Verdidebatt

Den stille krisen

Underernæring i en eller annen form påvirker en av tre personer over hele verden. Og hvis befolkningsveksten og klimaendringene øker som forventet, kan dette stige til en av to. Det er en stille katastrofe som ikke løses av økonomisk vekst alene. Våre beslutningstakere må gjøre en felles innsats for å prioritere bærekraftig landbruk for å øke matproduksjonen, samtidig som man sikrer at folk har tilgang til mat både i tilstrekkelig kvantitet og kvalitet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

815 millioner mennesker lever med sult, og over 2 milliarder mennesker mangler viktige mikronæringsstoffer (for eksempel jern, sink, vitamin A) som påvirker helse og forventet levealder. Underernæring forsterker helsekonsekvensene av sykdommer som HIV/AIDs, malaria og meslinger. Anslagsvis 45% av dødsfallene under fem år er knyttet til underernæring, hovedsakelig i lavinntektsland. Det har også alvorlig innvirkning på produktiviteten i mange land. I Afrika og Asia er den estimerte effekten av underernæring et tap a 11% av BNP hvert år. I løpet av de neste to tiårene vil flere former for underernæring utgjøre stadig større utfordringer for beslutningstakere mens verdenssamfunnet jobber for å oppnå bærekraftsmålene.

De viktigste måltidene

Barnas viktigste måltider, uavhengig av om det vokser opp i Norge eller i Malawi, inntas lenge før det starter på skolen. Først gjennom navlestrengen i mors liv, så fra mors bryst og gjennom fast og flytende føde fram til det fyller 2 år. Næringsstoffene barnet får i seg disse første 1000 dagene av livet – eller mangelen på dem – er avgjørende for videre utvikling. Mangel på viktige mineraler og vitaminer i disse dagene kan føre til uopprettelige helseskader.

Nesten en fjerdedel av alle barn under fem år i verden er veksthemmet per i dag, med redusert fysisk og mental evne. Mindre enn en tredjedel av alle små spedbarn i 60 lav- og mellomstore land får mat som trengs for vekst. Underernærte mødre har barn som ofte lever med livslang funksjonsnedsettelse.

Dette rammer spesielt fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland. Mer enn 150 millioner barn mister muligheten til å utvikle seg normalt på grunn av underernæring disse første levemånedene. Nesten halvparten av dødsfall blant barn før fylte fem år, har underernæring som underliggende årsak. Det er et paradoks, men den gruppen som er mest utsatt for sult er matprodusenter og deres familier.

Eksemplet Malawi

De siste 40 årene har Malawis befolkning økt fra 4 millioner i 1966 til ca. 18 millioner i dag. Tallet er fortsatt raskt stigende og forventes å være 26 millioner innen 2030. For å oppnå bærekraftsmålene som sikter på å utrydde sult innen 2030 må alle skal ha tilgang til nok og næringsrik mat. Det blir utfordrende for dette landet, hvor nesten halvparten av alle barn som vokser opp i dag er veksthemmet på grunn av underernæring. Disse barna har ingen tid å miste.

Mat er viktig når man skal bruke hodet, det vet alle de som selv har prøvd å løse en komplisert oppgave på tom mage. Barn trenger tilstrekkelig og næringsrik mat for å ta til seg læring og få tilstrekkelig utbytte av skolehverdagen.

Malawi har satt utvikling av landbruket øverst på sin egen dagsorden. Det bør også norske myndigheter gjøre i sine strategier for bistanden som gis til landet. For det er her både de største utfordringene og mulighetene ligger.

Løsningen ligger i produksjon og tilgang

Utviklingsfondet har nylig bestilt en evaluering for å se om det er sammenhenger mellom økt matproduksjon hos bønder og forbedret ernæring i Malawi. Evalueringen viser at bønder som produserer mer og variert mat også spiser sunnere. Hele 81 % av målgruppen som omfattes av prosjekter som fremmer økt matproduksjon rapporterte om å ha spist minst fem matgrupper mot 54 % av kontrollgruppen som ikke var med. Dette viser at det kan ligge en helsegevinst i å forbedre fattige bønders evne til å produsere mat. Det har vist seg at vekst i landbruket reduserer feilernæring mer enn vekst i andre sektorer i de landene hvor landbruk er en viktig økonomisk sektor. Det er tilfellet for de fleste utviklingsland. Når veksten i landbruket drives fram av næringsrik og mangfoldig matproduksjon, som først og fremst retter seg mot lokale markeder, legger det grunnlag for bedre ernæring for fattige familier.

For å oppnå bærekraftsmålene relatert til sult samt forhindre hungersnød er det viktig å gi politisk prioritet til landbruket, som i mange land fortsatt forsømmes. Beslutningstakere må samtidig sørge for at alle deler av matssystemet samarbeider for å levere høykvalitets dietter. Nåværende matssystemer svikter oss. Matkjedene vokser lengre, og den globale handelen øker avstanden mellom produksjon og forbruk. De som vil dra nytte av å spise mer frukt og grønnsaker finner disse ofte utilgjengelige. Derfor må vi prioritere både økt matproduksjon og tilgang til sunn mat.

Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Norges satsinger innen helse og utdanning vil ikke lykkes uten en forsterket innsats på ernæring og landbruk. Nok og næringsrik mat er en forutsetning både for god helse og for evnen til å lære.

Kronikken er skrevet av:

Dan Banik, professor og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, UiO

Kari Helene Partapuoli, leder for Utviklingsfondet

Kronikken var på trykk i Vårt Land 23. mars 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt