Verdidebatt

Den trøblete nåden

En av de klassiske motforestillingene mot mormonenes tro og lære, har vært at vi visstnok legger for stor vekt på egne gjerninger for å oppnå frelse, og ikke nok vekt på nåden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne gedigne misforståelsen har dermed resultert i velkjente og lite fruktbare diskusjoner om tro versus handlinger. Paulus mot Jakob.

Sakens kjerne

Spørsmålet er ikke om vi tror på nåden, men hvordan vi tror på den.

Den første linjen i en av våre kjæreste salmer er: ‘Fordi jeg er blitt meget gitt, må jeg og gi’.  Og der ligger sakens kjerne. Ingen må ta imot en gave som tilbys. Men når noen faktisk har tatt imot en gave, fører det til en naturlig moralsk forpliktelse som er knyttet til mottaket. Dette er fordi at gjennom det å motta og det å gi, skapes det et spesielt bånd eller forhold mellom giveren og mottakeren. Og det forholdet - det båndet - er det nåden handler om.

I en artikkel av Brent J. Schmidt, som underviser i religiøse studier ved Brigham Young University i Idaho, kan vi lese at i den opprinnelige greske oversettelsen av Bibelen brukes konsekvent ordet charis når nåden omtales. Det har en litt uventet betydning. En betydning som ble forvansket for flere hundre år siden, da det ble oversatt til latin som gratia.

Et forpliktende forhold

Gratia betød noe slikt som fager, behagelig eller fordelaktig og utviklet seg i vestlig kultur til å ha betydningen ‘gratis’ – eller noe som ble gitt uten forpliktelser. Men den opprinnelige greske betydningen av ordet charis innebar et forpliktende forhold mellom to personer. To personer som ga hverandre gaver til gjensidig nytte og glede. Opprinnelig var det altså forventet at mottakeren skulle være så hengiven og lydig som mulig mot giveren, inngå pakter med ham og gjøre gjengjeld.

Frelseren underviste om dette prinsippet i sin lignelse om den uforsonlige tjeneren. Tjenerens konge ettergav tjenerens enorme gjeld. Ti tusen talenter. Men tjeneren gjengjeldte ikke, og nektet å ettergi en annens relativt sett ubetydelige gjeld til ham, på skarve hundre mynter. Den uforsonlige tjeneren skuffet og forarget sin mester dypt.

De innebygde forpliktelsene

Gaver gitt og mottatt i bibelske tider, og til omtrent alle andre tider og steder i verden, ifølge både antropologer og sosiologer, skaper et sterkt bånd mellom giver og mottaker. Denne informasjonen gir kontekst til hva Paulus og andre bibelske forfattere mente, og hvordan de ble forstått av sitt samtidige publikum, da de brukte begrepet charis når de snakket om de innebygde forpliktelsene som lå i det å ta imot Kristus sin gave til menneskeheten.

Frelserens uendelige gave kan ikke fortjenes, ei heller tilbakebetales. Det er ikke mulig å vektlegge hans forsoning nok. Kristus har allerede betalt for våre synder i Getsemane og på korset, og vi er i sannhet ‘unyttige tjenere’.

«Og nå, hvis Gud som har skapt dere og som dere er avhengige av for deres liv og for alt dere har og er, gir dere hva som helst dere ber ham om som er riktig, i tro, og stoler på at dere skal få det, burde så ikke dere dele de midler dere har, med hverandre?» (Mormons Bok, Mosiah 4, vers 21)

En ny begynnelse

Det er charis. Gaven er gitt oss kostnadsfritt, men det slutter ikke der. Det er en ny begynnelse.

Fremtredende protestantiske og katolske bibelforskere som de siste par tiårene har studert charis grundig, anerkjenner nådens (charis) gjensidige og forpliktende essens. Mormonenes forståelse, lære og skrifter har alltid vært i tråd med denne opprinnelige meningen og forståelsen av nåden. «Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.» (Den 3. trosartikkel)

Alle mennesker kan fritt velge å ha et bindende, forpliktende, og gjensidig forhold til en personlig og kjærlig himmelsk Far. Alt på grunn av gaven som hans sønn var – han som kom ned og ble kjød iblant oss.

«Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1 Johannes 4, vers 19)

«Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Johannes 14, vers 15)

Den var visst ikke så trøblete likevel, den nåden.

God Påske!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt