Frelse, evig fortapelse og helvetesangst

Det er ikke vanskelig å forstå budskapet. Spørsmålet er vel mer om vi tror det. Fester lit til det i den grad at vi handler på Ordet i tro.
En vakker sang om den store hvite trone inspirerte meg til å skrive dette i litt gammelmodig stil:

Den store hvite trone

Jeg drømte at dagens ende var kommet.
Den siste morgen var grydd.
Jord og himmel hadde ikke lenger noe sted,
nå er det ingenting som gir de døde fred.

Den store hvite trone fant sin plass.
Og den Allmektige satte seg på den.
De døde stod opp fra hav og strand,
For Gud - døden ikke kunne holde stand.

Synderen møter nå sin evige dom.
I bøkene står hver gjerning og ord.
Døden og dødsriket kastes i ildsjøen ned,
synderen får dommen og forkastes han med.

De feige, vantro, løgnerene og de vanhellige.
Alle horkarer, vantro og trollmenn.
De nektet å tro at Gud, som er kjærlig og god,
ville dømme dem til ildsjøens evige dødsbo.

Den store hvite trone dømmer hver eneste sjel.
Rett og god er Herrens endelige dom.
Hver synder og menneske hadde sin tid,
brukte den kun til opprør og splid.

Gud er kjærlig og miskunnelig.
Nåde vises dem som på hans vei går.
Kristus er sannheten, veien og livet,
Følg ham og du Guds kjærlighet når.

For den store hvite trone hvert menneske står.
Bøkene åpnes og dommen vi får.
Men er ditt navn skrevet inn i Livets bok,
du evig liv mottar fordi du levde og var klok.

Jeg våknet av drømmen og forstod det så klart.
Guds dom kommer over hver eneste en.
Men selv i dag Gud i sin nåde kaller,
omvend deg synder før du i ildsjøen faller.

Teksten står i Åpenbaringsboken kapitell 20 og 21.

«Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.»