Verdidebatt

Stephen Hawking var ingen filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I forbindelse med dødsfallet til Stephen Hawking denne uka, tenker jeg på noe jeg ofte har spurt venner og kollegaer om. Det viser seg nemlig at nesten ingen kan svare på hvorfor verdens mest kjente fysiker står uten en Nobelpris.

Før jeg kommer til det så er det jo velkjent at Hawking brukte sin berømmelse til å uttale seg om temaer langt utover fysikk. Håvard Nyhus' kommentar «Bakeren er ikke i bollen» i Vårt Land 15. mars får jo fram at en briljant fysiker ikke trenger ha spesiell innsikt i spørsmål om Gud.

Vakre teorier. Hawking og Mlodonows alternative skapelsesberetning i The Grand Design (2010) er at hans teori tilsier at mange universer ble skapt fra ingenting uten at noe overnaturlig vesen grep inn. I stedet oppsto disse universene naturlig fra naturlovene.

Dette illustrerer Hawkings teoretiske tilnærming. Tanken om flere universer er en ide som jo ikke kan bekreftes. Hvis det hadde vært mulig, ville de jo ha vært vårt univers. Men Hawking trodde vel så mye på vakre teorier som på eksperimentell bekreftelse.

Det er en fristelse som minner om før-vitenskapelig gresk fysikk, der tanken om evige kretsløp var så viktig at planetbanene bare måtte være vakre sirkler. Når det ikke stemte, ble de fikset på slik at de besto av sirkel på sirkel. Dette var tilfellet helt til Kepler i 1609 viste at banen til mars faktisk var en ellipse.

Ikke falt for fristelsen. Hawkings mest kjente teori er den om stråling fra svarte hull. Siden den heller ikke er bekreftet, og kanskje heller ikke kan bli det, så er det ikke blitt noen pris. Nobelkomiteen har heldigvis ikke falt for fristelsen til å belønne vakre teorier.

Hawking som filosof og vakre teorier kom også opp i P2s program Abels Tårn for noen år siden. Et lytterspørsmål var om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva «ingenting» er. Disse spørsmålene henger nøye sammen, og jeg, som var invitert til å delta i panelet, insisterte på å ha med en filosof i dette programmet som vanligvis ellers bare har med naturforskere.

Men hvorfor en filosof? Jo, fordi Hawking og Mlodinow skriver allerede på den første siden i boka The Grand Design: «Hvor kom alt dette fra? Trengte universet en skaper? De fleste av oss bruker ikke mye tid på slike spørsmål, men nesten alle tenker på dem en gang i blant. Tradisjonelt har dette vært spørsmål for filosofien, men filosofien er død. Filosofi har ikke holdt følge med moderne utvikling i vitenskap og særlig ikke i fysikk. Naturvitere er de som må ta stafettpinnen videre i vår søken etter kunnskap.»

Ild inn i ligningene. Nå sier filosofen Derek Parfit i Why Anything? Why This? fra 1998 dette: «Noen fysikere antyder at ved Big Bang så fulgte denne første hendelsen kvantemekanikkens lover ved at det var en tilfeldig vakuumfluktuasjon. Det ville forklare hvordan Universet begynte å eksistere fra ingenting. Men det som fysikere kaller et vakuum er ikke egentlig ingenting. Vi kan spørre hvorfor det eksisterer og hvorfor det har det potensialet som det har. Med Hawkings ord: Hva er det som puster ild inn i ligningene?»

Fysikerne avviser filosofene og filosofene har ikke så mye til overs for fysikerne. Det ble en interessant debatt der vi var ganske enige om at Hawking er ganske grunn her og at hans «ingenting» langt fra er fravær av alt.

Som enda en illustrasjon på nettopp det så siterer boka Albert Einstein på at: «det mest uforståelige ved universet er at det er forståelig». Hawking og Mlodinow svarer med denne plumpe selvfølgeligheten: «Universet er forståelig fordi det er styrt av naturlover, det vil si at dets oppførsel kan modelleres.»

Milevis fra Einsteins dybde. Det sier mye om Hawkings ganske grunne filosofi. Han er milevis fra Einsteins dybde slik han må ha undret seg over hva som kan være opphavet til naturlovene, og hvordan det kan ha seg at lovene er slik at vi mennesker kan fatte dem.

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt