Frihet fra bokstavreligion

Jeg mener en blind tiltro til Bibelen gjør at mange løfter den opp til samme nivået som Gud, enda den er skrevet av mennesker og inneholder massevis av åpenbare faktafeil og selvmotsigelser. Dessuten kan en bok med bokstaver naturligvis ikke være det Guds Ord som Johannes snakket om da han skrev at; Ordet var Gud, var hos Gud, ble menneske og tok bolig blant oss.

Typiske utsagn som at vi aldri kan stole på noe annet enn det skrevne ordet i Bibelen, mener jeg egentlig handler om en grunnleggende mistillit til DHÅ's personlige tiltale i hver enkelt. Jeg har et positivt syn på mennesket og på Kristus i oss. Jeg tror det alltid har vært DHÅ - ikke hellige bokstaver, som skal lede oss til hele sannheten. Jeg tror vi er skapt med en hjertefornuft hvor vi alle dypest sett kan gjenkjenne hva som er en ren og god kjærlighet og ikke, og at Gud aldri har ment at vi skulle være slaver under bokstaver og bokstavtolkninger.

Jeg tror Jesus kom for å vise oss det rette bildet av Faderen som bare trygg, god og tilgivende mot alle. Jeg er helt enig i at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse (Rom 2:4). Omvendelse handler ikke om å prøve å ta seg sammen, men er oversatt fra det greske ordet "metanoia" som betyr å tenke ved siden av, eller sammen med Gud (meta=ved siden av, og nous= tanke).

Med andre ord vil det å oppdage og erfare Guds fullstendige godhet, trygghet og raushet, gjøre at vi automatisk begynner å tenke og dermed også handle mer og mer likt Gud. Dette mener jeg er selve kjernen i nådebudskapet, i kontrast til religiøse systemer med regler, frykt og trusler som bare fører til mer strev og bundethet. Jeg tror at kjærligheten er selve Guds vesen, og at ingen åndelige systemer kan overstyre en kjærlighet som er velvillig, tåler alt, tror alt, utholder alt og ikke gjemmer på det onde.

Jeg fremhever gjerne gode bibelvers og forkaster altså ikke alt i Bibelen. Det er mye bra i den og jeg mener den er en nyttig kilde så lenge vi kan spise fisk og kaste beina. Da kan boka få peke på Jesus, Guds godhet og DHÅ inni oss, istedenfor å bli en autorativ religiøs reglelbok med grufulle mafia-liknende trusler og ultimatumer.

Et fundamentalistisk bibelsyn binder DHÅ til bokstaver. Disse bokstavene blir gitt siste ord, selv når mange ting i boka åpenbart strider mot Jesu karakter og Guds kjærlighet, og beviselig ikke produserer gode frukter over tid. Et slikt bibelsyn mener jeg helt klart gjør Bibelen til en avgud. Det jeg tror skulle være en levende tro, der vi bevarer vårt hjerte og lever innenfra og ut sammen med DHÅ, blir isteden til en utenfra-styrt regel- og bokstavreligion hvor mennesker tvinges til å koble ut hodet og hjertet.

Nettopp fordi bokstaver og bokstavtolkninger har blitt gitt en slik enorm autoritet, har vi kristne blitt opplært til å koble ut våre indre alarmklokker. Selv når Ånden og hjertet formelig skriker i oss at noe i boka og læren ikke kan stemme med Kjærligheten, så har vi måttet underkjenne denne stemmen. Derfor har også så mange ikke turt å avvise fullstendig grusomme og skadelige lærer, slik som den tradisjonelle helveteslæren som påstår at vår fullkomne kjærlige far i himmelen skal ha konstruert et evigvarende torturkammer for ikke-kristne.

Både i lys av sunn fornuft og nestekjærlighet blir jo dette helt absurd, for hvordan skulle et barn noen gang kunne ha full tillit til en jordisk far som har bygd et torturkammer for andre mennesker i kjelleren? Men, fordi noen mener at en påstått hellig bok sier at det er sånn, så har man vært nødt til å fornekte all sunn hjertefornuft. Som en følge av det sliter derfor millioner av mennesker med firkantet religiøs hardhet, fordømmelse, stolthet, frykt, tungsinn og vantro. Millioner av andre tar avstand fra en slik gud, -med god grunn, vil jeg si. Ja, jeg vil påstå at mange ateister ofte tenker klarere og mer i pakt med Guds hjerte enn en del fastlåste bokstavtro kristne.

Alt må derfor kunne prøves i kjærlighetens avslørende lys, mener jeg, - inkludert alle ting i Bibelen.

Hadde kristenheten gjennom historien vært mer fri fra bokstaven, tror jeg den hadde vært mye sunnere og mye mer åpen for Åndens direkte og livgivende åpenbaring. Tragisk nok har bokstavdyrkelsen isteden gjort kristenheten fastlåst og begrenset. Vi har i dag tusenvis av ulike kristne kirkesamfunn hvor alle mener å ha den rette teologien og de rette tolkningene. Påstander om at Bibelens tekster er utvetydige og klare, og at DHÅ's fremste oppgave er å åpenbare bokstavene og forsvare alt i boka som sant, mener jeg faller totalt på sin egen urimelighet.

Så lenge man er bundet til bokstaven, slår bokstaven fortsatt ihjel billedlig sett. Tør vi legge bort bibeltekstenes ofte selvopphøyende påstander og ta et par skritt tilbake, ser vi at bokstavtroskapens frukter slett ikke har vært særlig gode gjennom historien. Opphøyelsen av boka har ført enormt mye negativt med seg av bla. forvirring, strid, splittelser, bundethet, angst, depresjon, andre psykiske problemer, sekterisme, åndelig manipulasjon, maktmisbruk, osv.

Jeg vil påstå at Bibelens opphøyde status hverken tåler Jesus-testen eller god-frukt-testen. Derfor brenner jeg for å utfordre og avsløre bokas destruktive autoritet, slik at mennesker isteden kan leve et mye sunnere og bedre liv med en trygg tillit til Guds fullstendige godhet og DHÅ's kjærlige stemme på innsiden. Da kan den rene gode kjærligheten og det som faktisk gir god frukt over tid, bli den trygge konstanten i livet, - ikke en blind tro på ofte selvmotsigende og undertrykkende bokstaver.

I en tale i Nådekirka Kristiansand i oktober 2017 satte jeg et søkelys på skadelige selvmotsigelser i Bibel og lære. Her er linken til den:
https://youtu.be/pMDT35GRuiM