På tirsdagens landsstyre tok Ap-lederen et tydelig oppgjør med Erna Solberg. Det handlet om Solbergs håndtering av Sylvi Listhaugs uttalelser om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
I en svært ladet del av landsstyretalen sa han blant annet: «Det har de siste dagene fått ofre fra Utøya til å gråte i sinne og reise seg i protest. Dit har altså samboerskapet med Frp tatt partiet Høyre. Til uanstendighetenes utmarker».
Stått sammen
Støre poengterte at frem til nå har de norske partiene stått sammen om å bekjempe terrorisme. Og han la til at de også har stått sammen om å bekjempe «det hatet og holdningene, som drapene sprang ut av».
Støre mener dette fellesskapet nå er rokket ved. Han nevnte Jan Tores Sanners første uttalelser om at Ap «trakk 22. juli-kortet». Og han pekte på at Erna Solberg først ikke ville beklage Listhaugs uttalelser. Og at da hun først beklaget, fikk det ingen konsekvenser for Listhaug.
Likevel har ikke Ap bestemt seg for å stille mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug i Stortinget. Kanskje mener han at høyresiden selv får rydde opp.
Ubehaget på høyresiden
Støre vet utmerket godt at store deler av høyresiden opplever Listhaugs retorikk som krevende og populistisk. Ikke minst de tre stortingsrepresentantene i Høyre som ba Listhaug fjerne teksten og beklage. En rekke andre liberale eller konservative mennesker med tilhørighet på høyresiden har også reagert. Ikke minst Nils August Andresen, redaktør i det liberalkonservative Minerva. Han mener Solberg bør gi Listhaug valget mellom Facebook-postene og justisminisiterposten.
Da Støre holdt talen sin visste han at ubehaget over Listhaugs splittende form finnes mange steder i det politiske Norge.
Clemets analyse
Som Kristin Clemet elegant skriver i sin blogg, etter at hun slo fast at Siv Jensen har gjort Frp til et moderat parti sammenlignet med høyrepopulister i andre land: «Men det følger en pris med: Hun (Jensen) kan ikke utslette den bevegelsen hun leder, for da vil innvandringsmotstanden og populismen tyte ut andre steder og på mye mer ubehagelige måter».
Men Støre peker nettopp på Solbergs nære forhold til Frp og dermed en populisme vi ser andre steder i verden. Slik vil han blottstille hva dette intime, politiske samarbeidet gjør med Høyre og regjeringens politikk. Og ikke minst Solbergs begrensede handlingsrom.
Mens Clemet mener Frp blir mer «moderat og ansvarlig» av å samarbeide med Høyre, mener Støre heller at Frp har flyttet Høyre.
Kampen om historien
Dette er kampen om historiefortellingen. Den kan synes uviktig. Men det er den ikke.
Dersom folk opplever at Solberg holder norsk høyrepopulisme i sjakk, kan hun vinne mange moderate velgere. Men dersom hun ikke får det til, kan Støre fremstå som et langt bedre alternativ som klarer å holde høyrepopulistene utenfor regjering. Da kan de samme moderate velgerne gå til ham.
Dette var en av grunnene til at Støre tok et oppgjør med Solbergs Listhaug-håndtering. Det er garantert ikke det siste.