Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
97

Omkamp om Europas strengeste abortlov

Den katolske kirke står sterkt når irene skal stemme om abortlov. Men innflytelsen er ikke like sterk som før.

Publisert: 24. apr 2018

‘I de senere årene har jeg kjent på at vi går inn i en æra med eugenikk, med øynene lukket. Vi er ikke villige til å se hvor det bærer, men fortsetter likevel.’

Biskopen Denis Nulty skrev dette i et hyrdebrev som ble lest opp i kirker i Irland sist helg. Den katolske kirken trapper opp retorikken før folkeavstemningen 25. mai. Da skal irene stemme over om de vil beholde tilleggsparagrafen i grunnloven som sterkt begrenser abort, eller om de
ønsker å oppheve den og overlate til nasjonalforsamlingen å lage lover om abort.

Tilleggsparagrafen ble vedtatt i 1983, og innebærer at myndighetene skal «forsvare både
morens og det ufødte barns liv». Det gjør at Irland har den strengeste abortlovgivningen i Europa. I 2012 ble det gjort en endring om at abort er lovlig kun når morens liv er i fare. Det skjedde etter at gravide Savita Halappanavar (31) døde av blodforgiftning på et irsk sykehus, etter å ha fått avslag på abort. Hennes død ble en symbolsak i abortdebatten.

Sterk kirke. Irlands religiøse historie viser at den katolske kirka
har et sterkt grep om samfunnet og lovgivning. Grunnloven ble skrevet i 1937, og statsminister Eamon de Valera ville skape et sterkt religiøst bondesamfunn. Mange paragrafer i grunnloven, blant annet forbudet mot skilsmisse og anerkjennelse av en «spesiell stilling» for den katolske kirke, er senere blitt fjernet. Men de er gode eksempler på hvilken særstilling kirken har og har hatt.

Fram til for rundt seks år siden var det i tillegg kirken som var ansvarlig for religionsopplæringen i skolen. Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder forteller om kolleger, utdannet som religionslærere, som ikke fikk lov å undervise i faget religion. Det skulle kirka selv stå for.

Ikke alle. Også i Irland har kirkas innflytelse gradvis blitt svekket, selv om over 87 prosent av befolkningen regner seg som katolikker. Den generelle sekulariseringen som foregår over hele den vestlige verden, er av årsakene. Mange mener 90-tallets overgrepsskandaler i Den katolske kirke er en viktig grunn. Det bidro til at kirka selv inntok en mer tilbakeholden rolle enn før.

Ifølge Irland-ekspert Jan Erik Mustad er det et tydelig skille mellom by og landsbygda. På bygda er den konservative holdningen sterkere, ikke nødvendigvis på grunn av religion, men fordi «det alltid har vært sånn». Andre abortmotstandere argumenterer ut fra menneskeverd, ikke religion, som organisasjonen Prolife.

På den andre siden er det også prester i Irland som tar til orde for en oppmykning av abort­loven. Deres argument er at det er kvinnene som er viktigst. At kirka må skjønne sin posisjon: Menneskene først, ikke kirka som institusjon.

Stole på helsevesenet. Statsminister Leo Varadkar støtter en opphevelse av tilleggsparagrafen om abort. Han har vært klar i sine taler at det er på tide at Irland stoler på kvinnene, på helsevesenet og politikerne, og at abortlovene egentlig ikke er et anliggende for kirken.

– Vi har aborter i Irland, men de foregår utrygt, uregulert og ulovlig, og etter min mening kan vi ikke eksportere våre problemer til andre land som England, sier Varadkar.

Siden 1992 har det vært lov for helsepersonell å informere kvinner om mulighetene for å reise til Storbritannia for å utføre inngrepet. Tusener av irske kvinner drar hvert år til London, eller andre byer, for å ta abort. En kvinne som dro til London for abort, intervjuet av BBC, sa dette: Du føler deg som en kriminell.

Endring. Abortdebatten har i mange år vært opprivende i
Irland, med flere kamper om abortreformer. Denne avstemningen kan gi den største endringen i landets historie. Men landet er i endring.

I 2015 sa irene i en folkeavstemning ja til likekjønnet
ekteskap, og Leo Varadkar, som ble valgt i fjor, er Irlands første åpne homofile statsminister.

– Det viser at det å være progressiv og katolsk ikke utelukker hverandre, kommenterte den
irske professoren Emer OToole til avisa The Atlantic.

Hun forklarer at selv om kirka fremdeles har en sterk innflytelse på irene, er det ikke lenger slik at man er motstander av en liberal abortlov «fordi presten sa det.»

Frontene er harde før folkeavstemningen, men de fleste meningsmålinger viser seier til de som vil oppheve paragrafen. Det går mot en oppmyking av Europas strengeste abortlov.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere