Verdidebatt

Sokker og menneskeverd

Vi må ta et oppgjør med forestillingen om at funksjonshemmede er passive mottakere av funksjonsfriskes medfølelse og nestekjærlighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige torsdag trakk jeg på meg en rosa og en blå sokk. «Ulike, men like verdifulle» er budskapet til rockesokk-kampanjen i forbindelse med Verdensdagen for Downs syndrom.

Kampanjen satte fokus på det menneskelige mangfold som en verdi i seg selv. Det mørke bakteppet er at færre mennesker med Downs blir født i dag fordi fosterdiagnostikk gjør det mulig å identifisere og abortere foster med Downs syndrom. Marthe Wexelsen Goksøyr har vært en uredd forkjemper for mangfoldet i norsk kontekst, blant annet da hun troppet opp i Stortingets vandrehall iført en t-skjorte med påskriften «utrydningstruet» i 2011. «Jeg er ikke diagnosen Downs syndrom. Jeg er Marte. Helt unik. Som alle mennesker», sier hun i et leserinnlegg. Hun i rette med dem som mener at et liv med kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser er et liv som er mindre verdt å leve, og til belastning for samfunnet. Tvert i mot, sier Goksøyr, det er fordommer som er problemet, mangfoldet er en verdi: «Det sies at noen mennesker er annerledes. Jeg mener at alle mennesker er forskjellige om de har en funksjonshemning eller ikke, alle er annerledes.»

Menneskerettperspektiv. Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en eller annen slags funksjonshemming, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det betyr at personer med nedsatt funksjonsevne er verdens klart største minoritet. I 2006 ble FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. Norge ratifiserte avtalen i 2013, mens USA fortsatt sitter på gjerdet. I den siste tiden har mange amerikanske forkjempere for funksjonshemmedes rettigheter uttrykt bekymring for at utviklingen går feil vei. Den loven som sikrer amerikanere med funksjonsnedsettelser, Americans with Disabilities Act (ADA), ble nylig endret av Kongressen. Nå er det vanskeligere for arbeidstakere som opplever seg diskriminert på grunn av en funksjonsnedsettelse å saksøke arbeidsgiver.

Mangfold som verdi. At menneskelig mangfold er en verdi i seg selv, er også grunntonen i det felleskirkelige dokumentet «Tilværelsens gave». EDAN (Ecumenical Disability Activists Network) er et økumenisk nettverk av og for mennesker med funksjonsnedsettelser som kjemper for inkludering i kirkesamfunn og kristne fellesskap verden over. I «Tilværelsens gave» er utgangspunktet for menneskeverdet ikke overraskende forankret i gudbilledlikheten. Vi er skapt i Guds bilde, og det er gudsrelasjonen som gir oss verdi: «Alle mennesker er skapt med lik verdi i lys av Guds kjærlige godhet, uansett hva slags variasjoner som utspiller seg i kropp og sinn.» EDAN går i rette med en «oss og dem»-tenkning. Som Goksøyr sier de at det er ikke noen som er annerledes, vi er alle annerledes. Vi har vi alle begrensninger, sårbarhet er del av den menneskelige tilstanden. Funksjonsevne er jo heller ikke noe stabilt, men vil variere i løpet av livet.

Et oppgjør med skillet mellom oss og dem innebærer også å tenke om alle kirkens medlemmer at de er aktive deltagere,
ikke at funksjonshemmede er passive mottakere av funksjonsfriskes med­følelse og nestekjærlighet. Hvert menneske har gaver som andre kan ha bruk for, og som kirke er vi kalt til å være gaver til hverandre.

Livskvalitet. Evolusjonsbiolog og ateist Richard Dawkins har uttalt at det ville være umoralsk å bringe et barn med Downs syndrom til verden dersom man har et valg: «Abort it and try again», sa han i en twitter-melding. Bak uttalelsen ligger en forståelse av livskvalitet som sammenstiller lykke med funksjonsfriskhet. Det er dette Goksøyr kaller for fordommer. I «Tilværelsens gave» adresseres også livskvalitet. Kirkene utfordres til å sette fokus på diskriminering og strukturer som skaper fattigdom og hemmer livskvaliteten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Globalt er også forskjellene store mellom velstanden i vår egen del av verden og mulighetene for livsutfoldelse i det globale sør.

Sånn sett er det å dra på seg mis­matchende sokker kanskje en god
begynnelse, men det er neppe nok.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt