Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Heaven and sky

Hvor er himmelen? Hvis vi ikke kan svare på det, blir budskapet på Kristi Himmelfartsdag ganske luftig.

Publisert: 10. mai 2018

Debatten som har gått her på Verdidebatt og delvis i Vårt Land i anledning feiringen av Kristi Himmelfartsdag, har for en stor del handlet om av avmytologisering og om hvorvidt teologene avskriver det overnaturlige. Men etter min mening er det på siden av poenget. Det er ikke fordi det er noe overnaturlig ved at Jesus løftes opp i skyene at det er et problem for vår tids mennesker. Det er fordi vi vet at himmelen ikke er der oppe i skyene - slik vitsetegnerne fortsatt ynder å tegne det. Om vi bygger opp under slike forestillinger, blir forkynnelsen en vits.

Forvirringen blir ekstra stor i Norge, fordi vi bare har ett ord for begrepet himmel. På engelsk har man derimot både «sky» og «heaven», og da blir det lettere å se at det snakkes om to forskjellige ting. Det første er den blå hvelvingen vi ser over oss om dagen. Det andre er et navn på Guds bolig. Dersom vi snakker som om det er samme sted, blir det misforståelser.

Hvor er så Guds himmel? Det gir himmelfartsdagen en god forklaring på. Himmelen er nemlig her. Gud er oss nær. «Hvor kan jeg fly fra ditt åsyn», som salmisten sier det. Men himmelen er skjult som av en sky. Vi er skilt fra å erfare Guds nærvær fullt ut. 

Ved himmelfarten ble også Jesus skjult av skyen. Han gikk til den andre siden av skyen. Han forsvinner ikke herfra, men han er ikke lenger synlig til stede på samme måte. Han er heller ikke bundet av stedet på samme måte lenger, men er blitt allestedsnærværende. Jesus er hos oss, tilgjengelig over alt. Det himmelfartsdagens første budskap.

Kirken forkynner også at Jesus sitter ved Guds høyre hånd, altså på Guds tronstol. Han er på den andre siden av skyen. Men han er herre over verden. Også dette er skjult for oss - for himmelriket har ikke brutt fullt gjennom. Men vi kan ha en fortrøstning til at han til sjuende og sist har kontrollen og skal føre historien til en god ende. Det er himmelfartsdagens andre budskap.

Det tredje himmelfartsdagen sier, er at Jesus skal komme igjen «på samme måte». Da blir altså skyen tatt bort. Som Paulus sier det: «Nå ser vi som i et speil, en gåte. Da skal vi se ansikt til ansikt». 

Vårt håp er knyttet til oppstandelsen. Jesus ble ikke borte etter oppstandelsen. Han fikk en annen slags kropp. Etter himmelfarten kan vi vanligvis ikke se ham, men det betyr ikke at hans kropp er borte. Han er hos oss, og på denne siden av skyen manifesterer hans kropp seg i den kristne menigheten.

Derfor gjør vi en alvorlig feil om vi plasserer himmelen et annet sted. Jesus er ikke et annet sted. Han er her, men han er på den andre siden av skyen. Vår forventning er at han skal komme tilbake gjennom skyen og ha himmelrikets fulle krefter med seg, slik at jorden blir nyskapt. Han er fart opp til himmelen. Og det nye Jerusalem skal komme ned til oss. Men vi må ikke i denne sammenhengen gjøre "opp" og "ned" til stedsbetegnelser. Det kunne man gjøre i andre tiders verdensbilde. Men vi kan også tenke på det som kvalitetsforskjell - der det opphøyde er hvor Gud bor.

Jeg tror det er feil å låse seg i en falsk konservatisme som helliggjør et forlatt verdensbilde der Guds bolig er oppe i himmelen og Jesus har dratt fra oss dit. Vi kan tro på himmelfarten uten å forkaste det vi vet om hvordan verden ser ut.

Jeg har skrevet mer om dette i siste nummer av Strek.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Jesus sier jo til jødene han kommer tilbake for å hente dem dit han er. 

Han sier jo også han skulle sende mellom-mannen, DHÅ, da han ikke skulle være blant dem mer.

Paulus ble jo rykket opp i den tredje himmel, så det må da finnes mer enn en himmel, minst tre.

1 liker  
Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Den syvende himmel ... har du vært der?

Publisert nesten 3 år siden
Ich Tanze Mit Dir In Den Himmel Hinein - text

Ich Tanze Mit Dir In Den Himmel Hinein Songtext Ich tanze mit dir in den Himmel hinein
In den siebenten Himmel der Liebe.
Die Erde versinkt und wir zwei sind allein
In dem siebenten Himmel der Liebe.

Komm', lass' uns träumen bei leiser Musik
Unser romantisches Märchen vom Glück.
Und tanze mit mir in den Himmel hinein
In den siebenten Himmel der Liebe.

Wenn wir uns im Tanze wiegen,
Ist mir so als könnt ich fliegen
Auf zu den Sternen zum Himmel empor.
Tanzmusik und Glanz der Lichter
Macht mich glücklich und zum Dichter
Mir fällt ein Lied ein, ich sing es dir vor.


Kommentar #3

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Gott mit uns

Publisert nesten 3 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Die Erde versinkt und wir zwei sind allein
In dem siebenten Himmel der Liebe.

stod det på de tyske soldatenes beltespenner. Så pleide de å tilføye for egen regning: In unserem verfluchten Leben ohne Weib

1 liker  
Kommentar #4

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Men i tråd med det seriøse innlegget

Publisert nesten 3 år siden

Jacob Jervell i SA 12. januar 1995:  «Vi trenger religion like så meget som luft og vann og mat. Ellers får vi mangelsykdommer og nevroser. . .» Jeg funderer i blant  på om ikke enkelte liberale teologer som Jervell var og flere andre kristne, er mer tvilende enn som så. De ser i likhet med meg, gudstroen som uunnværlig for mange. Så inntar de et pragmatisk standpunkt og ståsted. Det kan i så fall slå begge veier slik jeg ser det. Men det blir mye å skrive om.

Kommentar #5

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Så en dokumentar fra andre verdenskrig, der de hevdet at soldatene mente at Hitler var en stor og karismatisk leder, ... en Messias, sendt fra oven av forsynet.  Tja ... 

Kommentar #6

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Forvirringen blir ekstra stor i Norge, fordi vi bare har ett ord for begrepet himmel.

Det måtte i så fall bli firmamentet, men denne betegnelsen virker svært gammelmodig.

Kommentar #7

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Erling Utnem - som et friskt vårpust?

Publisert nesten 3 år siden

Leste linken.

Jeg pleier i blant å hoppe inn i slike debatter med å sitere fra Illustrert Bibelleksikon (1990) som ni daværende biskoper (Erling Utnem som norsk redaktør) og en lang rekke kjente teologer og pastorer står bak.

Her fra særavsnittet om Helvete:

"N.T.

1. Grunnleggende for N.T.s for­ståelse og forkynnelse av helvete (ordet «helvete» (Gehenna) forekommer bare i Jesu forkynnelse, samt en gang hos Jakob — 3,6) er den skarpe adskillelse mellom Hades (Dødsriket) og Gehen-na. I Hades lider de gudløse bare en foreløpig straff, Luk. 16,24, i en le-gemsløs tilstand, men i Gehenna lider de en evig straff på sjel og legeme etter oppstandelsen på den ytterste dag, Mrk. 9,43.45.47 med par.; Mat. 10,28 med par. — Helvete blir først over en-detidsdommen en virkelighet. Det ka­rakteriseres av Jesus i samsvar med senjødedommens forestillingsverden (grunnet i profetiene, se foran) som «ildovnen», Mat. 13,42.50, hvor den «uslukkelige ild» brenner, Mrk. 9,43, hvor «ormen ikke dør», v. 44, og hvor det er «gråt og tenners gnissel», Mat. 22,13.

Jesus er nøktern i sin tale om helve-tesstraffen i forhold til apokalyptikken,

men han viker likevel ikke tilbake for å bruke profetiene sterke billeder for å vekke frykt for Guds vrede, for den eskatologiske dom. Intet offer er for stort når det gjelder å forsake synden og unnfly helvetes dom, Mat. 5,29-30 med par. Alvoret i Jesu domsforkyn­nelse bryter klarest igjennom i Berg­prekenen, hvor hans disipler trues med den evige ild, bare for et vredesutbrudd mot sin neste! Mat. 5,22. Med velde forkynner Jesus Guds ukrenkelige hel­lighet, Gud er den eneste som bør fryk­tes, da han har makt til å kaste syndere med legeme og sjel i helvete, Luk. 12,4-5, sml. Mat. 10,28. — Se Guds­frykt."

"Jesus har stilt helvetestanken inn i et strengt religiøst-etisk aspekt, helvete er selve motsetningsforholdet til Gud på grunn av synden, Mat. 22,11-13; 25,30.41. Helvete er Guds vredesvirke-lighet, og helvetesstraffen er av samme art som den synderen relativt erfarer her, når samvittigheten rammes av Guds dom under lovens forbannelse. Ilden må åpenbart i N.T., på samme måte som i G.T., oppfattes som uttrykk for Guds lysglanshellighet, slik den ref­lekterer seg mot synden. Se nærmere art. Fortapelse.

Jesus taler ikke om helvetes-piner (flertall), men bruker entallsform (k6-lasis = pine, straff), Mat. 25,46.

Jak. 3,6 har iblant vært oppfattet slik at helvete skulle være en nåtidig og aktiv virkelighet. Imidlertid skal ordet åpenbart forstås som en trusel om at tungen (den løse tunge, som virker som en ild) skal selv settes i brann av dom­mens Gehenna-ild. Sml. Luk. 16,24. Også her er helvete en fremtidig virke­lighet."

Så skriver de under avsnittet Fortapelse:

”En kan ikke legge inn i det bibelske begrep ”død” en betydning som er totalt fremmed for Bibelen; ikke et eneste sted i Skriften siktes det til utslettelse av mennesket. En mengde steder i N.T. viser derimot klart at evig død ikke er eksistens-opphør, men ”en pinefull dødstilstand som ikke tar slutt”.

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere