Tor Berger Jørgensen

62

En 1. mai meditasjon

1. mai er en viktig dag både for arbeiderbevegelsen, kirken og samfunnet. Kirkens nestekjærlighetsbud og arbeiderbevegelsens solidaritetsvisjon har en dyp, indre samklang. Her er en preken som peker nettopp på dette.

Publisert: 2. mai 2018

MEDITASJON 1 mai - OSLO DOMKIRKE  Amos 8,4-7; (Jak 2,1-9); Luk 14,12-14

Vi hørte nettopp fra en profets tale.  Profeten var Amos. Talen hans er fra 700-tallet før Kristus.

I vår bibelutgave er det satt en overskrift på dette skriftavsnittet: «Herrens dom over uærlig handel».

Det er alvor nå. «Herren har sverget», skriver Amos - og i litt modernisert språk fortsetter han: «Herren vil ikke glemme rikingene som fikser på regler og ordninger så de kan tjene mest mulig.» Rikingene som umyndiggjør og undertrykker andre.

Amos talte for snart 3000 år siden. Vi kan bruke de samme ordene i dag!

«Markedsmekanismene», som vi i dag lar styre verdensøkonomien til de rikes fordel, gjør gapet mellom de som har og de som ikke har stadig større. De med pengemakt styrer de som blir stadig mer maktesløse. Både nasjonalt og globalt.

For å knytte an til den profetiske språkbruken til Amos: «Gud vil ikke ha det slik!» 

 

Det er en tekst nummer to som hører til 1.mai-gudstjenesten. Vi har ikke lest den.

Her er det Jakob, mange mener det er broren til Jesus og en av lederne i den første kristne tida, som skriver: «Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk!»

Jakob hadde observert at de rike blir behandlet bedre enn andre. Samtidig vet han det er de rike som undertrykker fattigfolk.

Jakob er krystallklar: «Slik skal det ikke være i kirka». For gjelder en «kongelig lov: Du skal elske din neste som deg selv.»

Det er gullstandarden som har skapt våre menneskerettigheter og vårt velferdssamfunn.

Vi vet i dag at denne gullstandarden ikke er avhengig av en spesiell gudstro. Den er allmenngyldig. Det kan brukes forskjellige begrepet. Arbeiderbevegelsen har skapt et tilsvarende gyllent ord: «solidaritet». –

Samtidig vet vi at gullstanderen ikke er utmyntet en gang for alle. Den er stadig under press og den må stadig videreutvikles.

Er ikke 1.mais historie en bekreftelse på dette? Den nye industrivirksomheten skapte et brutalt samfunn der arbeiderne ble utbyttet og manipuler. Kravet om 8-timers arbeidsag samlet arbeiderne i Chicago seg om i mai 1886. Det ble dramatisk. 3 arbeidere drept.

Dagen ble til en kampdag for rettigheter og verdier i tråd med «den etiske gullstandarden»: For rettferdighet og likeverd. For frihet og fred. Barn skulle ikke tvinges til arbeid. Kvinner skulle likestilles med menn…. Sak etter sak. Fram mot vårt velferdssamfunn.

Kirkens maktelite var ofte en tung mostander i denne kampen. Til tross for Amos! Til tross for Jakobs «kongelig lov»!

Og ikke minst til tross for alt det Jesus sa og gjorde.

Dagens evangelietekst er hentet fra Lukasevangeliet (Luk 14). Jesus var invitert til måltid hos et høytstående medlem i samfunnet. Der så han hvordan alle søkte mot en plass øverst ved bordet. Jesus anbefaler dem i stedet å sette seg nederst.

Det går an å lese dette rådet slik at Jesus ber oss se verden nedenfra. Se virkeligheten fra deres side som hører til «nederst ved bordet». Var det ikke det Jakob, Jesu bror, hadde skjønt? Det er «nedenfra» vi forstår «den kongelige loven». Det er et grunnaksiom både i kristen etikk og i arbeiderbevegelsens solidaritetstenkning.

Men Jesus har mer på lager når han, slik vi hørte, henvender seg til dagens vert. Det er noe galt med selve gjestelista. Verten hadde bare invitert venner og familie – det gode selskap. Skal en handle ut fra «den kongelige loven» skal en heller innby de utenfor. De som aldri blir invitert. De som ikke har kapasitet til å be igjen: «De fattige og uføre, lamme og blinde».

Da skjer festen i det rommet hvor Jesus befinner seg. Der fellesskapet reiser opp og frigjør, myndiggjør og integrerer de som er «utenfor».

Jeg kjenner en del som er «utenfor» i dag! De har ikke engang nådd opp i «elendighetshierarkiet» i det norske samfunnet fordi våre utlendighetsmyndigheter ikke tror på dem, eller mener de ikke har behov for beskyttelse. De finnes rett og slett ikke i det norske systemet. Derfor eksisterer de ikke. De er satt fullstendig utenfor.

Jo tettere jeg er kommet inn i deres saker, jo verre blir det. Norge styrer ikke lenger etter «den kongelige lov». Styresmaktene vår har bevisst tatt ut referansene til denne loven.

For nå skal en ikke lenger kunne foreta «rimelighetsvurderinger», som det heter så fint i det tekniske og ufarliggjørende juridiske språket. Nå styres alt av det politikerne nesten stolt kaller «innvandringspolitiske hensyn»!

Her er det mye strenghet. Lite rettferdighet. Og ikke noen medmenneskelighet lenger.

Det går noen få tusen «papirløse» mennesker rundt i gatene våre, noen har vært her i 15-20 år. De har ikke de nødvendige papirene til å få seg en bankkonto, ikke et bankkort, ikke en adresse, ikke elementær helseoppfølging. De får ikke arbeid. – De har ikke noe hjemland å reise til….. De eksisterer ikke – i følge norske myndigheter.

LO-kongressen har faktisk formulert vedtak om i alle fall å undersøke muligheten for å gi dem visse rettigheter. Blant annet retten til arbeid.

Men invitasjonskortene til vår «velferdsfest» er fortsatt ikke kommet. Mens vi lar dem forbli i skyggenes land. Mens politikerne tilsynelatende har glemt våre forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler – og «nestekjærlighetsloven», og «solidaritetsloven» som samfunnet vårt er bygget på.

Både i arbeiderbevegelsen og i kirka er det en lang historie for midt i det som kan oppleves som en mørk verden - å løfte blikket å se seg rundt. Se etter lyset. Se hva som er hellig. Hva som er edelt. Menneskets verd – hos dem nederst ved bordet – og de som er utenfor.

Sangen har vært et viktig middel i denne kampen - både i arbeiderbevegelsen og i kirka. Poetene kan skape bilder. Komponistene har skapt toner. Sangene deres skape engasjement. Håp og tro.

Vi skal nå synge en ganske ny kampsang, skrevet av en av Den norske kirkes store, nålevende salmediktere, Svein Ellingsen og med melodi av en av våre fineste salmekomponist, Trond Kverno: «Noen må våke i verdens natt»…. «Noen må bære en annens nød». «Noen må vise mildhet».

1. mai er en viktig dag - også her i kirka! For fortsatt må «noen kjempe for andres rett!» …….

 

1 liker  
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

24 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

«Noen må våke i verdens natt»…. «Noen må bære en annens nød». «Noen må vise mildhet».

1. mai er en viktig dag - også her i kirka! For fortsatt må «noen kjempe for andres rett!» …….

Ja, budskapet er velkjent nå. Et usselt og urettferdig folk som ikke påtar seg all verdens nød og elendighet  Og bakom synger profetene og Kirken med tordenen fra Sinai. En slik ensidig, forflatet og politisert" forkynnelse"  virker mot sin hensikt. I alle fall på meg. 

 

3 liker  
Kommentar #2

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

Nestekjærlighet i dagens Norge

Publisert over 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Ja, budskapet er velkjent nå. Et usselt og urettferdig folk som ikke påtar seg all verdens nød og elendighet  Og bakom synger profetene og Kirken med tordenen fra Sinai. En slik ensidig, forflatet og politisert" forkynnelse"  virker mot sin hensikt. I alle fall på meg. 

Du likte ikke min 1.mai-meditasjon, Kåre Kvangersnes. Jeg går ut fra at du mener nestekjærlighet er viktig. Blant tekstene for 1.mai var også Jakobs brev som nettopp trekker fram denne "kongelige loven". Jakob bruker den inn mot de som gjør forskjell på folk i menigheten, men trekker også med seg et større bakteppe om negative sider som rikdom fører med seg. Det har dyp gjenklang hos proftene - dagens tekst var fra Amos. Jesus taler sterkt om å se de som er "utenfor". Siden du har en så tydelig oppfatning av at mitt forsøk på å bringe disse perspektivene inn i vår norske hverdag er en forfltaning, kunne de ha vært interessant å høre hvordan du mener en tale over dette knippe av tekster og et kjerneord som nestekjærlighet som forkynnes i dag. Jeg hører gjerne mer om det.

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere