Den viktige jobben

Når dette skrives er jeg på reise i Sierra Leone og Liberia, og det er 1. mai - arbeidernes dag. De siste ukene har jeg vært på flere reiser i Asia, Afrika og Latin-Amerika og møtt mennesker som på ulikt vis søker etter en vei ut av fattigdom. Noen klarer det, andre ikke. Felles for alle jeg møter er arbeidslyst og arbeidsglede - og et dypt ønske om å være i stand til å forsørge sin egen familie. Dessverre er et annet fellestrekk for de landene hvor Misjonsalliansen arbeider at arbeidsledigheten er høy, og at forholdene for å etablere næringsvirksomhet som skaper arbeidsplasser er svært krevende. Millioner av mennesker må forlate sine familier og reise til andre land for å få seg en jobb som gir inntekt. Når betydelige andeler av et lands BNP er pengeoverføringer fra borgere som arbeider utenlands, er noe galt. 1 million ecuadorianere jobber i utlandet for å sende penger hjem. For Filippinene utgjør inntekter fra borgere som jobber utenlands 27 milliarder dollar (2016), som tilsvarer omkring 50 % av landets totale eksportinntekter.

For de aller fleste som bor i utviklingsland er det en daglig kamp for å få endene til å møtes. Blant de som har en jobb, er normen svært ofte at det dreier seg om usikre strøjobber som er underbetalt og uten vern eller rettigheter.

Arbeidsledighet, særlig blant ungdom i utviklingsland, er en av de viktigste årsakene til fattigdom. Blant ungdom er den 2,5 ganger høyere enn blant voksne. Derfor er det viktig å sette arbeid for unge mennesker høyt på agendaen. Dette er ikke først og fremst en oppgave som kan løses gjennom tradisjonell bistand. 90 % av arbeidsplasser i utviklingsland kommer fra privat sektor (Verdensbanken 2013). Derfor er det svært viktig å forstå hvilke mekanismer som hindrer næringsutvikling i disse landene og hva som skal til for å fremme slik utvikling.

Misjonsalliansen har støttet små bedrifter i 25 år gjennom våre mikrofinansinstitusjoner. I dag støtter vi omlag 150.000 slike bedrifter i deres utvikling gjennom å tilby lån og andre finansielle tjenester. Ideen med mikrofinans er nettopp dette; å støtte lokale grundere i deres initiativ for å skape seg et levebrød. Noen lykkes med å utvikle bedrifter som vokser og skaper mange arbeidsplasser, men mange strever med å få det til å bli til noe mer enn et levebrød for seg selv og sine nærmeste. Det er nemlig ikke slik, som noen har hevdet, at alle fattige er gründere som vil lykkes om de bare får muligheten. Det er lite som tyder på at andelen gründere som lykkes er større i utviklingsland enn for eksempel i Norge. At mange i disse landene forsøker seg på å starte egne bedrifter skyldes at de ikke har andre valg. De aller fleste ville ha valgt å ta seg en jobb, om de kunne velge.

Derfor har Misjonsalliansens begynt å arbeide med spørsmålet om hvordan vi kan bidra til næringsutvikling i våre samarbeidsland, også ut over det vi gjør gjennom mikrofinansarbeidet. Vi tror dette må skje gjennom et tett samarbeid mellom næringsliv i Norge og entreprenører i utviklingsland. Norsk kompetanse og kapital kan være en katalysator for at lokale gründerbedrifter i utviklingsland skal lykkes i et krevende marked.

Et av FNs bærekraftsmål er «Anstendig arbeid og økonomisk vekst». En viktig forutsetning er at bedriftene blir lønnsomme og ikke holdes kunstig i live av donasjoner og milde gaver. Et næringssamarbeid mellom lokale bedrifter, norsk næringsliv og Misjonsalliansen må derfor ha som bærende prinsipp at bedriftene skal lykkes i sitt marked og samtidig sikre gode og rettferdige betingelser for sine ansatte.