Uriktige opplysninger blir ikke riktige ved gjentakelse

I et åpent brev i dagens Verdidebatt stiller Anne Lise Søvde Valle og Ørjan Tinnen, hhv. daglig leder og styreleder i Norme, spørsmål til kulturministeren.

Det er ikke opp til meg å besvare på vegne av kulturministeren, og heller ikke på vegne av UNE, men som nemndleder i UNE er jeg i en posisjon der jeg kan bidra til en debatt basert på korrekte fakta. Jeg kan ikke ta stillingen til den konkrete saken som er bakgrunnen for brevet.

Det er ikke slik at utlendingsforvaltningen pålegger noen å konvertere tilbake til islam. Utlendingsforvaltningen har heller ikke noen stilltiende forventning om at dette skal skje. Det UNE vurderer er om konverteringen er troverdig og om den medfører en risiko ved retur.

Utlendingsforvaltningen besitter i de fleste saker om konvertering svært mye informasjon om klagerne, informasjon som som oftest er ukjent for de menighetene klagerne har tilhørighet til. Dette kan bl.a. være informasjon om tidligere bruk av andre identiteter, tidligere asylanførsler mm. Ut fra alle opplysningene i saken vurderes det om konverteringen er troverdig, ofte etter et nemndmøte der klagerne kan forklare seg om sin tro. Hvis klagerne oppfattes som troverdige - og det anses å foreligge en risiko ved retur - får man vern og rett til å bo i Norge. Andre konverteringen anses ikke å være reelle og basert på religiøs overbevisning, men å ha skjedd av strategiske grunner. Da får man ikke opphold i Norge.

Enkelte anfører at de i sitt hjemland vil bli beskyldt for å ha konvertert og derfor vil være i fare. Islam åpner for at man i slike situasjoner kan benekte eller gå tilbake på sin konvertering. Da utsettes man normalt ikke for reaksjoner og har ikke rett til vern i Norge. Antagelig er det dette misforståelsen om utlendingsforvaltningens praksis bygger på. Men å bli henvist til i hjemlandet å "angre" forutsetter altså at konverteringen ikke er ansett som reell av utlendingsforvaltningen, og at den ikke er basert på religiøs overbevisning. Det foreligger strengt tatt ingen konvertering å gå tilbake på.

Det utlendingsforvaltningen altså aldri gjør er å pålegge eller forvente av noen at de skal gå tilbake på sin reelle konvertering. Utlendingsforvaltningen respekterer retten til å endre religion, men vi har en plikt til å vurdere om konverteringen er troverdig og medfører fare - og dette er en vurdering forvaltningen er bedre plassert til å vurdere enn mange andre.

Det medvirker ikke til en saklig debatt om et viktig tema at man til stadighet gjentar påstander om forvaltningen som ikke medfører riktighet. Det blir heller ikke mer korrekt av at man gjentar det igjen og igjen.