Utdatert religionskritikk?

Mandag uttalte Bjørn Are Davidsen seg om meg og min bok «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier», med støtte av professor Jan-Olav Henriksen. Boken har de ikke lest, og meg kjenner de ikke. Derfor snakker de om nyateister generelt, og hevder at slike «er ikke oppdatert på nyere bibelforskning». Samt at vi «er gjerne vokst opp i svært konservative miljøer der Bibelen har blitt tolket bokstavelig, og kritiserer et bokstavtro bibelsyn som ikke er gjeldende i bibelforskningen».

Pugget salmevers. For å ta min bakgrunn først, ettersom den anses som relevant: Jeg hørte aldri et ord om Jesus hjemme, og på skolen pugget jeg salmevers som alle andre, uten å bli verken kristelig eller ugudelig av det.

Religionskritisk ble jeg først da jeg leste nytestamentet som voksen, og ble sjokkert over steder som Lukas 14.26 der Jesus sier at «Om noen som kommer til meg, ikke hater far og mor og kone og barn og brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.» (Dette er forfalsket i nyere oversettelser. Jeg viser i boken til en rekke steder der Bibelselskapet har feilaktig eller tvilsom oversettelse.)

Det er for øvrig en velprøvd hersketeknikk å vise til folks bakgrunn for å gjøre dem mindre meningsberettiget, og jeg var nylig utsatt for samme påstand i Klassekampen. I mitt tilfelle ble det altså skivebom.

Ledende forskere. Boken som Davidsen innbiller seg er bokstavtro og ikke oppdatert, bygger faktisk på de siste tiårenes ledende forskere: Både dem som anser Jesus som dommedagsprofet, og dem som ikke gjør det. Marcus Borg hevder at det er her hovedskillet går i dagens teologi, og jeg bygger på ham og andre forskere som John D. Crossan, Robert Funk, John Kloppenborg, Stephen Patterson, James Robinson og Gerd Lüdemann fra det liberale Jesusseminaret, såvel som de ikke mindre anerkjente E. P. Sanders, Paula Fredriksen, John P. Meier, Tom Holmén, Stanley Porter, Burton Mack, Martin Hengel, Kurt Rudolph, Dale Allison, Richard Bauckham, James Dunn, David Flusser, Joachim Jeremias, Geza Vermes, Amy-Jill Levine, Bart Ehrman og Maurice Casey med flere.

Samt våre egne Halvor Moxnes, Per B. Ravnå, Ragnar Leivestad og Oskar Skarsaune m.fl. (Nøyaktige kildehenvisnger er gitt i boken.) Jeg har ikke oppfattet noen av de nevnte som bokstavtro, og heller ikke som helt utdaterte. Selv om de selvsagt tar feil her og der, og ofte er uenige.

Den kanaaneiske kvinne. Vårt Land hevder at jeg kaller Jesus rasist, men saken er mer nyansert enn som så. Jeg tok for meg den kjente beretningen om den kanaaneiske kvinne, som ikke fikk hjelp før hun var villig til å ydmyke seg og innrømme at hun, som ikke var jøde, var bare for en hund å regne. Min kommentar var: «I dag ville vi ikke nølt med å kalle en slik fyr for rasist. Til hans forsvar kan det sies at han så negativt på ikke-jøder fordi det var vanlig på den tid. Men man kunne kanskje ventet noe annet av Jesus?»

Avisen påstår videre at jeg mener «evangeliene må avskrives som historiske kilder». Dette er en total misforståelse, ettersom jeg ikke skriver noe sånt noe sted. Evangeliene er jo nesten de eneste kilder vi har, ved siden av Paulus. De som mener disse kildene må avskrives, er folk som hevder at Jesus aldri har eksistert. Jeg bruker et helt kapittel på å tilbakevise slike påstander.

«Hovedinnvendingen hans er at historien om Jesus ikke lar seg bevise» skriver Vårt Land. Nok en misforståelse. Det er om den påståtte oppstandelsen jeg skriver at vi kan se bort fra overnaturlige forklaringer når det finnes naturlige.