Du som ikke lever i synd, ta imot og spis!

Jeg spurte fordi det var så ytterliggående, og fordi uansett bibelsyn og syn på homofilt samliv eller samboerskap så er det å på tomannshånd fraråde mennesker å gå til nattverd dypt problematisk. Spesielt hvis man som Ottosen definerer nattverden som «et fellesskap for dem som har en tydelig tro».

Å råde noen ansikt til ansikt å ikke motta nattverd, fordi de da kan «ete og drikke seg til dom» på grunn av synden de lever i, er å utestenge en veldig spesifikk gruppe fra det kristne fellesskapet og fellesskapet med Kristus på en veldig lite forsonende måte. Ottosen sier i artikkelen at NLM mener samboere eller homofile som er i et forhold ikke kan ha en tydelig kristen tro, og på Twitter at de som tenker annerledes enn NLM kan finne et annet sted å høre til. Hvis det er tilfelle så er det redelig av NLM å si så tydelig at alle som ikke følger deres kristne etikk til punkt og prikke ikke er velkommen hos dem. Jeg vil likevel gjøre dem oppmerksom på at å bryte med en forsamling hvor man gjerne har venner og familie kan være en svært vond og traumatisk prosess. Og hva med alle ungdommene som går på NLM-skoler? Skal de deles opp i «tydelige kristne» og «ikke tydelige nok»?

Ottosen utdyper i artikkelen og på Twitter at dette gjelder for alle som forsvarer syndige handlinger. Rent prinsipielt, skal han som råkjører til jobb hver dag og ikke har planer om å sakke ned på farten også frarådes å ta del i fellesskapet? Hun som er avhengig av alkohol eller stoff? De som lar temperamentet ta overhånd, og skylder på stress på jobb? Alt dette er synd som forsvares av tusenvis av kristne daglig.

Jeg tror Ottosen og NLM har de beste intensjoner. Det er likevel ikke alltid nok. Det er også store problemer knyttet til hvordan de rent praktisk skal gjennomføre nattverden. Hvem skal bestemme hvor grensa går? Hvem kan dømme i denne saken?