Når vi snakker om helvete og fortapelse ser vi kanskje for oss en sint Gud som tilfredstiller sin hevnlyst. Dette er en karikatur som ikke stemmer med det portrettet Jesus maler av ham. Gud kan bli sint men ikke på den samme måten som oss falne mennesker. Vi har et klassisk eksempel på hvordan man bruker ett og samme ord for å beskrive to vidt forskjellige fenomener. Hvis vi vil vite hvem Gud blir sint på og hva han gjør da, finnes det kan hende ikkenoe bedre sted å lete enn i Romerbrevet.
I Rom 1,18 får vi vite at Gud blir sint på dem som "holder sannheten nede i urettferdighet", og versene som følger beskriver hva han gjør med dem. Legg merke til versene 24,26 og 28. Det er ingen agresjon i Guds sinne. I korte trekk kan vi si at når mennesker nekter å oppgi sin synd vil Gud overgi dem til den synden de tviholder på slik at synden til sist får full kontroll over dem i stedet for den frivillige kjærligheten som kommer fra Gud og er restaurerende og livgivende.
Dette gir oss et annet bilde av Gud enn den populære skildringen av "hevneren fra himmelen" som er en baktalelse av vår Skaper.
Dette tema ser ut til å få større og større oppmerksomhet blandt både troende og de mange som er på søken etter svar på eksistensielle spørsmål. Og for de av oss som følger med i det som skjer over hele verden i kristen forkynnelse er det et særtrekk at mange i forskjellige "leirer" finner sammen i de samme svarene og i samme fokus på et sant bilde av Gud.
Også blant adventistene gjør dette seg gjeldende i møteserier som fokuserer på dette på en måte som kan hende er i ferd med å forandre en på mange måter fragmentert bevegelse til fokus på "sjelevinning" som varer.
Ty Gibson er en av disse som er opptatt av dette. I serien "Seeing With New Eyes"."The End of Evil" er part 9 her for spesiellt interesserte.