Svein Berntsen

Pensjonist
276

Mennesker som er bedre enn seg selv?

Det bor en merkelig dobbelthet i oss mennesker. En lengsel etter det gode, men samtidig en dragning mot det som ødelegger. Bibelens skribenter har begge beina plantet dypt i virkeligheten når de skriver om både årsaken til problemet og om løsningen. Ved å innrømme at verden burde være bedre enn den er, viser vi kan hende at vi er bedre enn oss selv. Skylder noen oss en forklaring? Finnes det en forklaring?

Publisert: 18. apr 2018

I spiritismens røtter finner vi et godt utganspunkt. Bibelen forteller at da menneskeheten falt, var det på grunn av løftet om gudestatus og udødelighet. (1 Mosebok 3,1-5)

Siden har disse to tankene levd i beste velgående i de fleste religioner. Og disse religioner har også hatt kompliserte ritualer for hvordan man skal forholde seg til de avdødes ånder.

Bibelen lærer noe helt annet. Gud alene er udødelig (2 Tim 6,16). Mennesket er det ikke (Rom 6,23; 1 Mosebok 3,3.22) Døden er en ubevisst søvn og håpet er oppstandelsen fra de døde (Forkynneren 9,5; Daniel 12,13; Joh 11,11-14; Joh 5,28.29; 1Tess 4,13-17).

I motsetning til alle andre religioner var det i jødenes religion forbud mot ethvert forsøk på å kontakte de avdødes ånder (3 Mosebok 20,6.27; 5 Mosebok 18,11; 1 Krøn 10,13).

De døde er døde, og derfor kan man ikke komme i kontakt med dem dem. Men det finnes onde ånder, eller falne engler som er en nærmere forklaring av hva dette er. Og dem skal man ikke leke med (3 Mosebok 17,7; 5 Mosebok 32,17; 2 Kong 23,8; 1 Kor 10,20).

Bibelen er klar på dette punktet. De døde hviler i jorden til oppstandelsen, da Gud skal kalle dem ut (1 Kor 15,20-23).

Så avslutningsvis litt om sjelen og oppstandelsen.

"Og nå kjære Sofie, nå får du notere deg at det her på jødisk grunn ikke dreier seg om "sjelens udødelighet" eller noen form for sjelevandring". Det var en gresk - og altså indoeuropeisk - tanke. Men ifølge kristendommen er det ikke noe i mennesket - for eksempel menneskets "sjel" som er udødelig i seg selv. Kirken tror på "legemets oppstandelse og et evig liv", men det er nettopp et Guds under at vi blir reddet fra døden og "fortapelsen". Det er ikke vår egen fortjeneste, og det skyldes heller ikke noen naturlig - eller medfødt - egenskap"

(Jostein Gaarder: Sofies verden, Ascheaug & Co, Oslo 1991, side 162)

"Det er et sentralt moment i det kristne menneskesyn at mennesket ikke er en sammelsetning av forskjellige deler - som sjel og legeme. Et slikt syn finner vi for eksempel i gresk filosofi og i indiske religioner. Bibelens syn er at mennesket er en helhet som Gud har frembrakt og gitt liv. Det er derfor ikke helt dekkende for det kristne mennesket å si at mennesket har en sjel. Bibelen fremholder at mennesket som en levende helhet har en sjel. Men mennesket er samtidig "kjøtt". Det vil si at det er forgjengelig, og at det skal dø. For det er ikke noe i mennesket - for eksempel udødelighet i seg selv. Når kristendommen forkynner håpet om frelse for mennesket, er det "hele mennesket" som blir frelst. I trosbekjennelsen bekjenner den kristne troen på "legemets oppstandelse og et evig liv"

(Hellern,Notaker, Gaarder: Kristendommen, Gyldendal Norsk Forlag 1987, side 32. Tidligere pensum for kristendomsundervisningen i videregående skole).

Den delen av kristenheten som i disse siste tider mer og mer har beveget seg bort fra sine jødiske røtter i denne sammenhengen har kan hende blitt offer for et frafall? Og enda værre åpnet døra mer enn på gløtt for forførende krefter?

Fra en spenevarm presentasjon av David Asscerick om også dette temaet legger jeg ved siste program i serien "The Beautiful Believable Basics".

https://youtu.be/JAs435pPIpw

 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Svein Berntsen. Gå til den siterte teksten.
Bibelen lærer noe helt annet. Gud alene er udødelig (2 Tim 6,16). Mennesket er det ikke (Rom 6,23; 1 Mosebok 3,3.22) Døden er en ubevisst søvn og håpet er oppstandelsen fra de døde (Forkynneren 9,5; Daniel 12,13; Joh 11,11-14; Joh 5,28.29; 1Tess 4,13-17).

Det er så trist at det fantastiske evangeliet har blitt redusert ned til "livet etter døden". At døden er det endelige målet med frelsen... Hvor tok vi det fra?

Det står faktisk at "døden er en fiende" (1.Kor.15.26). Hvorfor det, dersom det er døden, eller livet etter, som er vårt Håp?

Jeg tror og håper Gud "frelser oss fra det onde", og innfører sitt Rike. "La din vilje skje, som i Himmelen, så også på jorden". 

Jeg har hvertfall kommet til verden for å bli her 😇

2 liker  
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Minnebilder som forandres

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Det er så trist at det fantastiske evangeliet har blitt redusert ned til "livet etter døden". At døden er det endelige målet med frelsen... Hvor tok vi det fra?

Det er vel noe som stammer fra skriften det også? Sier ikke Jesus at han er den første og den siste? Det står vel i Åp.22.12-13: Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 

Jes 48,12 viser til 5 Mos 32,39Jes 41,4+

2 liker  
Kommentar #3

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 

Får du "livet etter døden" ut av dette, er du kreativ 😊

2 liker  
Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Ikke noe problem...

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Får du "livet etter døden" ut av dette, er du kreativ 😊

Det er bare å finne andre tekster til arvtakeren etter Adam - igjen handler det om livet etter døden der også - H E L E  1.Kor.15... og  E T T E R  S K R I F T E N E :

Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

Førstegrøden kan du lese mer om her: 1 Kor 15,52,-  1 Tess 4,16 - Matt 24,31 - Åp 14,1 -5  

1 liker  
Kommentar #5

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

Ja, men. Det er noe annet enn å si at menneslet lever etter døden. Døden er fravær av liv, eller "søvn" og "hvile" som det står. Hvor det står, vet du sikkert bedre enn meg ☺

1 liker  
Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Dyp søvn?

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Ja, men. Det er noe annet enn å si at menneslet lever etter døden. Døden er fravær av liv, eller "søvn" og "hvile" som det står. Hvor det står, vet du sikkert bedre enn meg ☺

Ja, jeg er godt kjent med at døden beskrives som en søvn, blant annet her: Dan 12,2 som handler om trengsel og frelse i endetiden. Men kan du utdype hva du mener med at det er noe annet enn å si at mennesket lever etter døden? Her forstår jeg ikke helt hva du mener?

Bibelen beskriver egentlig bare to oppstandelser, bra beskrevet i Åp.20.
Dyp søvn er vel også å se på som død 1 Mos 2,21 - Job 33,15-25  (eller hele)- Apg 20,9-10

Kommentar #7

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Men kan du utdype hva du mener med at det er noe annet enn å si at mennesket lever etter døden? Her forstår jeg ikke helt hva du mener?

Jeg synes innlegget her forklarer det veldig godt. At mennesket rett og slett ikke har evig liv, på grunn av syndefallet. Så når vi dør, er det ingen «del» av oss som enten går «opp eller ned», vi sovner, har ingen bevissthet, ingen begrep om tid osv. Vi eksisterer ikke mer. Tenk for en sorg det er for Gud, når mennesket dør. 

Derfor(!) sendte han sin Sønn, som en «løsepenge», for å kjøpe oss fri fra «syndens lønn», som er døden (ikke evig pine). Og derfor har vi håp om en oppstandelse fra døden, håp om en ny jord, der døden ikke er mer.

Gud skapte Jorden for og til menneskene. Hvorfor skulle vi håpe på døden da, og ikke Guds Rike, Guds vilje «på jorden, så som i Himmelen».

2 liker  
Kommentar #8

Svein Berntsen

276 innlegg  869 kommentarer

En betydelig skrivefeil

Publisert rundt 3 år siden

fremkommer i innlegget som jeg ble gjort oppmerksom på: "Det er derfor ikke helt dekkende for det kristne mennesket å si at mennesket har en sjel. Bibelen fremholder at mennesket som en levende helhet er en sjel." Altså ikke har en sjel!!

3 liker  
Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Veien er jo oppstandelsen og livet

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg synes innlegget her forklarer det veldig godt. At mennesket rett og slett ikke har evig liv, på grunn av syndefallet. Så når vi dør, er det ingen «del» av oss som enten går «opp eller ned», vi sovner, har ingen bevissthet, ingen begrep om tid osv. Vi eksisterer ikke mer. Tenk for en sorg det er for Gud, når mennesket dør. 

Derfor(!) sendte han sin Sønn, som en «løsepenge», for å kjøpe oss fri fra «syndens lønn», som er døden (ikke evig pine). Og derfor har vi håp om en oppstandelse fra døden, håp om en ny jord, der døden ikke er mer.

Gud skapte Jorden for og til menneskene. Hvorfor skulle vi håpe på døden da, og ikke Guds Rike, Guds vilje «på jorden, så som i Himmelen».

Det er nok riktig som du beskriver det, men synes du legger for stor vekt på menneskene som for en stor del ikke har del i frikjøpelsen og førstegrøden, men allikevel får en frifinnelse og del i en oppstandelse i en tid etter de tusen år. Jesus er jo også beskrevet som oppstandelsen og livet, og den siste dag er nevnt i denne forbindelse.

Job beskriver døden på denne måten i Job 14 (mine lånte dager) Mennesket,  født av en kvinne, lever kort og er fylt av uro. Det spirer som blomsten  og visner, flykter som skyggen,  står ikke i ro.

Likevel holder du øye med det, du stevner meg for din domstol. Kan det komme en ren  av en uren? Nei, ikke en eneste. Når menneskets dager  er fastsatt, når du har bestemt dets  måneders tall, satt grensen det ikke kan bryte, vend da blikket bort  og la det være, så kan det glede seg  ved sine lånte dager.

For et tre finnes håp: Blir det felt,  vokser det opp igjen, det skal ikke mangle friske skudd. Om røttene i jorden blir gamle og stubben morkner i støvet, så spirer det igjen  ved eimen av vann, setter skudd  som et nyplantet tre.

Men når mannen dør,  er det ute med ham; når mennesket går bort,  hvor er det da?  Slik vannet forsvinner  fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen  og reiser seg ikke. Han våkner ikke  om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen.

Om du ville gjemme meg  i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så  igjen huske på meg! Kunne en mann som døde,  få liv igjen, da skulle jeg holde ut  i striden helt til det kom avløsning  for meg.

Jeg vil minne på at treet her har samme betydning som Kristus, fordi han er Davids rotstubb (Åp.22.16) 

Dan 4,26
 - Jes 11,1  - Guds rike kan man ikke komme inn i som forgjengelig mennesket, dette finner du ut av ved å lese 1.Kor.15.49f.
Kommentar #10

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Synes din måte å se det på i de to første avsnittene av din kommentar er interessant. 

Og i tillegg så står det jo at vi "ER SATT (ikke skal bli) MED HAM (Kristus) I HIMMELEN." Ef. 2, 6.  Hvordan vi er satt der, vet ikke jeg så langt, men det står i alle fall slik, og da må vi jo tro det, selv om vi ikke forstår det.

Ditt siste avsnitt mener jeg har med 1000-årsriket å gjøre, håper dette kan komme som tema i et innlegg eller noe.

Kommentar #11

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Og i tillegg så står det jo at vi "ER SATT (ikke skal bli) MED HAM (Kristus) I HIMMELEN." Ef. 2, 6.  Hvordan vi er satt der, vet ikke jeg så langt, men det står i alle fall slik, og da må vi jo tro det, selv om vi ikke forstår det.

Ditt siste avsnitt mener jeg har med 1000-årsriket å gjøre, håper dette kan komme som tema i et innlegg eller noe.

I farten kommer jeg bare på ett svar til dette:

Himmelen er Herrens himmel,
men jorden ga han til mennesket. (Salme 115:16)

«Satt med ham i Himmelen» er jo åpenbart(!) noe symbolsk. Men jeg tror altså vårt fokus, bør være Guds hensikt med jorden. Som vi ser (eller slik jeg ser det) i skriftstedet over, så skapte Gud mennesket til å eie jorden, «legg den under dere, råd over himmelens fugler, havets fisker og alt som beveger seg på jorden (1.Mos 1, fritt etter hukommelsen).





1 liker  
Kommentar #12

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Men når mannen dør,  er det ute med ham; når mennesket går bort,  hvor er det da?  Slik vannet forsvinner  fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen  og reiser seg ikke. Han våkner ikke  om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen.

Om du ville gjemme meg  i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så  igjen huske på meg! Kunne en mann som døde,  få liv igjen, da skulle jeg holde ut  i striden helt til det kom avløsning  for meg.

Ja, Job visste at døden er slutten. Siste avsnittet er besvart fra Gud; Han sendte sin Sønn.

1 liker  
Kommentar #13

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Fortreffelig

Publisert rundt 3 år siden
Svein Berntsen. Gå til den siterte teksten.
Det bor en merkelig dobbelthet i oss mennesker. En lengsel etter det gode, men samtidig en dragning mot det som ødelegger. Bibelens skribenter har begge beina plantet dypt i virkeligheten når de skriver om både årsaken til problemet og om løsningen. Ved å innrømme at verden burde være bedre enn den er, viser vi kan hende at vi er bedre enn oss selv. Skylder noen oss en forklaring? Finnes det en forklaring?

Ja, i høyeste grad - og en fortreffelig vinkling og invitt til temaet :-)

Til å begynne med: Ego er ikke "selvet" og selvet er bedre enn egoet. Det er skrevet bøker om det.

(Har ikke lest innlegget ennå, men jeg synes ingressen var bemerkelsesverdig bra, så jeg begynner med denne kommentaren og leser mer etterhvert.)

Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

146 innlegg  13843 kommentarer

Profetert sendt kan man si

Publisert rundt 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Siste avsnittet er besvart fra Gud; Han sendte sin Sønn.

Ja, 1.Kor.15.52 nevner siste basun som tiden for en oppstandelse, mens Jesus kunngjør den siste dag som dagen da han utfører sin Fars gjerninger i Joh.6.38-40:

For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Det blir jo anledning til å se ham og bli bedre kjent med ham, ikke å bare lese om ham profetisk. Både Gal.4.4 og Ef.1.10 bruker ordene "tidens fylde" for sønnens komme og oppfyllelsen av frelsesplanen. 

Uttrykket bunner egentlig ut i oppbrukt tid, eller som det står i Åp.10.5-7 angående den siste og 7 basun;

Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute. Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.» 

Guds mysterium: Kol 2,2

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere