Verdidebatt

Orbaniseringen av norsk politikk

Vi må trekke en grense når en av våre folkevalgte lefler med det autoritære.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Jeg blåser i menneskerettighetene», var beskjeden fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jon Helgheim til Vårt Land 25. april. Bakgrunnen er debatten om bønnerop fra moskeer. «Jeg er opptatt av at folk skal ha fred og ro i sine nærmiljøer (…) Finnes det motstridende bestemmelser i menneskerettighetskonvensjonen, så bryr jeg mer rett og slett ikke om det, for det blir for dumt», sier lovgiveren Helgheim til avisen.

Virkelig oppsiktsvekkende.

Debatten om bønnerop er interessant i seg selv, men det virkelig oppsiktsvekkende med Helgheims utblåsning er måten han omtaler menneskerettighetene på. Ved å fnyse av menneskerettighetene, gjør Frp-politikeren seg til representant for en farlig trend. Helgheim slutter seg  til rekkene av høyrepopulister i vår tid som forsøker å få oss til å tro at menneskerettighetene står i veien for vår frihet, livskvalitet og trygghet. Vi bør være på vakt mot dette forsøket på å «orbanisering» av norsk politikk.

Det er vel kjent at Ungarns statsminister, Viktor Orbán, ønsker å avskaffe det liberale demokratiet og retttstaten, og erstatte det med et illiberalt demokrati. Orbán vil sette menneskerettigheter til side, fordi han mener det er nødvendig for å beskytte Ungarn og gi ungarerne trygghet. For dette har han fått sterk kritikk av både EU og FN, men det har ikke gjort særlig inntrykk på den høyreautoritære statslederen. Det har heller ikke hindret andre land i å følge Orbáns eksempel, for eksempel Polen og Tyrkia.

«Denne trenden truer den moderne menneskerettighetsbevegelsens seire», mener direktør i Human Rights Watch, Kenneth Roth. Etter Andre verdenskrig var den folkelige oppfatningen at menneskerettighetene var nødvendige for at enkeltmennesker skulle kunne leve i verdighet. Økt respekt for disse rettighetene la grunnlaget for friere, tryggere og mer velstående samfunn, skriver Roth i Human Rights Watch’s World Report 2017.

Står i veien.

I dag betraktes ofte de samme rettighetene som en trussel mot myndighetenes muligheter til å beskytte sine egne borgere – for eksempel en mer restriktiv asylpolitikk, terrorbekjempelse og overvåking for å hindre kriminalitet. Når det hevdes at menneskerettighetene står i veien for tiltak som kan gi trygghet, øker også skepsisen til rettighetene og institusjonene som beskytter dem. Det er lettere å tolerere menneskerettighetsbrudd når de rammer folk som er forskjellige fra oss selv – særlig når det er mennesker vi er redde for eller har pekt ut som syndebukker.   – slik som innvandrere og muslimer.

Det er kanskje ikke så overraskende at Fremskrittspartiet kaster seg på denne trenden. Siv Jensen varslet allerede i forrige stortingsvalgkamp at Norge burde utfordre internasjonale konvensjoner i asylpolitikken. Tidligere justisminister Sylvi Listhaug mente at politikere som var opptatt av å beskytte viktige rettsstatsprinsipper var mest opptatt av å beskytte terrorister. Et parti mange Frp-politikere lar seg inspirere av, Dansk Folkeparti, har allerede åpent omfavnet Viktor Orbán. Folketingsrepresentant og nestleder i partiet, Søren Espersen, sa nylig at Orbán «gjør det alle regjeringssjefer burde».

Ikke mine verdier.

I et intervju ble Espersen spurt hva han tenkte om at EU bygger på frihet, demokrati, likestilling, rettsstaten og respekt for menneskerettighetene, herunder rettigheter for personer som tilhører mindretallet. «Det er ikke mine grunnleggende verdier», svarte nestlederen i Dansk Folkeparti.

Jon Helgheim er ikke Viktor Orbán, men det holder ikke å møte hans forakt for menneskerettene med et skuldertrekk. For Helgheim er ingen en ensom ulv i det politiske landskapet, han er en del av en stor, høyrepopulistisk ulveflokk som vil overbevise oss om at menneskerettighetene, det liberale demokratiet og rettsstaten forårsaker store problemer for oss. Hvis de lykkes, svekker vi de institusjonene som beskytter vårt menneskeverd, våre umistelige rettigheter, vår frihet og vår sikkerhet. Derfor må vi trekke en grense når en av våre fremste folkevalgte lefler med det autoritære.

Trykket i Vårt land 26. april 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt