vi kan kalle en normativt god holdning overfor Palestina vil det samme skje hos palestinerne, til og med basert på den våpenhvilen som Liebermann ikke kan leve med, hvor respekten for begge land vil stige for en gang å bli like normal som mellom Norge og Sverige. En slik utvikling må være forbilledlig for alle land, og det er bare å hive seg på for å nå dette, så vil antagonismen forsvinne kanskje selv i Iran!
Øyes stormløp er dødt og maktesløst nå som for et halvt år siden. Det var aldri der, og med godt politisk håndverk på begge sider vil det aldri oppstå.
Dette utdraget av en kommentar er skrevet av Njål Kristiansen midtveis på tråden, Den glemte jeg å besvare på grunn av strevet med å finne "Palestina" på kartet.
Det er ellers en godbit, som jeg håper mange vil smake på. Kristiansen må være litt blåøyd og godtroende når han tror det går an for Israel i 2018 å "etablere en normativ god holdning overfor Palestina", slik Norge gjorde overfor Sverige i 1905, og som har vart frem til i dag,
Han burde umiddelbart ha blitt utnevnt til fredsmekler i Midtøsten, hvis det hadde vært så enkelt å skape et godt forhandlingsklima mellom partene, Mye mer kunne ha vært sagt om naiviteten, men tråden er lang nok som den er.
Men du har allerede svart i og med at du skriver at det ikke er mennesker som bestemmer hvor lenge "stormløpet mot Israel" skal vare.
Hvem andre enn Gud, han som gir oss profetiene, har regien?
Skinnuenig? Da er vi jo enige.
Poenget mitt er at vi må holde fast ved premissene for debatten.
Hvis "stormløpet mot Israel" er i Guds regi, bør vi tenke oss nøye om før vi hever vår moralske pekefinger mot dem som har fått tildelt en mindre attraktiv rolle.
Vår moralske pekefinger er det ikke ofte vi har grunn til å heve. Det måtte være i en oppdragersituasjon som forelder eller lærer.
I stedet for å reise en moralsk pekefinger mot meningsmotstandere har jeg noen ganger spurt meg selv ome bare jeg kan ha rett i min oppfatning, når så mange fornuftige og presumptivt kunnskapsrike personer er dypt uenig med meg i de sentrale spørsmål som har vært fremme på denne tråden. I slike stunder tror jeg ikke jeg har hatt lyst til å ta frem pekefingeren overfor noen.
Men, fristelsen til å gjøre det har jeg følt på når kunnskapsløsheten, etter min mening, har vært for åpenbar på den andre siden. Det kan nok være at noen vil påstå at jeg har brukt metoden noen ganger Det beklager jeg. Jeg vet det er umulig å sitte inne med hele sannheten i mange spørsmål.
Likevel: Kunnskapsmengden er ulikt fordelt i noen spørsmål..
Hvem har forresten fått tildelt en mindre attraktiv rolle, Gjermund Frøland,?
Airbnb, Hitler, palestinere flest, og alle andre som er plassert på feil side i den "kampen" Gud har funnet det nødvendig at israelerne skal gjennomgå på veien mot sin egen stat.
De trenger anerkjennelse for innsatsen mener du?
Om et palestinsk barn blir født inn i en arabisk familie eller inn i en jødisk familie, har lite med innsats å gjøre.
Barnet vil, ut fra den kulturen og religionen det er født inn i, være på den ene eller den andre siden i den store Guds plan som heter "Stormløpet mot Israel".
Noen som har funnet ut hvor episenteret for dette såkalte stormløpet befinner seg nå? Jeg følger bare sånn halvveis med siden det er blitt er blitt omtrent like langdryg som den stormen som aldri gir seg på en av naboplanetene... :-)
Om et palestinsk barn blir født inn i en arabisk familie eller inn i en jødisk familie, har lite med innsats å gjøre.
Barnet vil, ut fra den kulturen og religionen det er født inn i, være på den ene eller den andre siden i den store Guds plan som heter "Stormløpet mot Israel".
Det er stor risiko å velge foreldre, man kan havne på feil side. Det finnes også de barn som havner på/velger feil side, selv om de er født på den riktige siden. Det du mener egentlig er at alle skal bli født på den riktige siden? Hvordan skal det skje i praksis?
Da ville jo hele det profeterte stormløpet mot Israel falle i fisk.
Tenk deg at Kanaan ikke var befolket fra før av. Da ville Josva (boken) blitt en blodfattig beretning.
Nå var det jo ikke slik. Kanaan var jo befolket av et fryktinngytende folk, som ofret spebarn ved å svi dem ihjel. Han lot dem jo få holde på med det i flere hundre år. Etter at Israel mislykkes å innta landet første gang, lot Han kanaanittene holde på med barnofringer i 40 år, mens Israel ble renset for den generasjonen som mislykkes i å innta Kanaan første gang.
Nå for tiden sender man barn inn med bomber på magen, og sprenger dem av i nærheten av folk. Stormløp er det vel muligens ikke, drapsbølger kanskje?
Det israelske politiet vil tiltale Netanyahu for økonomiske misligheter, det ser ut som de også er en del av stormløpet.
Det må ha sin årsak tilbake til Noahs tid? Det begynner her: 1 Mos 9,18-28 (>Matt 24,37)
- All the world's a stage
And all the men and women merely players
Alle kunne kjent Jesus, alle kunne vært Guds utvalgte folk, og alle kunne vært snille og greie.
Men profetiene har prioritet.
- Go ahead, punk! Make my day!
Det er ikke profetier du beskriver det som, men skjebnetro. Profetier er noe langt annet, hverken spådommer eller forutbestemmelser. Det er forutsigelser, men det har jo jeg sagt deg tidligere.
Det må ha sin årsak tilbake til Noahs tid? Det begynner her: 1 Mos 9,18-28 (>Matt 24,37)
Forsåvidt, og resultatet er oss.
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Profeti&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge
- All the world's a stage
And all the men and women merely players
Alle kunne kjent Jesus, alle kunne vært Guds utvalgte folk, og alle kunne vært snille og greie.
Men forutsigelsene har prioritet.
- Go ahead, punk! Make my day!
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Profeti&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge
Profeti=forutsigelse
Spådom=gjetting
Forutbestemmelse=determinisme, typiske feilslutninger når man ikke bruker den bibelske terminologien riktig.
Profetien ender med at Kristus kommer tilbake og gjør slutt på all krigføring. De som forstår det kan samle olje på lampene. De som ikke gjør det vil ikke være opplyst nok til å se sannheten.
Det kan ta 4 dager, 4 år, eller 40 år. 4 år er mer sannsynlig enn 40.
Olje=helbredende salve, overført betydning=sannhet.
Kommentaren har relevans her:
Publisert 1 dag siden av Jostein Sandsmark på tråden til Greta Aune Jotun.
Det synest som om Roald Øyes "Stormløpet mot Israel ..." er avslutta. Eg var i ferd med å skriva ein kommentar, men innlegget er nå borte. Men det eg vil ytra har relevans for denne tråden også.
Erling Rimehaug har i Vårt Land (30.11.) eit stort oppslag med tittelen:
"Håpsreise i håpløshetens land" - i samband med hans adventsreiser frå Nasaret til Betlehem.
Han stiller sjølv diagnosen: "Håpet om en rettferdig fred fikk dødsstøtet da Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Israelske bosettinger spiser seg stadig mer av landområdene. Gjerde og mur stenger dem inne, sjekkpunkter gjør det vanskelig og tidskrevende å ferdes . Økonominen går i stå..."
Men det er ikkje vanskeleg å imøtegå alle desse propagandafrasene og avvisa dei. Det har også grundig vorte gjort fleirfaldige gonger, men det ser ikkje ut til at somme - som avgjort skulle vita betre - vil gje slepp på desse antijødiske utsegnene.
På reisa er han innom fleire palestina-arabarar og spør dei kva håp dei har for framtida. Ingen listar opp desse tilhøva som han anfører som hinder for fred og eit godt liv. Dei nemner forhold som godt kan levast ut og sameinast med det styret som israelarane utøver i dag. Det er Rimehaug som støttar opp om dei usanne vilkåra for fred og sameksistens - for alle partar - i heile Jødeland!
Og Rimehaug kunne ha samsnakka med dei om at: Så snart leiarane deira ville etterleva Oslo-avtalen med å erkjenna jødane sin fulle eigedomsrett og jurisdiksjon av Judea-Samaria, - og vidare i samsvar med Oslo: - stansa all intern negativ propaganda som berre aukar misnøya, oppvigleriet og terroren, - ville freden senka seg over landet på timen!
Vidare kunne Rimehaug ha opplyst dei om at bortsett frå dei sjølvpåførte ulempene som dei er plaga med - har dei som arabisk folkegruppe det betre enn nokon i heile Midtausten!
Ingen kvinner i arabarland har slik fridom som i Israel. Levekåra for både menn og kvinner saman med jødane er betre enn i alle dei omkringliggjande arabarlanda.
må du se på konteksten.
Øye sier at Gud har regien og at det ikke er mennesker som avgjør hvor lenge "stormløpet mot Israel" skal vare.
Det er dette, og ikke hårkløveri om hvordan profeti skal defineres, som angir det førende premiss i min debatt med Øye.
må du se på konteksten.
Øye sier at Gud har regien og at det ikke er mennesker som avgjør hvor lenge "stormløpet mot Israel" skal vare.
Det er dette, og ikke hårkløveri om hvordan profeti skal defineres, som angir det førende premiss i min debatt med Øye.
Stormløpet følger profetiens forutsigelse - ser det ut som, men det er forutsigelsen som følger hendelsens gang og dynamikk. Prinsipielt er det ingen regi, det er Gud som forklarer det som skjer - på forhånd, som en tilskuer.
Når hendelsene når sitt optimale innenfor et åndelig lovverk, at hendelsen oppfyller seg selv slik at det ikke lenger er utviklingspotensiale igjen å hente ut, vil forløpet kollapse inn i konsekvensene av dette lovverkets muligheter - på godt og ondt.
Jeg har også sagt at dette knyttes opp mot fri vilje og handlefrihet. Menneskets evne til å se forutkommende hendelser er begrenset til såvidt bortenfor nuet. Guds synsvidde er ikke begrenset av tiden. For Gud er det som skjer 1000 år fra nå, fra vår synsvidde - som for oss blir gjetting, tilgjengelig for Gud, som om det skjer nå - i sanntid. Når Han da forklarer dette gjennom sine profeter, så gis de en visjon av av Guds observasjoner, som de beskriver ifølge det språk de har tilgjengelig - eller er gitt, - og vi får en profeti. Typisk er Johannes åpenbaring, men også Jesaja o.a. profeterer mye om vår tid.
Når mennesket skal beskrive og forstå det Gud ser og viser, kan det skje at mennesket oppfatter det som Gud viser fram som om det var Guds vilje at det skulle skje, jevnfør bruken av begrepet regi, som om Han avgjør det som skal skje, på forhånd. Hvis så var tilfelle ville det ikke være profetier, men forutbestemmelser. Svakheten ved denne oppfatning gir et feil bilde av Guds natur.
Som både skaper og lovgiver, dvs. konstruktør av eksistensen og de lover som virker og bevarer eksistensen, har Gud gitt i seg selv sin egen dom over handlinger i handlingsrommet. Faller vi til marken så slår vi oss, det lønner seg å stå oppreist. Det er ikke Gud som dytter oss overende og sørger for at vi blør. Det er den gitte lov sin konsekvens at dette skjer innenfor lovverket, om vi mister balansen.
Det fysiske lovverket er på en måte et bilde på den åndelige lovverket, som gir sjelelige konsekvenser. Under handlefrihetens domene, hvor den frie vilje har sitt virke og hvor valgmuligheter oppstår, ligger de åndelige lover der med et vekstoptimale for den menneskelige sjel. De er laget etter et mønster, at man skal kunne velge mellom muligheter, velge ifølge egen vilje og ønske. Det finnes ingen tvang i dette mønsteret, men det finnes konsekvenser i det, at onde valg gir onde konsekvenser og gode valg gir gode konsekvenser. Det optimale gode oppfylles når en sjel har vokst i denne utviklingsfæren og blitt lik skaperverkets mester - hvilket er hensikten med altet.
Derfor er det også slik at om noen fraviker prosessen før det målet nås, vil vedkommende høste den status det har nådd, ved avslutningen av den gitte tiden, grensen for handlefrihetens domene gitt i rommet. Derfor vil ikke alle nå sitt optimale. Gud velger ikke for oss, tvinger ikke - avgjør ikke våre valg, vi handler fritt etter eget ønske, men vi kan ikke endre det åndelige lovverket og derfor heller ikke velge konsekvensene - de er gitt selvoppfyllende i loven.
Jeg har store problemer med å få til og med kristne til å slippe taket i determinisme paradigmet, og slipper man det ikke, skjønner man heller ikke hverken Guds natur eller profetiens natur. Vi overlates til vår egen selvvalgte begrensning.
Fortsatt er det slik at jeg forholder meg til Øyes premisser.
Gud er ikke bare en tilskuer. Gud har en plan.
Gud har regien.
Det er ikke mennesker som bestemmer når "stormløpet mot Israel" skal ta slutt.
Gjermund Frøland: "Fortsatt er det slik at jeg forholder meg til Øyes premisser."
Premissene må i dette tilfelle justeres på grunn av ny innsikt om Guds og profetiens natur, Gjermund Frøland. Vi må være åpne for ny innsikt på dette teologiske fagområdet. Verdidebatt gjør det mulig.
Gud er bare tilskuer.
Da blir det spennende å se hvordan "stormløpet mot Israel" vil ende.
Utfallet er uvisst.
Da blir det spennende å se hvordan "stormløpet mot Israel" vil ende.
Utfallet er uvisst.
"Som man reder, så ligger man", høres ut som en rimelig forståelse etter det Tore Olsen skriver i sin kommentar # 1175. Stemmer det?
Jeg forsøker å forholde meg til dine premisser. Nå har du tydeligvis snudd 180 grader med tanke på Guds plan og regi og menneskets egen handlingsfrihet.
Med tanke på "som man reder, så ligger man" var det nettopp dette Luther viste til i "Om jødene og deres løgner" som forklaring på hvorfor Gud ikke hjalp dem mot forfølgelse fra kristne europeere.
"For such ruthless wrath of God is sufficient evidence that they assuredly have erred and gone astray. Even a child can comprehend this. For one dare not regard God as so cruel that he would punish his own people so long, so terribly, so unmercifully, and in addition keep silent, comforting them neither with words nor with deeds, and fixing no time limit and no end to it. Who would have faith, hope, or love toward such a God? Therefore this work of wrath is proof that the Jews, surely rejected by God, are no longer his people, and neither is he any longer their God."
Ja, det stemmer, men Guds plan kalles for frelsesplanen. Den har til hensikt å fri oss fra konsekvensene av våre destruktive handlinger - ved å tro på Gud.
Gud har plassert oss inn i sitt skaperverk, som er skapt for vår utviklings skyld. Den inneholder alle muligheter, og som forklart #1175, er det bygget rundt tre ufravikelige prinsipper: Fri vilje, handlefrihet og valgfrihet. Kort forklart:
Fri vilje: Er en bevissthetstilstand som krever opplevelsen av et "jeg", en jeg-identitet, som har retten til ønske og å ville fritt etter jegets selvvalgte evne til å se og å orientere seg i en reell sfære. Dvs. vite at man befinner seg på denne jorden og kan agere fritt etter egne valg.
Handlefrihet: Den frie viljen er et absolutt i eksistensen, knyttet opp mot en personlig jeg-identitet. For at denne viljen skal kunne utøves, må den ha et handlingsrom å bevege seg i. Dette rommet er det som vi kaller for space-time sfæren. Vi kan bevege oss i avstand og bruke tid på å gjøre det vi vil, vi har fått en handlingsfrihet viljen kan brukes i.
Valgfrihet: I handlingsrommet må det være valgmuligheter, og det igjen krever at valgmulighetene er motsetninger. Skal vi gå fremover, må det være mulig å gå bakover. For å kunne gå, enten fremover eller bakover, må det være en friksjon å bevege seg på, som både besørger bevegelsen og men også hindrer den - det må være mulig å stoppe når man er framme, dit man har valgt å komme.
Det som er beskrevet som space-time sfæren her, kaller jeg handlefrihetens domene. Det er satt opp slik fysisk/materielt, for å gi reell erfaring av tenkte valg. Det tenkte her representerer det åndelige, for vi har også en sfære utenfor tidrommet, som er evig, hvor det finnes et lovverk som gir evige konsekvenser av våre valg, At valgene ikke bare er begrenset til tid-rommet og det materielle, men alle valg og handlinger får en gjenklang i den åndelige og evige sfæren, utenfor tid og rom. Kall de handlingers gjenklang for et notat i det evige livets bok.
Hensikten er som nevnt tidligere å skape vekstmuligheter med et optimale som er identisk med skaperen av skaperverket. Livets hensikt er altså å trekke erfaringer ut fra handlingsrommet vi er gitt, og å "samle skatter" i himmelen, hvor ikke rust og forfall tærer. Alt vi gjør har derfor et fysisk/materielt aspekt og et åndelige aspekt, og disse aspekter er uløselig knyttet til hverandre.
Forutsetningen for oss for til å velge riktig, gå fremover istedet for bakover, er ikke tilstede i oss i sin fullkomne tilstand. Vi er ikke skapt for feil, men er av en ufullkommen natur som uvilkårlig fører til feil valg. Da går vi bakover og vil ikke komme oss fremover mot målet, og det er jo synd. For at ikke alt skal være bortkastet og dermed hensiktsløst, må det vær mulig å reparere feilene. Det som hindrer den muligheten er en lov som heter rettferdighetens lov, en åndelig lov som krever at enhver feil må rettes opp og balanseres tilbake til sin opprinnelse. Hvis ikke vil universet i sin helhet, dvs. fundamentet som det er skapt på, bli i ubalanse med den evige konsekvens at feil er blitt riktig. Sagt annerledes, at ondt har tatt makten og blitt godt. Det vil gi et evig ondt miljø hver det er umulig å opprettholde liv. Det ville føre til en evig død. Så alt som er feil/galt er også ondt. Tillater Gud en slik tilstand, må Han selv opphøre å være en Gud og bli et ondt vesen.
Dette er absolutt umulig. Gud kan ikke endre seg, men det Han kan er å legge en fullkommen plan for å fri oss ut av rettferdighetens grep. Ganske enkelt ved selv å betale den "summen" rettferdighetens lov krever for å komme i balanse. Bare Gud kan gjøre det, for han er den eneste utenfor handlingsrommet med midler til å rette opp feilene, godtgjøre for det onde. Vi andre må se på oss selv som i et fengsel våre feile handlinger setter oss i.
Når Da Gud betaler den prisen det koster rettferdigheten å komme i balanse, er det Gud som har tatt makten over eksistensen. Han er derfor gitt all makt i himmel og på jord. Det som rettferdiggjør at Gud blir gitt all makten, er et rettferdighetens lov er oppfylt, universet er i balanse og Han kan gjøre med oss som Han selv vil. Den loven som nå trer i kraft, i stedet for rettferdighetens lovs krav, er en ny lov som Gud legger inn i skaperverket og den heter barmhjertighetens lov.
Barmhjertighetens lov er bygget på kjærlighetens kraft, eller lov, som alt er skapt ved. Alt er skapt av kjærlighet, for kjærlighet og med kjærlighet. Den gode nyheten det gir oss, kall det evangeliet, er at den som lærer barmhjertighetens lov gjennom å selv å bruke kjærlighet, kan bruke Guds forsonende kraft til å rense seg selv for feil/synd - ved å tro på Kristus. Det som kreves da er omvendelse, at man følger Kristus.
Følger man ikke Kristus, så virker ikke barmhjertighetens lov og man må selv betale prisen rettferdighetens lov krever av oss.
Fordi Gud har plassert oss i denne sfæren, er det på en måte Hans ansvar å få oss ut av den. Det ansvaret har Han påtatt seg og gjennomført, det er nå opp til oss å benytte oss av denne valgmuligheten - etter vår egen frie vilje. Gjør Gud dette frelsende valget for oss, uten vår egen frie viljes besyv, forbryter Gud seg mot rettferdighetens lov, hvor fri vilje er et absolutt og hvor tvang derfor er den ultimate synd. Skulle det skje vil Han opphøre å være Gud og all makt i himmel og jord vil bli tatt fra Ham. Derfor må Guds vilje forenes med vår vilje, Guds tro forenes med vår tro, og Guds kjærlighet forenes med vår kjærlighet - og vi blir ett - rettferdiggjort, helliggjort og fullkommengjort.
Denne frigjørende muligheten er Guds frelsesplan, som balanserer ut enhver ond tanke, ord eller handling. Summen av det hele gir et lærinsgpotensial, som samsvarer med universets hensikt, å gjøre mennesket likt sin skaper:
19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! 20 Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 22 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene! (Åpenbaringene kap. 3)
Hadde du lest mine kommentarer på denne tåden fra den første til den siste, ville du ha oppdaget at jeg ikke har snudd 180 grader i spørsmålet om menneskets frie vilje.
Jeg ønsker og håper imidlertid ikke å være statisk i min oppfatning av kontroversielle politiske, etiske og teologiske spørsmål når nye innspill kommer i debatten på disse fagområdene. Tore Olsens innspill skapte mer orden i min tankeverden angående Bibelens profetier. Det håper jeg det har gjort også for andre.
Å bringe inn Luthers forståelse av Gud og jødene, og gjøre ham som forbilde for oss når det gjelder behandlingen av jøder, er skivebom. På dette området er Luther ingen helt verken for kristne eller for jøder.
Et større tankekors er det at Gud kunne tillate at Hans egen feilfrie sønn måtte gå gjennom så mye menneskelig djevelskap, uten at Han grep inn. Det tankekorset bør du få en teolog til å forklare deg, Gjermund Frøland,
Hesekiel kap. 38 handlar inte om; ”….. the nations of the world against Israel for ‘spoil’” Det är ett allmänt misstag/missförstånd, att tro att detta handlar om ett kommande angrepp mot nationen Israel i mellanöstern. För att förstå innebörden av Hes. 38, så måste vi se det i sitt rätta sammanhang. Sammanhanget framgår av kap. 36 och 37, där profeterar Hesekiel över Israels hus, inte över nationen Israel i mellanöstern, som är en judisk/sionistisk nation. Det är två helt skilda ting. Israels hus är ett annat folk och andra nationer, än det judiska folk som befolkar nationen Israel. Det är mot Israels hus folk och dess främsta nation, USA, som Hesekiels profetia handlar om.
MVH, Anders
I Hebreerbrevets kapittel 13 skriver en av Paulus sine medarbeidere, kanskje Timoteus, i vers 9 :" La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer!" og videre i vers 17: "Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke!"
Anders Ekstrøm er ingens leder med sitt sekteriske syn på løfteslandet Israel. Det vil ikke være til gavn for noen å følge ham.
Det virker noe merkelig å snakke om et stormløp mot Israel når landets posisjon er sterkere enn på svært lenge. De har alltid vært den sterkeste militærmakten i regionen, men de fikk seg en støkk i 1973. Utfallet av krigen i 1948 var vel ikke opplagt. På 70- og 80-tallet kunne sterke geriljagrupper fra PLO angripe både militære og sivile mål. Araberstatenes sterkeste storpolitiske støttespiller, Sovjetunionen, har for lengst klappet sammen. De forferdelige selvmordsbombene som skjedde ukentlig en periode har i stor grad opphørt.
Enkelte amerikanske presidenter har forsøkt å legge en demper på noen israelske ambisjoner. Nå er det slutt på det også. Donald Trump har flyttet ambassaden til Jerusalem, noe ingen andre presidenter har ønsket. Den israelske bosetterpolitilken har ikke alltid vært så populær i Washington, men nå er det stille. Det er til og med snakk om å stenge PLOs kontor i Washington som har ligget der i over 20 år. USA har anerkjent PLO som forhandlingspart helt siden 80-tallet, nå er det tydeligvis slutt på det også.
Det er selvfølgelig mulig at Israels og USAs sololøp fører til et stort tilbakeslag, det er tross alt mange mennesker som berøres av det. Men for tiden er det alt annet enn et stormløp.
Alt du skriver forut for den avsluttende setning i ingressen, kan jeg slutte meg til, Roger Christensen, men hvor har du vært "for tiden" mens rakettene fra Gaza regnet ned over Negev i vår-, sommer- og høstmånedene? Kan selektivt minne være forklaringen? Eller at rakettene er til pass for israelerne som ulovlig okkuperer palestinsk land? Din innledende kommentar er merkelig:"Det virker noe merkelig å snakke om et stormløp mot Israel når landets posisjon er sterkere enn på svært lenge."
Det er merkeligere at Israel ikke slo tilbake for fullt, slik alle andre land ville ha gjort.
De rakettene er selvfølgelig et helvete for de som bor i de aktuelle områdene. Men sikkerhetspolitisk og i antall døde og sårede kan de ikke måle seg med prøvelser Israel har vært utsatt for før. Og vi kan trygt si at de gjengjeldes.
Luther er ikke noe forbilde for meg.
Snarere tvert imot.
1. Har Gud regien i opprettelsen av staten Israel og "stormløpet mot Israel"?
2. Har mennesket fri vilje til å avslutte "stormløpet mot Israel"?
Kan du utdype hva du mener med avslutningn av resonnementet ditt, Roger Christensen. Jeg aner riktignok hva du mener.
Mener du bombeskjoldstrategien til terroristene, for den er effektiv, men bare propagandamessig.
1. Har Gud regien i opprettelsen av staten Israel og "stormløpet mot Israel"?
2. Har mennesket fri vilje til å avslutte "stormløpet mot Israel"?
Det er interessante spørsmål, som jeg skulle ha likt å få hjelp til å bevare for ikke å si noe teologisk uholdbart. Jeg har ingen teologisk utdannelse, og tenker og resonnerer ofte som en sekulær historiker. Det kan føre teologisk galt av sted.
Men jeg kan jo forsøke med et svar på spørsmål nr. 1: Partiarken Abraham og hans etterkommere av Isaks slekt ble lovet av Gud et hjemland i Kanaan for nesten. 4000 år siden Israelittene inntok landet for 3200 år siden. På grunn av ulydighet mot Guds vilje i mange spørsmål, har de blitt jaget ut fra Kanaan tre ganger. siste gang i 135 e. kr. Oppfyllelsen av løftet så lenge mørkt ut, men endelig i 1948 var tiden inne, og jødene fikk helt uforskyldt landet sitt tilbake, med løfte om at de aldri skulle miste det flere ganger.
Troende mennesker, både jøder og kristne, ser Guds finger bak det meste av det som har skjedd med det utvalgte folk, fra den utrolige utfrielsen fra Egypt for 3300 år siden til de dramatiske begivenhetene i flere kriger mot overveldende motstandere i den arabiske verden.på 1900-tallet. Bare sekulære historikere overser Guds medvirkning i opprettelsen av staten Israel i moderne tid.
Hvor mye ære jødene skal ha for fremdeles å være i live og blomstre som aldri før i Israel, er et spørsmål jeg ikke tør å svare på. Jeg vet bare at Gud kan bruke alle slags mennesker til å fremme sin sak på jord. I våre dager har han til og med brukt Hitler, Stalin og president Trump. Det er helt utrolig.
Det er vanskeligere å svare på om menneskets frie vilje kan avslutte "stormløpet mot Israel". Jeg har lært at det er makt i de foldete hender, men er de/vi sterke nok til å stoppe all vondskap i verden.. Det tør jeg ikke påstå, Kanskje vi kan døyve den litt?
I en kommentar #1173 på denne tråden har Jostein Sandsmark skrevet om Vårt Lands redaktør, Erling Rimehaug, som i papiravisen (30.11.) hadde et stort oppslag med tittelen:"Håpsreise i håpløshetens land". Det ble skrevet i november i år etter Rimehaugs adventsreise fra Nasaret til Betlehem. Han stiller en overraskende diagnose etter sitt møte med palestinerne :
"Håpet om en rettferdig fred fikk dødsstøtet da Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Israelske bosettinger spiser seg stadig mer av landområdene. Gjerde og mur stenger dem inne,sjekkpunkter gjør det vanskelig og tidskrevende å ferdes .Økonominen går i stå..."
Jostein Sandsmarks betimelige kommentar til redaktørens diagnose er det grunn til å stoppe opp for et øyeblikk. Erling Rimehaug har værtr edaktør i en kristen dagsavis i mange år, og det han får seg til å skrive om årsakene til palestinernes lidelser i «håpløshetens land», er oppsiktsvekkende . Les Sandsmarks kommentar på denne tråden, #1173, i sin helhet!
Vi oppfordres i Bibelen til å be om fred for Jerusalem, og hvordan ska man da be? .Vi kan jo begynne med å takke for at Jerusalem har blitt erklært å være Israels udelelige hovedstad av verdens mektigste stat, USA. I tillegg kan vi be om at fredsforslaget fra president Donald Trump, som snart vil bli presentert, vil legge gode premisser for fred for Jerusalem.
Vi ser bare stykkevis og delt hvordan det kan gå til, og Gud trenger neppe våre råd i spørsmålet. Likevel har jeg i all ubeskjedenhet ved to anledninger på denne tråden pekt på et fredsforslag som jeg tror er liv laga hvis verdenssamfunnet hadde maktet å samle seg om det.
Jeg vil anbefale lesere på tråden om «stormløpet mot Israel» å finne frem til eks-general i IDF, Gershon Hacohens fredsforslag:«The New State Solution». (Også på Google) President Trump kjenner til forslaget, for det ble publisert i New York Times samme dag som han ble valgt til president i november i 2016. Announcing The New State Solution - Ynetnews
Hvis noen på denne tråden syns eks-general Gershon Hacohens fredsplan "The New State Solution " er interessant, kan de lese hans fyldige begrunnelse for planen, som han la frem for 4 år siden .Han skiller seg ut fra de fleste nåværende og pensjonerte venstrevridde israelske generaler i IDF.
Ehud Barak: Blatantly Ignoring Danger
Det ble meg fortalt at å be, er det mest nevnte bud i bibelen. Altså, bønn - å kommunisere direkte med Gud, er en befaling Gud har gitt til oss troende. Det har direkte sammenheng med vår frie vilje, handlefrihet og valgfrihet. For den situasjon vi er i, på godt og vondt, er oss gitt av Gud - for å bevisst nærme oss Ham. Jo mer vi ber, dess mer viser vi vår tro - ved å være lydige til budet - be! Det er altså opp til oss å be, på Guds anmodning, fordi hvordan vi bruker vår frie vilje viser hvordan vi vil forvalte vår ansvar for verden vi lever i.
Verden er overlatt til Adam, til hans forvaltning. Det forvaltningsansvaret er vår arv. Vi kan påvirke vår egen sfære politisk/sekulært, eller religiøst/troende. Hvilken av disse tilnærmingsmåter har best og størst påvirkning? Den som bruker verdslig tilnærming, eller den som bruker guddommelig tilnærming? Ifølge budet viser bibelen at den beste og største påvirkning skjer gjennom bønn. da Israel ble verdsliggjort, politisk og avgudsdyrkende gikk det galt. Når de vendte seg tilbake til Gud gikk det bra. Nå går det bra, mye bedre - på grunn av millioner av troende menneskers bønner.
En apostel i Jesu Kristi Kirke dro til Israel og ba om at landet igjen skulle være samlingslandet for jødene - og Israel. Han innviet landet med en innvielse bønn - det var lenge siden - (Husker ikke året).
Idag står jødene ved klagemuren og ber!
En mann er aldri nærmere himmelen enn når han står på sine knær i bønn, til sin Gud - vår Himmelske Fader.
Det er stor kraft i en rettferdig manns bønn.
Kristus ba - hele tiden! Og for noen bønner! - Les hans yppersteprestelige bønn:
Evangeliet etter Johannes Kapittel 17
Jo mer tro vi viser gjennom bønn, dess større grad påvirker vi virkeligheten. Enten man oppfatter virkeligheten fra sekulær vinkel, eller troens vinkel, så er virkeligheten påvirkningsbar og mestringsbar av Gud. Vi må jo ikke nå vise til alle miraklene, men dette at verden ble skapt, har skjedd på mirakuløst vis - ved Guds befalende ord! Derfor kan bønn til Han som skapte altet, påvirke verden på mirakuløst vis.
Skal vi nærme oss Gud, vi troende, må det skje ved at vår tro flytter oss over i Hans påvirkningsbare og behandlingsbare sfære. Det skjer gjennom å be, og å øve på og be, til "fjellene flytter seg".
Min er faring er at faste og bønn, fulgt av gode gjerninger, henter ned himmelens krefter til jorden bit for bit. Det vi bygger av disse bitene her nede, blir det rom Sønnen bygger for oss i vår Faders hus.
Har dette sammenheng med at Jerusalem nå blir Israels hovedstad, med det nye Jerusalem som skal komme ned fra himmelen, om kort tid?
Er regisøren like vanskelig/lett å identifisere på dette området som på landbruksområdet? Historien om presten og bonden rant meg i hu. Presten gikk forbi mens bonden dreiv med våronna ute på jordet.
Presten: "Goddag, Ola! Du gjør en god jobb her ute som såmann, men husk at det er Gud som står bak grøden du til slutt høster inn".
Bonden: "Ja, det har jeg hørt, men du skulle ha sett hvordan det så ut da Han dreiv alene her ute."
Hvem hadde den beste kommentaren?
Ytterligare förklaring till varför Hes. 38 inte handlar om angrepp på nationen Israel i mellanöstern.
I Hes.36:26 ser vi ett tydligt kännetecken på vilket folk det är som skall bli angripet av Gog och hans larmande hop. Det är ett folk som har blivit givet ett nytt hjärta och en ny ande i sitt bröst, det är mao. ett kristet folk, en kristen nation. Nationen Israel är inte en kristen nation, de har inte dessa kännetecken, medan nationen USA, vars nationalmotto är; ”In God we trust”, har bägge dessa kännetecken.
I Hes.38:8 ser vi att Gog skall tåga in i ett land som har fått ro efter svärdet, alltså ett folk som har fått leva i fred. Detta ord stämmer inte in på nationen Israel, som ännu 70 år efter sin tillkomst, inte har fått ro från sina fiender, och som ej heller synes att få det inom överskådlig tid. Ordet stämmer däremot in på USA. Vidare i samma vers står det; ”….. ja, upp till Israels berg …..” Israels ”berg”, skall inte förstås bokstavligt, det handlar inte om naturliga berg.
Ordet, ”berg” i Skriften är symboliskt, (inte alltid, men ofta) och betecknar en stor nation, eller en stor makt. Nationen Israel är varken en stor nation eller en stor makt, medan USA är bådadera.
Vidare står det i Hes.38:8; ”….som så länge lågo öde, men vilkas folk då har blivit hämtat fram ifrån de andra folken, så att alla nu bo där i trygghet.”
Här har vi tre olika stadier; 1. ”länge lågo öde”, 2. ”folk då har blivit hämtat fram”, 3. ”alla nu bo där i trygghet.” Endast ett, eller högst två, av dessa tre, stämmer in på nationen Israel, men inte punkt tre, medan alla tre stämmer in på USA.
Angreppet beskrivet i Hes.38 och 39 har inget med den lilla nationen Israel att göra, det handlar om en maktkamp mellan de två största makterna i världen, mellan det antikristliga maktblocket i öst och det kristna maktblocket i väst. Det antikristliga maktblockets vilja är att vara störst och mäktigast i världen, men, ….. det finns ett stort hinder på vägen. Endast nationen USA är ett hinder i vägen för att de skall nå det målet. USA är den yttersta uppfyllelsen av Mose profetiska ord; ”Och Herren skall göra dig till huvud och icke till svans, du skall alltid ligga över och aldrig ligga under, om du hör Herrens, din Guds, bud, ….” 5Mos.28:13.
Att Gud har gjort en av Israels stammar, (Efraim) till världens huvudnation, ett huvud som bestämmer, det, …. är en mycket stor stötesten för världens antikristliga nationer. Där tror jag vi finner den djupaste orsaken till angreppet beskrivet i Hes. 38 och 39, …. antikrists härskaror som angriper det folk som Gud har utvalt till att vara hans tjänare under den nuvarande tidsåldern.
Jeg tolker din iver etter å delta på tråden med ditt sekteriske budskap, Anders Ekstrøm, som uttrykk for en gylden mulighet for deg til å gjøre budskapet kjent i så brede kretser som mulig. Ingen andre enn moderator kan nekte deg det.
Jeg har tidligere oppfordret deg til å starte din egen tråd, for jeg vet det er noen som deler ditt syn. på jødefolket, men det er ikke tema på denne tråden .
Intet annet velmenende politisk prosjekt har hatt slike katastrofale følger for Israel som Oslo-avtalene i 1990-åtene. Det er flertallets samstemte oppfatnng i dagens Israel.
Avtalene som AP i Norge og den globale politiske venstreside helhjertet har støttet like til i dag, er bakteppet for stormløp mot Israel som verden har opplevd dette året, 2018. Det er langt fra avsluttet.
Symptomatisk er det at noen kommentatorer på denne tråden gir uttrykk for at de ikke har registrert noe stormløp. Les stemningsrapporten fra en israelsk kommentaror i Jerusalem i september i år.
Prof. Efraim Karsh is director of the Begin-Sadat Center for Strategic Studies:
The Oslo Disaster Revisited: How It Happened
