Anonym172 Anonym

26

Gud er god

Se nedenfor, noe jeg skrev i høst i en disputt i avisen FVN, dette er to motsvar til en meningsmotstanders to innlegg.

Publisert: 10. mar 2018

Jeg kan betrygge .... på at jeg tror på en dom i det hinsidige, med bl.a. oppgjør med både ondskapen og oppreisning for de lidende. Rettferdigheten skal derfor seire. Jeg tror samtidig på at Guds dom vil være gjennomsyret av Guds nåde og kjærlighet, akkurat slik som vi får nåde i dette livet. Men evig fortapelse/pine, og den slags hevnteologi er noe jeg ikke kan stå for. Dessuten har fortapelsen som emne, vært omstridt og diskutert siden kirkens begynnelse. Som en prest skrev til meg, sitat; «Jeg tror nok det er godt innafor teologisk å problematisere fortapelsen slik - og vi har gjort det siden urkirken. Det at evig pine i noen miljøer er en forutsetning for kristendom, betyr ikke at det er den ene og rette lære.»

En annen prest skrev i sin preken på doms søndag (siste søndag i kirkeåret), sitat; «For meg er det viktig å avvise tanken om evig straff. Straffen er en grotesk forestilling fra den som vil skremme svake sjeler til blind etterfølgelse. Tanken om evig straff er religionenes slagside, en forkrøplet metafysikk.»

Selv om det ikke er helt stuerent å problematisere troen på evig pine her på Sørlandet, så er dette likevel noe som er helt nødvendig å debattere både innenfor kirken og i frikirkeligheten, også her på det «blide Sørland». Dette er for øvrig en landsdel som har en lang historie med tradisjon av å ta det meste i Bibelen svært bokstavelig. Bl.a. den pietistiske kristendomsformen har kneblet mange mennesker i flere generasjoner, en kristen tro og liv med utgangspunkt i menneskelige prestasjoner. Ja, vi skal leve godt og rett, men ikke med frykt for Helvete som drivkraft. Frelsen er for øvrig ikke et menneskeverk, men ene og alene Guds verk gjennom Jesus Kristus.

Snart skal vi feire Jul. Da feirer vi at Jesus kom til vår jord for å frelse oss mennesker. Dette er den største gaven som har blitt skjenket oss mennesker av Gud, «en nåde så stor». Guds JA til oss mennesker er en ubetinget gave gitt av kjærlighet. Det er dermed ikke vanskelig å si Ja, takk til en slik kjærlighet. La oss derfor glede oss over kjærlighetens evangelium, det gode budskap om at Gud elsker oss mennesker. Englene sang på Betlehems marken, Luk.2; «Se jeg forkynner dere en stor glede for hele folket... en frelser er oss født...» Og f.eks. i 1.Joh.brev står det eksplisitt at Gud er kjærlighet. Dette er ikke en menneskeskapt Gud, men den ene og sanne Gud. En Gud som står med åpne armer, en Gud vi kan komme i møte og omfavne, og gi vår respons på at vi elsker tilbake Han som elsket oss først. Dette er Bibelens Gud, fullt åpenbart.

På 1950-tallet gikk det da en stor debatt i Kirken etter Helvetestalen til Ole Hallesby. Jeg vil derfor avslutte dette innlegget med et sitat av tidligere Hamarbiskop Kristian Schjelderup, han sa under denne debatten som pågikk på 50-tallet; «Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium.»

God advent, ....og andre lesere. La oss nå gå inni mørketiden i sammen med lys i våre hjerter, og gjøre det gode mot vår neste med sann oppriktighet, og med en dyp trygghet i våre hjerter og sinn at vi er høyt elsket av Gud. Dette er det lyset det «Blide Sørlandet» behøver, et lys som strømmer over av Guds kjærlighet og nestekjærlighet. Dette er ikke en menneskeskapt Gud.

——————-

De første kristne var under stor forfølgelse. Bl.a. keiser Nero og andre etterfølgende keisere var dessverre tyranner som voldte stor skade på de første kristne. Men det var utenkelig for urkirken å bruke militærmakt i lys av Jesu bud- om å elske sin neste som seg selv. Samtidig tok de forståelig nok under det presset de var under, ty til frykt i sin forkynnelse. Frykt som metode var ett av de største våpnene de hadde imot sine forfølgere. Samtidig tok de i tillegg bruk et annet virkemiddel, som jeg har sympati for, kjærligheten.

Hebreerbrevet, som .....hyppig refererer ifra, er et sammensatt brev. Det inneholder bl.a. en terroriserende frykt, ikke bare imot sine fiender, men en destruktiv undertrykkelse som også var rettet mot sine egne. En del jødekristne hadde mistet troen under forfølgelsene. Og de som gikk tilbake til sin gamle tro var ifølge forfatteren av Hebreerbrevet- dødsdømte, og værre enn det. De stakkars sjelene hadde i vente en rasende Gud i evigheten som ville straffe dem. En ekstra byrde ble dermed lagt allerede på sønderbrutte mennesker. Dette er i mine øyne forkvaklet kristendom, og et misbruk av Guds navn for å oppnå innflytelse. Gud er ikke en keiser Nero, men til tider formidler dessverre Bibelen vår Herre som en hevnfull despot. Luther mente for øvrig at bl.a. Hebreerbrevet burde ikke vært med i Bibelen.

Og hva med Jesu Ord? Det er komplisert å harmonere Jesu Ord om nåde og kjærlighet, og Hans frelsesgjerning i møte med læren om evig pine. Begge budskap har sitt utspring fra Jesu munn, ifølge Skriftene. To svært forskjellige budskap med uforenlige kontraster- som må føre kirkeligheten inni en drøftelse om hva som er sant eller ikke?

Jeg tror på kjærligheten. Jesus sa at vi skal gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. Jesus sa at vi skal tilgi vår bror 70 ganger 7, Jesus sa at vi skal elske våre fiender, Jesus sa på korset-tilgi dem Far for de vet ikke hva de gjør. Dette er noe av det gode Jesus skulle ha sagt. Hva mer? Jesus døde, oppstod, og åpnet himmelen for oss. Han lever- derfor skal vi også leve. Guds kjærlighet til oss mennesker er evig. Det er ikke fortapelsen som er evig, det er Guds kjærlighet som er evig. Bibelens kjernebudskap står derfor i grell kontrast til evig pine og annen hevnteologi. Må trøstens Gud fylle dere alle med tro, håp og kjærlighet for liv og evighet.

Da vil jeg takke for meg i denne omgang.

4 liker  
Kommentar #1

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Anonym172 Anonym. Gå til den siterte teksten.
Og hva med Jesu Ord? Det er komplisert å harmonere Jesu Ord om nåde og kjærlighet, og Hans frelsesgjerning i møte med læren om evig pine. Begge budskap har sitt utspring fra Jesu munn, ifølge Skriftene. To svært forskjellige budskap med uforenlige kontraster- som må føre kirkeligheten inni en drøftelse om hva som er sant eller ikke?

Nei, det er ingen motsetning mellom Jesus og Jesu ord, og læren om evig pine. For selv om vi kan se Gud som person i Jesus, så er han også allmektig og hellig. Han har en voldsom utstråling. Og likesom for solen så er det ikke noe han kan gjøre med det. Det er hans natur.

Vi må derfor være av samme slag som Gud for å tåle å være i hans nærhet. Det var derfor Jesus måtte dø, for at det fra hans død kunne vokse opp nye "hvetekorn" som var av samme slag som han selv. Vi måtte bli født på nytt av Gud og slik bli av samme vesen og hellighet som ham selv, for å tåle og være i hans nærhet. 

Men for at vi skal kunne bli født på nytt, så må vi først dø. Likesom for Jesus må vi oppgi alt vårt eget, for at kjærligheten skal kunne fullbyrdes i oss. Og det som er vårt eget, er vår egoisme, vår selvhevdelse, vår stolthet, osv, altså vår synd. Alt dette må vi gi fra oss og dø bort fra, ellers kan vi ikke bli født på nytt.

Den som altså ikke vil oppgi seg selv og gi seg selv og sin synd til Jesus, vil dermed bære synden sin selv. Og eksponert for Guds hellighets lys, vil han oppleve den verste pine.

Det er ikke fordi Gud vil og liker å torturere ham, men fordi han i hans tilstand ikke tåler å være eksponert for Guds utstråling. Straffen er straff i samme betydning som den straffen en mann lider, som forsøker å ta seg gjennom Sahara uten den nødvendige utrustningen, - en konsekvens av hans egen dårskap.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere