Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

#Løgnpressen

Media er ikke ufeilbarlig. Men de ­pågående bølgene med press og ­undergraving av frie medier, kan skade demokratiet – også her hjemme.

Publisert: 2. mar 2018  /  1239 visninger.

Til alle tider har media vært utsatt for press fra økonomiske interesser, makthavere og ulike interessegrupper. Særlig fra de aktørene som blir utsatt for pressens kritiske søkelys eller avsløringer.

De som husker Watergate-skandalen i USA, på begynnelsen av 70-tallet, kan ha fått med seg hvilket press ansvarlig redaktør Ben Bradlee, i Washington Post, ble utsatt for fra president Richard Nixons administrasjon. Likevel valgte han dag etter dag å publisere nye avsløringer om den mektige presidenten. Som kjent måtte Nixon til slutt gå av. Men det var etter en lang periode der Bradlee og Washington Post hadde fått passet sitt påskrevet som løgnere. I ettertid vet vi hvem som løy.

Undergraver legitimitet

Historisk finnes det langt mer alvorlige angrep på den frie presse enn Nixon-administrasjonens beskyldninger. Aller mest alvorlig er det at noen jobber systematisk med å undergrave pressens legitimitet.

Historisk sett står Adolf Hitler i særklasse. Før han kom til makten, og den frie presse ble avskaffet, kom han med en rekke alvorlige angrep mot tyske medier. Han omtalte pressen som «Lügenpresse», «Marxist ­Lügenpresse» eller «Judenpresse». ­Hitler hevdet altså at pressen løy og var venstrevridd eller marxistisk. Pressen ble regnet som en folkefiende.

Dessverre ser vi likende former for kritikk av pressen flere steder i verden i dag. I dagens Vårt Land skriver vi om en rekke regimer der journalister blir fengslet eller drept fordi de avslører makthavere. De aller fleste journalister som må bøte med livet for sannheten, lever i autoritære regimer. Men dessverre øker også de tunge og alvorlige angrepene på media i demokratiske deler av verden.

Fake news

Den mektigste pressekritiker i Vesten er USAs president Donald Trump. Hans pressekritikk har bidratt til ytterligere polarisering av USA. Blant store grupper har han klart å sverte seriøse medier som New York Times. Men Trump står i en lang tradisjon på den republikanske høyresiden, som Nixon også kan sees som en representant for.

I Norge var Carl I. Hagen den første kjente politikeren som benyttet seg av «venstrekritikk» av pressen. Også hans angrep på pressen var generalisert og dermed svært vanskelig å imøtegå. Selv om Frp og Hagen har fått langt flere presseoppslag i media enn partistørrelsen tilsier, har han gitt NRK økenavnet ARK, «Arbeiderpartiets rikskringkastning».

«Venstrevridd presse»

Mer ­bekymringsverdige er det at den amerikanske venstrekritikken av pressen til dels er blitt adoptert i deler av den mer moderate høyresiden i Norge. Paradoksalt nok har venstrekritikken blitt styrket i takt med at store og tunge avis- og mediehus i Norge igjen har fått en tydeligere liberalkonservativ agenda på lederplass, slik som Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Bergens ­Tidende og Nettavisen.

Selv om høyre- og venstre-blokken i norsk politikk er nokså jevnstore, finnes det i dag ingen store norske mediehus med en sosialdemokratisk eller ­tydelig venstrevridd agenda. Og til tross for at journalister generelt er venstrevridde, viser ­undersøkelser fra Stortingets egen presselosje at de politiske journalistene, som faktisk skriver om norsk politikk, har et flertall av borgerlige eller høyreorienterte journalister.

Den problematiske konsekvensen med «venstrekritikken» er at den har skapt en frykt hos mange journalister for å bli stemplet. Journalister er blitt redde for å være for harde i klypa mot dagens regjering og makthavere i Høyre og Frp.

Metoo

Vi så det både gjennom valgkampen og i forbindelse med metoo. Mens Erna Solberg og Siv Jensen nærmest ble behandlet med silkehansker etter to svært alvorlig metoo-skandaler, ble Ap-leder Jonas Gahr Støre stilt til veggs uansett hva han foretok seg.

Poenget er ikke at trøkket mot Støre var så urimelig. Men at de to regjeringspartienes mektige­ ledere slapp så billig. Særlig gjaldt det Siv Jensen som «ikke husker» en rekke alvorlige hendelser i eget parti.

Dersom norske journalister faktisk vegrer seg for kritisk granskning av en høyreorientert regjering, på grunn av USA-inspirert kritikk, er dette alvorlig. På sikt vil det kunne svekke både pressen og demokratiet.

Skjult press

En ennå større trussel for den frie pressen i hele verden er de som jobber i skjul, som «trollfabrikkene» i Russland. I november skrev Vårt Land om hvordan 120 millioner amerikanere mottok Facebook-­annonser fra såkalte russiske trollfabrikker. De hadde til hensikt å splitte og polarisere USA før og etter valget – og de lyktes.

Journalisten Andreij Zacharov har vært med å avsløre at 90 studenter i St. Petersburg jobbet i en trollfabrikk som skulle skape kontroverser i sosiale medier om blant annet muslimer og svartes rettigheter. Til Sveriges Radio fortalte han at jo mer troverdig propagandaen virket, jo større gjennomslag.

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme oppsiktsvekkende historiene. Også det kan svekke pressen. Ikke minst svekker det demokratiet ved å skape ekkokammer der folk lever med sine egne sannheter.

Viktigere enn før

Kanskje nettopp derfor er de tradisjonelle mediene viktigere enn noen gang, og må strykes. For en ting er sikkert: Dersom vi gir opp og lar autoritære krefter definere pressen, er det ikke bare vi i mediehusene som har tapt.

Det er likevel viktig å avslutte med dette: På samme måte som andre samfunnsaktører, gjør pressen jevnlig feil. Som andre yrkesgrupper er vi mennesker som tar avgjørelser. Noen av dem er gode, andre dårlige. Vi gjør tabber. Men den systematiske kritikken vi ser mot pressen står ikke i stil til våre tabber. Vi er ingen løgnpresse, slik heller ikke tysk presse var før 2. verdenskrig.

Vi er ingen ufeilbarlig presse. Men i bunn og grunn er akkurat dét demokratiets adelsmerke.

7 liker  
Kommentar #1

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Journalisten Andreij Zacharov har vært med å avsløre at 90 studenter i St. Petersburg jobbet i en trollfabrikk som skulle skape kontroverser i sosiale medier om blant annet muslimer og svartes rettigheter. Til Sveriges Radio fortalte han at jo mer troverdig propagandaen virket, jo større gjennomslag.

Sveriges Radio behøver ikke gå over bekken etter vann.

"Två socialdemokratiska tjänstemän misstänks ligga bakom ett trollkonto på Twitter, riktat mot SD. Därför vill statsminister Stefan Löfven att partiledarna ska diskutera hur sociala medier används i valrörelsen. Det är ganska fräckt – när de egna medarbetarna har gått över gränsen är det knappast oppositionen som behöver en uppsträckning."

8 liker  
Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Kritisk journalistik overfor magthavere består ikke i at afsløre deres muligvis umoralske sexliv, men i analyser af den førte politik, hvad den kan medføre og hvilke motiver og videre planer, der kan tænkes at ligge.

Overblik, sammenhæng, baggrund.

Det hjælper iøvrigt ikke igen og igen i monologer at gentage at man ikke lyver, når man som kendt eksempel uanfægtet omtaler migranter som flygtninge - og selvsagt alle de andre vinklinger.

Sagligt, i modsætning til agiterende, sprog ville hjælpe.

Sarkastiske 'onde tunger' som forfatteren Hans Scherfig, skrev i en af sine bøger noget om at litteraturkritikere var folk, der havde ønsket at blive forfattere, men ikke opnået det - man kunne spørge om journalister er tilsvarende skuffede politikere-wannabes - med tanke på deres politiserende tekster, der måske hørte bedre til i et meningsmiljø.

13 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 3 år siden

På et lite nettsted hvor jeg av og til debatterer ser jeg at mange, særlig konservative apolitiske kristne ikke vet forskjell på høyre- og venstreside. Deres inndeling er så grov at de som ikke er for Israel blir omtalt som venstreorienterte. I tillegg har man svært vanskelig for konsekvenstenking rundt ideale mål. rundt sorthvitt-løsninger, og bastante lærespørsmål, være seg religion eller politikk. Men disse er ikke noe stort samfunnsproblem thi de utgjør en liten krets med et enda mindre nedslagsfelt. 

Det er langt mer alvorlig når pressen spiller Det svakeste ledd med Jonas Gahr Støre som dette leddet i flere uker. Da ser vi naturens lover komme til heder og verdighet. Den som ikke klarer å overleve ved egen hjelp får svi ekstra. Nå tror ikke jeg at Gahr Støre vil være noen god statsminister. Han var en god utenriksminister. Det var hans metiér. Det var det han kunne og det han burde stått ved. Han er en ener, men på feil plass. Pressen kastet seg over ham som om han var et åtsel de kunne lage et trofé utav ved at de hadde fått ham til å segne. Slik som pressen elsker uttrykket som nå er blitt en klisjé; Slik kan vi ikke ha det, noen må gå!

Det ville utvilsomt vært bedre for den politiske kulturen om noen hadde sagt til Siv Jensen om hennes hukommelse at den må du lenger ut på landet med, jeg ser at du lyver. Alle som har så mye som sittet barnevakt kjenner igjen løgnen i barneansiktet. 

Høyres prosess kom litt senere i gang, så sent at man hadde fordelen av å ha lært av Ap om det skulle vært et poeng. Alvoret gikk ikke opp for ledelsen i Høyre før etter at det hadde skjedd i Ap. 

For 10-12 år siden var det en undersøkelse som viste at 60% av norske menn mente at ytringsfriheten burde begrenses. Akkurat hvordan eller hva som burde begrenses er ikke helt klart. Kanskje tenkte de fleste på Se&Hør-journalistikk, men det er uansett et illevarslende tegn. Senere har vi sett yttergruppene komme sterkere på banen, noe som kan komme til å bane vei for reell innstramming i hva det er lov å uttale seg om. Også de konservative kristne støtter denne trenden, ikke minst i sin hakking på Menneskerettighetene. Samfunnets bærende krefter har en stor oppgave i å lære alle å tåle ytringer og former for liv man ikke selv vil være en del av, men som man må tillate andre. Vi bør tenke gjennom holdningene som ligger i bunnen av dette for å kunne øke aksepten for at alle skal ha rett til å ytre seg, ikke bare vi selv. 

1 liker  
Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Politikeres forsøk på styring av mediene

Publisert over 3 år siden

...er vel ikke noen nyhet akkurat. Og enkeltemediers og  journalisters kampanjejournalistikk med forsøk på styring av politikere og oss andre er heller ingen nyhet.

Vi leser alle vår virkelighet med briller. Og enkelte ganger vil både politikere og journalister at vi bruker nettopp deres briller. Også journalister er politisk engasjerte deltagere: Enkelte ganger ser det dog ut som om de er del av den virkelighet de foregir å skulle beskrive: Det faglig journalistiske blir her satt til side for engasjert kommentarvirksomhet. Selektiv innhenting av data og intervjuobjekter blir noen av midlene som skal underbygge de vinklinger som allerede er valgt, ofte ubevisst pga bias og egne politiske sympatier og antipatier: Journalister vet at de kan påvirke prosesser.

Subjektivitet og delsannheter er uansett som oftest løgn om saksforholdene og virkeligheten. 

Å definitivt kunne avgjøre hva som p.d.e.s. er en klart tendensiøs journalistisk fremstilling eller direkte fake news på den annen kan enkelte ganger være en liten utfordring. "Fake news" er uansett et heller usmakelig og dårlig stempel som selvsagt ingen seriøs journalist vil ha på seg. Men det ser visst ut til å være et problem for enkelte først når produsentene ikke har pressekortet i orden. For oss mediebrukere, så er tendensiøs journalistikk også å anse som én side av fake news.

Om dette problemet gjelder noen journalister, så gjelder det selvsagt ikke alle. For all del. Men det skjer såpass ofte at man kan påpeke en tendens.

Politikere gir for øvrig sågar klar beskjed om brillebruken og selektiviteten er noe FOR synlig og avslørende for oss andre:   Her er ett eksempel.

15 liker  
Kommentar #5

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Media får værsågod ta den j*velens beskjeden fordi de er SKYLDIGE!

Publisert over 3 år siden

Kjære Berit Aalborg

Jeg skjønner at du forsvarer pressen og lønna du får for jobben din, men man skal vite det at her er pressen fullt ut ansvarlig for å gjemme og stilltie SVÆRT ALVORLIGE FAKTA i vårt land og selvsagt andre steder i Verden.

Her er vi i 2018 og vi skal liksom tro at disse sadistiske, pedofile nettverkene som omtales av Operasjon Dark Room og Operasjon Duck liksom skal være nye!!! Hææ!? At Blacknet og Darknet ikke har vært kjent av de som liksom har informasjon som sitt yrke?!!

Jeg skjønner at Media kan rapportere fakta, men det mest alvorlige forholdet ligger i hva som IKKE rapporteres! At man med systematisk (samrøre) viten og vilje nærmest driver på ondskapsfullt og selvsagt lar være å omtale det DÅRLIGE arbeidet av Amnesty Norge for Menneskerettigheter i Norge og troverdig bakgrunn for det konstante antall selvmord og korrupsjon i hytt og pine.

Og da vil man ikke argumentere for sikkerhet til seg selv en gang! Ikke kom til meg og si at det ikke LUKTER SKITT!

Mer her: https://whatiswritten777.blogspot.no/2017/04/over-fake-newsfake-media-media-better.html med 8 kommentarer av meg selv.

Journalist (uten Pressekort) 

Olsnes-Lea 

Profil, engelsk her: https://www.blogger.com/profile/00588900299772602295.

(La meg også ha det sagt, stygge ord om Facebook og andre muligheter for fri kommunikasjon med andre mennesker i hele Verden faller på STEINGRUNN!)

3 liker  
Kommentar #6

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Til alle tider har media vært utsatt for press fra økonomiske interesser, makthavere og ulike interessegrupper. Særlig fra de aktørene som blir utsatt for pressens kritiske søkelys eller avsløringer.

Er Vårt Land og den politiske redaktøren den nøytrale observatøren som bare ytrer seg om tidens hendelser , og hva som skjer - uten et eneste ønske om å påvirke ?

Selvsagt ikke.

Redaksjonen har gjennom sitt valgt av stoff, journalistenes personlige preferanser og redaktørenes valg av strategisk profil - i praksis ytret seg om hvilke viktige (?)samfunnsområder som man vil vektlegge.

Den politiske redaktørens begeistring for Jonas Gahr Støre og Tadja Hadjik, og deres politiske prosjekt (?) synes å være åpenbar - men selvsagt kan denne tolkningen også være fulstendig feil . 

Men, det bare virker sånn.

For noen blir da Vårt Land et viktig medium som leverer godt på de premissene avisen selv har besluttet som sin redaksjonelle grunnmur - og blir deretter omfavnet av sin egen menighet - slik som f.eks Klassekampen og Dagsavisen også omfavnes av "sine" . Begge to forøvrig mottagere av betydelige pressestøttemidler, hvor sistnevnte  også har samme eier som Vårt Land.(Mentor medier)

Samtidig har også Vårt Lands redaksjon gitt rikelig og god plass til alle slags mennesker, deres liv og livsanskuelser, og har på denne måten åpenbart gitt leseren mange gode livs og tidsbilder og trolig favnet en bred leserskare.

For andre , satt på spissen, er ikke Vårt Land annet enn avisen som gjerne promoterer det positive ved kvinnelige samlevende prester og som i begrenset grad har problematisert muslimsk innvandring - og som i praksis støtter generalsekretæren i Kirkens nødhjelp og hennes utspill om støtte til kvinner som søker abort når de er i en sårbar posisjon, og som redaksjonelt ikke lenger sier nei til kirkelig vigsel  av likekjønnede av hensyn til barna, der hvor man tidligere sa et klart nei.

Det kan i alle fall virke sånn.

I dette spennet lever altså Vårt Land som avis - så lenge dagens pressestøtteordning eksisterer.

Og mitt eget forhold til Vårt Land - Ja takk , men ikke alltid med udelt begeistring.

 

 

 

8 liker  
Kommentar #7

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

På den positive siden og med Jødene før Kristallnacht og Holocaust...

Publisert over 3 år siden

På den positive siden og med Jødene før Kristallnacht og Holocaust hvorfor ikke skrive om dette for et MYE bedre Norge, med initiativ for en bedre Verden:

Hvis ikke De 4 faktorer "pepperspray, revolvere, "flyplass"-scannere og løgndetektorer (AVATAR-"grad")" skjer så er det nettopp fordi disse drittsvin står i veien for det! Ikke sant? Ganske enkelt!

Altså løgndetektorer for politiet (både uskyldige for å si de snakker sant og for kriminelle for å avdekke løgnen), rettsapparatet og Spesialenheten for politisaker fordi noen mennesker IKKE passer å være politifolk.

Revolvere og pepperspray fordi kriminelle får det for lett hvis ikke (og det gjelder tortur mot barna dine også). Pepperspray er også anbefalt av Lederen for Voldsofferforeningen og der vet de det! Slik at ikke "Kristallnacht og Holocaust skjer igjen" (fordi ingen fikk drept Adolf Hitler som hadde bakgrunn fra det hemmelige, tyske politiet. Slik stopper man ondskap i samfunnet, kort og godt!

Løgnen eller det vil si de styggeste kan lett avsløres med "flyplass"-scannere fordi "jeg tror" de har mange "vorter"/"papilloma" og at disse er kjennetegn på de styggeste "av oss". Dette er en enkel metode og gjøres unna på et blunk, rett gjennom portalen akkurat som på flyplassen, dessuten kan man diagnoseres for 500 tilstander med det samme også!

"Warning": http://vgd.no/samfunn/aktuelt/tema/1844656/tittel/kriteriene-for-militaert-opproer-mot-vaar-korrupte/ - "Kriteriene for militært opprør mot vår korrupte maktelite?"

Journalistene er kjent for å være en del av et samfunns intellektuelle elite og de utdannede journalistene får leve opp til dette. "Vi" godtar ikke tåkesnakk (lenger)!

Kommentar #8

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Politisk spel i staden for sak

Publisert over 3 år siden

Berit Aalborg er politisk redaktør/samfunnsredaktør i VL. Til liks med andre journalistar i tilsvarande stilling skriv ho mykje om det politiske spel omkring personar og parti, men mindre om sjølve sakene det er strid om. 

Den tabloide journalistikken med vekt på personlege historier verkar også generelt fordummande, for han går på kostnad av eit større overblikk. Både skribent og lesar risikerer å ikkje sjå skogen for berre tre. 

Dette er særleg påfallande og katastrofalt når det gjeld asyl og innvandring, for der vinklar dei fleste medier sakene berre frå asylsøkjarane sin synsvinkel. Kor det går med befolkninga som blir att i ruinhaugar og fattige land når dei rikaste, best utdanna og mest ressursrike reiser, bekymrar visst ingen seg over. Og korleis det skal gå med vårt eige land når vi skal huse stadig fleire og større befolkningsgrupper frå fjerne land og kulturar, har eg aldri sett samfunnsredaktør Aalborg problematisere.


17 liker  
Kommentar #9

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Berit Aalborg er politisk redaktør/samfunnsredaktør i VL. Til liks med andre journalistar i tilsvarande stilling skriv ho mykje om det politiske spel omkring personar og parti, men mindre om sjølve sakene det er strid om. 

Berit Aalborg gir et "framifrå døme" på dette i sin egen tråd "Frps liberale motstandere".

Der skriver hun at Listhaug er kjent for uttalelser som at innvandrere «bæres på gullstol» eller at Knut Arild Hareide «sleiker imamer oppetter ryggen», uten at hun er interessert i å drøfte bakgrunn for - og substansen i - disse "bildene".

Du utfordret henne i din komm. #4, og jeg i min #5.  Hansker hun valgte å ikke plukke opp - for å ta et annet bilde.

Dette er uredelig i mine øyne.  

11 liker  
Kommentar #10

Lars Jørgen Vik

16 innlegg  179 kommentarer

Sannhetsmonopolets tillitsproblem

Publisert over 3 år siden

«Aller mest alvorlig er det at noen jobber systematisk med å undergrave pressens legitimitet.», skriver Aalborg. Men den største bidragsyteren i så måte er pressen selv.

De fleste dagsavisene har problemer. Opplagstallene går ned, inntektene svikter, og de sliter også med lesernes tillit. Hva menes med tillit?

Tillit er tiltro til andres redelighet, kompetanse og fagkunnskap. Denne tiltroen er et bindemiddel som knytter leseren til mediet. Tillit er da avhengig av at folk flest opplever dagspressen som en troverdig kilde for informasjon om temaer og saksforhold de opplever som sentrale. En amerikansk undersøkelse viste at et tydelig skille mellom fakta og analyse var noe av det viktigste for lesernes tillit til pressen. Den samme undersøkelsen viste også at en balansert framstillingsform var av sentral betydning for dette.

"Tillitsundersøkelsen 2016", undersøkte hvilke instanser og yrkesgrupper befolkningen har tillit til, og i hvor stor grad. Denne undersøkelsen viste blant annet at fageksperter som uttaler seg til offentligheten kommer aller best ut. Politikerne kom svært svakt ut på undersøkelsen. Bare hver femte av de spurte hadde tillit til dem. Nederst på skalaen kom dagspressen. Under 10 prosent hadde tillit til landets største aviser.

Dersom en skal kunne forstå dagspressens situasjon, må en anvende et totalperspektiv på medielandskapet, og da framstår sosiale medier som mer og mer sentrale, både i utbredelse og gjennomslagskraft. Mens dagspressen tidligere hadde monopol på å formidle og tolke politikeres og andre maktmenneskers meldinger og synspunkter, kan nå disse kommunisere direkte med sine målgrupper gjennom facebook. Sylvi Listhaug har nå over 80000 følgere. En del uavhengige kritiske kommentatorer har også mange facebook-følgere. Pål Steigan og Hanne Nabintu Herland har begge over 50000 og Kjetil Rolnes 25000. Til sammenlikning kan det nevnes at Vårt Land hadde et netto gjennomsnitllig opplagstall på ca 23000 i 2016 for papiravisen (Wikipedia). Mens dagspressen tidligere har hatt et meningsmonopol, har det nå altså blitt etablert andre og konkurrerende nyhets- og meningskanaler, og disse formidler hovedsakelig synspunkter og meninger som står i kontrast og motsetning til det dagspressen gir oss. Dette innebærer at dagspressens sannhetsmonopol er brutt. Opprettelsen av "faktisk.no", som tar sikte på å sjekke hva som er sant og usant i Norge og verden, kan forståes som sannhetsmonopolets siste krampetrekning.

Noe annet som trolig har bidratt til tillitssvikten er de nye annonseformatene, de artiklene som er merket med "annonsørinnhold" eller "sponset innhold", altså reklame som er forkledd som journalistisk tekst. Formålet med denne formen for reklame er selvsagt å gi reklameinnholdet en mer overbevisende kraft ved å gi det skinn av å være journalistikk. Denne formen for reklame har som konsekvens at mange lesere har vanskeligheter med å forstå når de blir utsatt for reklame og når de ikke blir det, og det er nettopp hensikten med denne reklameformen. Er det nødvendig å minne om at dette svekker tilliten til seriøs journalistikk?

Journalister er, som folk flest, ærlige, og de (fleste) har som ideal å formidle kunnskap og informasjon på en saklig måte. Likevel slår av og til deres politiske sympatier gjennom og farger deres tekster, og dagspressens politiske profil er således til en viss grad avtrykk av journaliststandens syn på politikk og samfunnsspørsmål. "Medieundersøkelsen 2016" viste at Rødt har seks ganger så høy oppslutning blant journalister som blant folk flest. Dersom de partipolitiske sympatiene blant velgerne hadde fordelt seg på samme måte som blant journalistene, ville Rødt hatt 12 representanter på Stortinget og Fremskrittspartiet ingen.

Avisene er til en viss grad avhengige av å ha lesere og å tjene penger, for den generøse pressestøtten dekker ikke helt ut deres utgifter. For å vekke lesernes interesse og inspirere til lesing trenger en visse incitamenter eller triks. I en slik sammenheng blir overskriftene viktige. De skal trekke til seg lesernes blikk og stimulere til videre lesing, og en overskrift skal ikke være for lang. Derfor brukes helst enkle og sterke ord. De skriver for eksempel "slakte" når vi vanlige lesere sier "kritisere" eller "er uenig med". Et søk på "slakte" i Bergens Tidenes elektroniske arkiv forteller oss blant annet at en oppdretter har slaktet 170 000 fisker (16.5.2017), den samme avisens musikkanmelder har slaktet en pus ("BTs musikkanmelder ble utskjelt etter slakten av Lothepus", BT, 9.6.2017) og at en fotballdommer har blitt slaktet (7.5.2017).

Et annet yndlingsord blant journalister er "rase", og med det mener de ikke "folkerase" eller "snøras" eller liknende, men det er et verb som trolig betyr å være rasende. Dette ordet bruker journalister i hytt og pine når de aner at noen er litt misfornøyd med ett eller annet, eller er uenig med noen. For oppslag av typen "Kjetil Rekdal er kanskje litt uenig med dommeren" selger ikke. To andre ord som journalister, spesielt sportsjournalister, liker er "knuse" og "gruse", og med det mener de visst "vinne over" eller "seire". Styrker slik ordbruk tilliten til dagspressen?

14 liker  
Kommentar #11

Trygve Berget

0 innlegg  26 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Utrolig viktig artikkel. Jeg har samme bekymringer. Det som sjokkerer meg er at såkalte moderate alminnelige mennesker begynner å tro på de useriøse nettsidene. Det skremmer. Da kan demokratiet forsvinne via valgurnene. 

2 liker  
Kommentar #12

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Trygve Berget. Gå til den siterte teksten.
Utrolig viktig artikkel. Jeg har samme bekymringer. Det som sjokkerer meg er at såkalte moderate alminnelige mennesker begynner å tro på de useriøse nettsidene. Det skremmer. Da kan demokratiet forsvinne via valgurnene. 

Dersom du og/eller andre her inne også skriver på andre nettsider er dere da å betrakte som seriøse her - og useriøse der?

Kan du vise eksempler på useriøse nettsider, og begrunne hvorfor de er det?

Er denne nettsiden seriøs eller useriøs?


12 liker  
Kommentar #13

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

De tradisjonelle mediene på tillitstoppen

Publisert over 3 år siden

Hei Jan Jørgen Vik:

Jeg antar du ser på den siste tillitsundersøkelsen fra 2016. Jeg kan ikke se at den for 2017 er kommet ennå. Dersom dette stemmer leser du nokså sellektivt. Jeg legger direkte inn avsnittet under - som viser at tradisjonelle medier - ligger på tillitstoppen. 

Den koblingen du gjør mellom tillit og fall i opplag stemner da ikke. Dessuten er det tabloidene som faller mest. De tradisjonelle og trauste mediene har et betydelig mindre fall. 


FRA TILLITS-UNDERSØKEKSEN 2016:

Tradisjonelle medier ligger på tillitstoppen – nettmediene skårer dårlig

Blant de tradisjonelle mediene, har de «gamle bautaene» i Medie-Norge langt høyere anseelse i den norske befolkningen enn de nye kildene til informasjon som har vokst frem i den digitale tidsalderen. Papiravisene opplever store fall i opplagstall, men har fremdeles høy tillit i befolkningen. Nesten annenhver nordmann sier de har høy eller svært høy tillit til saker som står på trykk i papiravisene, mens under tre av ti stoler på saker i nettavisene. Tilsvarende sier mer enn fire av ti at de har høy tillit til radioinnslag, mens bare 14 prosent opplever podcaster som tillitvekkende informasjonskilder.

2 liker  
Kommentar #14

Lars Jørgen Vik

16 innlegg  179 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Kan du være litt mer konkret? Hvilke sider er useriøse?

3 liker  
Kommentar #15

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Lars Jørgen Vik. Gå til den siterte teksten.
Kan du være litt mer konkret? Hvilke sider er useriøse?

Har du riktig adressat på denne?

Kommentar #16

Lars Jørgen Vik

16 innlegg  179 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Nei, her slumset jeg. Addressaten skulle være Trygve Berget, og jeg overså at du hadde stilt det samme spørsmålet.

4 liker  
Kommentar #17

Lars Jørgen Vik

16 innlegg  179 kommentarer

Du leser også selektivt, Aalborg

Publisert over 3 år siden

Du leser nok også Tillitsundersøkelsen 2016 selektivt, Berit Aalborg. Hva mener du om dette?:

"Den fjerde statsmakten, representert ved journalistene, har oppsiktsvekkende lav tillit i befolkningen; nordmenn flest har lavere tillit til journalister enn til bedriftene de skal rette et kritisk søkelys mot. Faktisk er det kun NRK og Aftenposten folk stoler mer på enn kommersielle aktører som Tine, Finn.no, NSB og SAS.

Flere av de største mediene i Norge kommer også dårlig ut i undersøkelsen. Kun 11 prosent har tillit til VG, mens bare 8 prosent har tillit til Dagbladet og 6 prosent til Nettavisen. Til sammenligning er det kun H&M, Facebook, McDonalds og Ryanair som gjør det dårligere enn Nettavisen, når man sammenligner mediene med de selskapene nordmenn har tillit til.

– Det må være et skremmeskudd for mediene at folk har større tillit til bedrifter enn til mediene som skal være garantister for sannheten. For hva skjer med samfunnsoppdraget til mediene når folk stoler mer på aktørene som dekkes enn journalistene som skriver sakene? Mediene har altfor lenge vært opptatt av å jage etter antall klikk, og mange av forsøkene på å etablere nye annonseprodukter har gått ut over den redaksjonelle troverdigheten. Nå ser vi konsekvensene i form av sviktende tillit til mediene i befolkningen, sierCarlsen.

Situasjonen blir heller ikke noe bedre for mediene når vi tar offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner med i bildet. Begge disse nyter over dobbelt så høy tillit som journalistene blant folk flest.

– Gitt at mediene allerede har mistet distribusjonsmonopolet sitt, er troverdigheten det eneste unike de har igjen av verdi. Jeg håper de tar signalene fra folket på alvor og setter kvalitetsjournalistikk og troverdighet i sentrum for produktutviklingen fremover, sier Carlsen." ( Preben Carlsen, konsernsjef i kommunikasjonsbyrået Trigger, som har gjennomført Tillitsundersøkelsen 2016 i samarbeid med TNS Gallup.)  Link: http://www.tillitsundersokelsen.xyz/#hovedsaken-

10 liker  
Kommentar #18

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Få medier er målt

Publisert over 3 år siden

Du skriver «faktisk er det kun NRK og Aftenposten» folk stoler mer på enn kommersielle aktører. 

Jeg er ikke overrasket over at NRK og Aftenposten ligger høyt. De er seriøse og troverdige medier. 

Men det du hopper elegant over er dette: 

Undersøkelsen har kun med de aller største mediene. Dermed får du ikke vurdert standingen til alle norske mediehus. Det er mange av de mindre mediehusene som nyter stor tillit blant sine lesere: men det måles ikke. 

Takk for ordskiftet. Dette blir mitt siste innlegg i dag.

1 liker  
Kommentar #19

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Ferske tall fra USA.

Publisert over 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

FRA TILLITS-UNDERSØKEKSEN 2016:

Tradisjonelle medier ligger på tillitstoppen – nettmediene skårer dårlig

Her er en forholdsvis fersk undersøkelse fra USA , datert 16.januar 2018 ,omfatter 19.000 personer . Som undersøkelse i forbindelse med tillit til media/presse -  en av de største undersøkelser som er gjort.

Regner med at problemstillingen er som i Norge ; New York Times og Washington Post pluss en del andre har vært  langt på vei regnet som pålitelige , bunnsolide med  god historikk langt bakover. 

 Det samme gjelder vel en del aviser her i landet , gjerne med Aftenposten som mest kjent. 

På TV-siden blir det helt andre forskjeller. 

Først hva Knight Foundation selv skriver om undersøkelsen :

https://knightfoundation.org/reports/american-views-trust-media-and-democracy

Vi kan se kommentarer til punkter i undersøkelsen :

https://medium.com/trust-media-and-democracy/10-reasons-why-americans-dont-trust-the-media-d0630c125b9e

Hvordan har dette skjedd ?

 

 

5 liker  
Kommentar #20

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Ikkje feil i detaljane

Publisert over 3 år siden

For min del har eg tillit til tradisjonelle media i den forstand at dei ikkje plar formidle noko som er faktisk feil, og slett ikkje med vitande og vilje. Men perspektivet deira er ofte smalt og viktige moment, som ikkje støttar oppfatninga dei har eller vil skape, er gjerne utelatne. Derfor kan artiklane og kommentarane likevel vere upålitelege. Grunnlaget mitt for å hevde dette er ikkje berre alternative medium, men framfor alt  bøker skrivne av forfattarar med noko ulikt og tildels motstridande syn, slik at eg kjenner saka frå fleire sider.

11 liker  
Kommentar #21

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden

En meget betimelig kommentar av Aalborg, og jeg deler hennes bekymring fullt ut.

1 liker  
Kommentar #22

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden

He he, Støre er vant til at man aftaler i kulissen, hvad seerne skal se, men her gik den ikke. Det er journalistik og ikke mikrofonholderi.

8 liker  
Kommentar #23

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Rød tråd

Publisert over 3 år siden

Som Aalborg er også jeg kritisk til den voldsomme og ensidige kritikken av MSN (Main Stream Media) – som noen liker å kalle de tradisjonelle mediene (TM). Det meste, som de alternative mediene (AM) er uenige i, blir stemplet som 'fake news'.

Det er er viktig å ha alternativer. Derfor har også AM en viktig plass og rolle. De er imidlertid ikke den største utfordringen for TM. Det er genrelt den voldsomme nyhetsstrømmen i elektroniskes medier som skaper utfordringer. Dette endrer premissene for TM – for så vdit på en dramatisk måte.

AM sin utfordring er å unngå ekkokammerfella – noe ingen av dem ser ut til å ha greid å unnslippe. Det ligger nok i SoMe's natur. Vi velger fritt de rommene der vi trives best, og så filtrerer vi bort det vi er uenig i eller som vi ikke liker. Resonansen i ekkokamrene blir en fortrukket godlyd. Vi er alle mennesker – også i en elektronisk verden.

Det alle typer media har til felles, er at de står fritt til å velge sine saker og det de ønsker å prioritere. Her er det ingen forskjell. Mange aviser var tidligere rene partiorganer. Men det betyr ikke at noen av dem nå er blitt nøytrale. Samtlige har fortsatt sin meningsprofil med prioriterte saker og synspunkter som passer med dette. I noen saker, som de brenner for, er de tydelig mer aktive. Da blir de deltakere mer enn observatører og referenter.

Merkelappene hagler i mediedebatten. Imidlertid er det en rimelig og relevant karakteristikk – av de fleste TM – at de (også) er tydelige og utilslørte aktivister, de driver kampanjejournalistikk og er kampanjemedia. De er iherdige og tidvis utilslørte talerør for sine prioriterte saker. De velger side i samfunnsdebatten. I slike saker fratar de seg selv kommentatorens, analytikerens, observatøren og formidlerens rolle. De er selv en viktig del av debatten – i det å forme samfunnet.

Vårt Lands meningsprofil er tydelig: Aktiv og utilslørt meningsbærer for KrF, for at KrF skal velge side mot venstre og formalisere et samarbeid med Ap, kompromissløs motstander av Frp, et godt stykke på vei støttes den liberale siden i kirken – og så er avisen for en liberal innvandringspolitikk, slik de fleste mediehus i Norge er det. Fair enough. Alle medier har sin meningsprofil. Men da må man også akseptere at vi andre tar analsyer og kommentarer med en til tider stor klype med salt.

Når f.eks. Aalborg avgir en analyse om norsk politikk, ja, så vet vi at hun i utgangspunktet har sine egne preferanser som er så viktig at hun alltid, når anledningen byr seg, argumenterer nettopp for disse. Altså er ikke analysene spesielt interessante. Tvert imot, selv om hun nok prøver å være nøytral, skinner preferansen gjennom. Denne skjebnen deler hun med stort alle representantene fra media som forsøker å framstå som nøytrale observatører og analytikere. Nå skal det sies at enkelte greier dette med noe større troverdighet enn andre.

Uten å ha kunnskap om hva studentene lærer på journalisthøgskolen, og hvilke erfaringer de gjør seg som journalister, kan det se ut til å være tre måter å fremme deres egne meningspreferanser på. Det ene er naturligvis åpent og aktivt å argumentere for dem, det andre er å insinuere, bygge opp en argumentasjon som indirekte retter en sterk beskylding mot en meningsmotstander og slik tillegge denne meninger som ikke er riktige. Her er vi for så vidt over i ‘fake news’-sfæren. Det tredje og siste er bevisst å unnlate å rapportere faktiske forhold som strider mot egne interesser og meninger. Altså å underslå fakta. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på hvordan dette fungerer.

I trådstart trekker Aalborg bevisst eller ubevisst en linje, vi kan kalle det en rød tråd fra Adolf Hitler til Carl I Hagen. Fra Hitlers raseri mot det han kalte «Lügenpresse», «Marxist ­Lügenpresse» eller «Judenpresse» til Hagens mantra om NRK som ARK. Hitlers forhold til en fri presse var naturligvis et forferdelig maktovergrep. Hagens agg mot NRK, spesielt for noen tiår siden, var berettiget.

Det var i mange år en ulik kamp der NRK hadde all makt, og som de brukte til en ufin og tydelig kampanje mot Hagen og hans parti – slik for øvrig en samstemt presse gjorde på den tiden. Latterligjøring var et av de fortrukkne grpene. Hagen ble frustrert – med rette. Og dessuten, det litt flåsete begrepet «Arbeiderpartiets rikskringkasting» hadde, som vi vet, definitivt også en berettigelse.

I sosialdemokratene glansdager etter krigen var NRK og Ap i en symbiose. Fra 1946 til 2001 var samtlige kringkastingssjefer innsatt av og hadde bakgrunn i Ap. Videre hadde mange av medarbeiderne og programskaperne i NRK en sosialdemokratisk- eller venstresidetilhørighet – også den gang. Og, når NRK var alene og hadde monopol som kringkaster fram til 1992, er det lov å ha sympati med og forståelse for Carl I. Hagens frustrasjon med det han fra hans ståsted og i frustrasjon kalte for ARK. Som nevnt, det var slett ikke uberettiget.

Videre prøver Aalborg seg med det som kan se ut til å være et halmstrå. Halmstrå er, som kjent, ikke noe særlig å holde fast i. Hun skriver: «Vi så det både gjennom valgkampen og i forbindelse med metoo. Mens Erna Solberg og Siv Jensen nærmest ble behandlet med silkehansker etter to svært alvorlig metoo-skandaler, ble Ap-leder Jonas Gahr Støre stilt til veggs uansett hva han foretok seg.»

Dersom dette er ment som en analyse, er det slett håndverk. Eller så er det en bevisst fordreining av den faktiske situasjonen, en twist fra ei som vet bedre. Grunnen til den store oppmerksomheten om Ap’s ‘klaps på stumpen’ – også kalt Metoo – var slett ikke at pressen heller ville ta Ap og slik spare borgerlig side. Det er rent sludder (PS. Beklager dette utrykket. Det er første gang jeg bruker det i debattene, men i dette tilfellet er det det eneste som duger).

I Ap’s tilfelle var det en opprivende og oppsiktsvekkende maktkampen som var temaet – og ikke minst at det dreide seg om en av norsk poltikks mest spektakulære personlige fall fra maktens tinde. Det hadde i seg en dynamikk som kunne rive Ørnen i norsk poltikk i fillebiter – i en alle red vanskelig tid for partiet. I sakene, som Høyre og Frp måtte bale med, var det en helt annen dimensjon der «løytnanter» hadde surret og rotet det til for seg, og som ikke ville få noen omseggripende politiske konsekvenser for partiene. For pressen var dette naturligvis to dramatisk forskjellige dimensjoner.

Og, når det gjelder pressens dekning av valgkampen, så er det sannsynlig at Aalborg er på tynn og svært usikker is. I alle valg de siste desenniene, når det er blitt borgerlig valgseier, så har dette skjedd på tross av de fleste store mediene og ikke på grunn av dem. Dersom dette var mindre tydelig ved valget i fjor, er det ingenting som tyder på at det har skjedd et side- eller linjeskifte, men evnetuelt en korreksjon mot en mer nøytrale valgkampdekning? Rent faktisk drev Ap en mildt sagt dårlig valgkamp, mens regjeringspartiene uomtvistelig kunne vise til god styring med en populær statsminster i spissen. Dette kunne ikke underslås, og det ble reflektert i pressen. Men, dersom Aalborg kan dokumentere at den borgerlige siden faktisk ble favorisert i pressen, er det interessant om hun kan fremlegge en slik dokumentasjon.

Videre skriver Aalborg: «Selv om høyre- og venstre-blokken i norsk politikk er nokså jevnstore, finnes det i dag ingen store norske mediehus med en sosialdemokratisk eller ­tydelig venstrevridd agenda.»

Monn det? Det er riktig at få om noen av de store mediehusene har en erklært sosialdemokratisk eller venstreorientert agenda. Men flere av de store mediene har en tydelig venstresidetilnærming. Dette kan samles i det litt diffuse, dog ikke upresise begrepet «politisk korrekthet» som har sitt utspring nettopp fra venstresiden. Vårt Land er selv preget av en «politisk korrekt» tilnærming innenfor flere saksfelt.

-----------

Det er legitimt og betimelig å være kritisk til alternative medier. De har et betydelig forbedringspotensial. Den heseblesende og gove nedvurderingen av tradisjonelle medier er absolutt bekymringsfull. Men, som med de alternative mediene har også de tradisjonelle mediene et forbedringspotensial. Berit Aalborg avslører – dog ufrivillig – noen av disse i denne kronikken.

Løsningsordet er å være redelig og å tørre å holde seg til fakta – uansett hva det måtte være eller innebære, og selv når det ikke passer inn i avisens egne politiske og ideologiske preferanser. Her har Vårt Land et godt stykke å gå.

13 liker  
Kommentar #24

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"ARK"

Publisert over 3 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
I sosialdemokratene glansdager etter krigen var NRK og Ap i en symbiose. Fra 1946 til 2001 var samtlige kringkastingssjefer innsatt av og hadde bakgrunn i Ap. Videre hadde mange av medarbeiderne og programskaperne i NRK en sosialdemokratisk- eller venstresidetilhørighet – også den gang. Og, når NRK var alene og hadde monopol som kringkaster fram til 1992, er det lov å ha sympati med og forståelse for Carl I. Hagens frustrasjon med det han fra hans ståsted og i frustrasjon kalte for ARK. Som nevnt, det var slett ikke uberettiget.

Du har skrevet en lang, reflektert og velformulert kommentar.  En del av det er jeg enig i. Noe av det er jeg uenig i.  Jeg begrenser meg imidlertid til en kort replikk til det siterte.

Du har rett i at kringkastingssjefene i den perioden du nevner, hadde AP-bakgrunn. Når det gjelder NRKs politiske kommentatorer/journalister, er bildet atskillig mer nyansert.  La meg nevne sentrale navn som Kjell Arnljot Wig, Herbjørn Sørebø, Lars Jakob Krogh, Geir Helljesen.  Flere kunne vært nevnt.  Per Øyvind Heradstveit var nok AP-mann, men han slo i alle retninger.

1 liker  
Kommentar #25

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Objektivitet? Tja...

Publisert over 3 år siden

Noen ting har i lang tid blitt for gitt slik at en kan forveksle egne holdninger og standpunkter med objektiviteten selv. Det er her man gjerne mener å kalle en spade for en spade. Alternative vinklinger blir nemlig her sett på som unnamanøvre og løgner om virkeligheten. Når de profesjonelle og sosiale grupper man identifiserer seg med også stort sett deler samme syn og verdisett, så svekkes nok ikke denne innstillingen nevneverdig. Snarere tvert imot skjer en sementering. 

Man ser som oftest at kommenterende journalister har mer plass i det offentlige rommet enn politikerne selv. De er på sin side langt på vei avhengig av mediene og journalistene for å få plass. Her fristes ikke sjeldent flere journalister til å implisitt prege den enkelte politikers budskap med en del passende garnityr og klipping som gjør at barndommens hviskelek ser ut til å være i gang - før ordene når oss brukere. Kan man da som journalist late som om man er objektiv... men samtidig kalle seg redelig?  

Derfor bør man som kommenterende journalist være såpass redelig og ærlig at man i ny og ne er åpen om det medie-subjektivitetens filter ting må passere før det serveres brukerne: Det er faktisk uakseptabelt at man fremstår som objektiv journalist når man i virkeligheten er en holdningsdrevet politisk kommentator - som selvsagt stort sett er alt annet enn refererende. Selektivt utvalgte data blir heller passende ledd ad hoc i en viss agenda; slik er det ikke langt til den relativt store gråsonen hvor manipulasjon og fake news har overtatt det meste av roret.

Journalister vet like godt som oss andre at deres faktiske innsats som politisk kommentator, forkledd som rapporterende journalistikk, også er en maktposisjon. Den som har hatt sine ben i en redaksjon vet noe om dette. Men samtidig er dette lysår fra den faglige integritet og oppgaver som journalistitikken egentlig hevder å bygge på, og som svulstig hylles i interne festtaler. Mulig man fast og kort kunne oppgi hvilke kilder som er benyttet, og hva som er utelatt - og hvorfor - hver gang en sak trykkes i avisen/tidsskriftet? Men dette blir vel vanskelig, og enkelte vil kanskje oppleve det som vingeklipping?

At enkelte journalister med moralsk patos foregir at man "tilstreber seg objektivitet" er dessverre ofte bare ny dekkmaling over gammel sådanne: Det virker rett og slett ikke troverdig; virkeligheten er også her den øverste dommer. Her blir narrespillet bare fordoblet fordi man later som om at journalister flest aktivt søker denne objektiviteten: Kanskje spesielt fordi journalister flest er klar over at de befinner seg på venstresiden - og at vi andre som får servert sakene også vet om dette? Ref. Journalisten.

Man måles nemlig også som journalist på fruktene: Vi mediebrukere kan nemlig lytte og lese; og heldigvis er i vår tid et vell av kilder tilgjengelige. Men enkelte journalister setter seg etter hvert på sidelinjen fordi deres klare holdninger til bestemte temaer allerede har vært merkbart impregnert i noen av de saker som allerede har blitt presentert. Man mister dermed sin troverdighet som journalist og interessen for hva som skrives faller bort… Man skriver derfor stort sett til "sine egne". Dvs de som deler samme sym- og antipatier hvor dermed alle får bekreftet sitt syn og tilhørighet. Man blir selvtilfreds gående evig i sirkel med sin referansegruppe.

Det blir dog for resten av mediebrukerne kjedelig å nok en gang motta enda en politisk kommentar forkledd som journalistikk. Men nettopp journalister ser faktisk ut til å glemme at troverdigheten er den eneste kapitalen de faktisk har. Det som er en konsekvens av dette spillet er at vi mediebrukere må overta deler av journalistrollen og selv aktivt søke kilder og slik bringe inn alternative vinklinger før en midlertidig konklusjon trekkes.

Og til slutt et apropos: NRK mottar årlige hele 5,6 milliarder kr. årlig gjennom den tvungne lisensordningen. Her må vi alle betale, minstepensjonist som millionær, uansett hva vi har interesse av og egne politiske sym- og antipatier. Det betyr f.eks. at i følge den politiske vektingen per i dag, så blir litt over halvparten av NRK-journalistenes lønn betalt av folk som stemmer borgerlig. Derfor er det noe problematisk at journalistenes egne politiske holdninger ikke sjeldent kommer til syne i de saker som presenteres. Det samme ville for all del selvsagt være et problem om journalister flest tilhørte den borgerlige siden. Man retter ikke en feil gjennom å snu den på hodet.

15 liker  
Kommentar #26

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Vi skal heller ikke glemme at journalistikk er en profesjon.  Det er høye opptakskrav for å bli journalist - på nivå med medisinstudiet etter hva jeg kjenner til - og utdanningen er solid.  Her drilles de kommende journalister i en mengde ferdigheter som er viktig når man skal orientere seg i hva som skjer i samfunnet, hvor tilhørende opplæring i analyse, kritisk tenkning og kildekritikk er viktige elementer.

Når så journalisten kommer ut i jobb, f.eks i en av de store mediene, møtes hard konkurranse mediene imellom.  Gjøres tabber blir dette lagt merke til, og gjentakende tabber fører til tillitssvikt og i siste rekke tap av inntekt for bedriften.  Det er derfor en høy grad av prestisje og ivaktsomhet innen profesjonen mot å slurve i arbeidet med å avdekke sannheter.  Og bakom sitter Pressens Faglige Utvalg som vaktbikkje.

Da ser det ut til å være noe helt annet med de såkalte "alternative facts" nettsider, hvorav flere ikke engang ser ut til å ha en redaktør.  Disse "medier" har en tilhengerskare som ser ut til å bukke og nikke uansett hvilke løgner som presenteres.  Jeg sammenligner gjerne med Trump og hans administrasjon.  Flokken rundt klapper i hendene og ignorerer glatt at de tas i usannheter av folk som går i dybden og har kompetanse til å vurdere påstandene kritisk.  Nei, skjer det så kommer skittkastingen og konspirasjonsteoriene.  Det er en underlig verden der ute på alternativsiden.

Det blir litt som i vaksinasjonsdebatten, klimadebatten eller med kreasjonister for den saks skyld: Har du høyest tillit til høyt utdannede forskere som jevnlig publiserer i tidsskrifter og er faglig oppdatert, eller en konspiratorisk charlatan som snekrer sammen noen pdf-filer i garasjen sin og slenger det ut på nettet?

1 liker  
Kommentar #27

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Når de andre er dumme og enkle?

Publisert over 3 år siden

For det første er ikke PFU et overordnet styrende organ; det hender at samme aktør får flere fellelser år etter år uten at de store endringer nødvendigvis skjer. NRK tar dem derimot mer seriøst. Bedriften har lyttet til kritikk og endret seg en del: I 2015 ble de felt hele 15 ganger (!), og i 2016 to ganger, samt to ganger (og en tredje med kritikk uten fellelse) i 2017. Hvilket selvsagt viser at PFU har en viss funksjon hos noen. Men også PFU er naturligvis besatt av mennesker med holdninger; objektiviteten lever ikke nødvendigvis under bedre vilkår der.

At alternative facts og ditto useriøse nyhetssíder får større oppmerksomhet må nok sees som et symptom på langvarig misnøye og frustrasjon med visse etablerte medier: Noen mener tydelig nok at alt for lenge har ordet blitt gitt til dem som allerede har det på forhånd. De aksepterer ikke å bli møtt med taushet eventuelt belærende arroganse von oben hvor man får valget mellom å nikke samstemmende med de etablerte holdninger eller alternativt bli stemplet som dum og enkel. 

Dumskapen, enkelheten og tabloidtenkningen er nok likeliig fordelt over hele det politiske spekteret; men noen gjenkjenner fornøyelig nok KUN slik, ofte emosjonelt betinget, svart/hvitt-tenkning og lettbente konspirasjonsspekulasjoner når de har motsatt politisk fortegn enn det man selv identifiserer seg med.

Vi alle får dermed de medier vi fortjener. Noen journalister ser ennå ikke at det vi nå er vitner til er frukter av deres egen tendensiøse praksis over lang, lang, tid. At noen mediebrukere gir opp og foretrekker det som virker som direkte usannheter viser muligens at den ene usannheten ikke anses som verre enn den andre?

11 liker  
Kommentar #28

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Fasade, jada, men så er det alt dette andre da!

Publisert over 3 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Vi skal heller ikke glemme at journalistikk er en profesjon.  Det er høye opptakskrav for å bli journalist - på nivå med medisinstudiet etter hva jeg kjenner til - og utdanningen er solid.  Her drilles de kommende journalister i en mengde ferdigheter som er viktig når man skal orientere seg i hva som skjer i samfunnet, hvor tilhørende opplæring i analyse, kritisk tenkning og kildekritikk er viktige elementer.

Når så journalisten kommer ut i jobb, f.eks i en av de store mediene, møtes hard konkurranse mediene imellom.  Gjøres tabber blir dette lagt merke til, og gjentakende tabber fører til tillitssvikt og i siste rekke tap av inntekt for bedriften.  Det er derfor en høy grad av prestisje og ivaktsomhet innen profesjonen mot å slurve i arbeidet med å avdekke sannheter.  Og bakom sitter Pressens Faglige Utvalg som vaktbikkje.

Jeg er enig i at dette er populær-versjonen, fasaden, så og si, gjerne fortalt til tenåringene som skal begynne på videregående skole og tenker på karriere.

Uansett, jeg er ikke spesielt imponert over det som fremvises gitt dette elite-stempelet fra VGS og universitet. Det er som om den matematiske ligningen ikke lar seg løse, at paritets-analysen ikke har oppnår rimelighet med "den offisielle forklaringen"!

Sannheten er nok litt en annen. For eksempel: er det mulig at de beste karakterene fra VGS er "skitne", enn si "løgnaktige" til dels? At når moralsk karakter er forsåvidt truet gjennom hele livet så er det å "skru" seg gjennom det, fra VGS til universitet og videre gjennom livet. Kort sagt, se mine to (2) kommentarer, nr. 5 og 7, over!

1 liker  
Kommentar #29

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Media er ikke ufeilbarlig. Men de ­pågående bølgene med press og ­undergraving av frie medier, kan skade demokratiet – også her hjemme.

Nei

11 liker  
Kommentar #30

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Lukas F. Olsnes-Lea. Gå til den siterte teksten.
Sannheten er nok litt en annen. For eksempel: er det mulig at de beste karakterene fra VGS er "skitne", enn si "løgnaktige" til dels? At når moralsk karakter er forsåvidt truet gjennom hele livet så er det å "skru" seg gjennom det, fra VGS til universitet og videre gjennom livet. Kort sagt, se mine to (2) kommentarer, nr. 5 og 7, over!

Det er umulig å ta stilling til det du skriver, det er for usammenhengende og forvirrende det du kommer med.  Ingen ytterligere kommentar.

3 liker  
Kommentar #31

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
At alternative facts og ditto useriøse nyhetssíder får større oppmerksomhet må nok sees som et symptom på langvarig misnøye og frustrasjon med visse etablerte medier: Noen mener tydelig nok at alt for lenge har ordet blitt gitt til dem som allerede har det på forhånd. De aksepterer ikke å bli møtt med taushet eventuelt belærende arroganse von oben hvor man får valget mellom å nikke samstemmende med de etablerte holdninger eller alternativt bli stemplet som dum og enkel. 

På lengre sikt er dette et symptom på den teknologiske utvikling.  Da jeg vokste opp, på 70 og 80-tallet, fantes intet Internett hvor hvermannsen kunne publisere sine hypoteser, hvor teite de enn måtte være.  Skulle man ytre seg i offentligheten måtte man holde seg til de etablerte medier, eventuelt gi ut en bok.  Det er naturligvis ikke disse mediers skyld at teknologien ikke var kommet lenger på 80-tallet.

Idag derimot, som påpekt, kan hvem som helst legge ut hva som helst.  Noe vi ser resultatet av hver dag.


2 liker  
Kommentar #32

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Jo

1 liker  
Kommentar #33

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Hvordan?

2 liker  
Kommentar #34

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Fordi disse såkalte "alternative" mediene fungerer som ekkokamre for aktører som har som utgangspunkt at de ordinære mediene lurer leserne sine.  Det bidrar til å mistenkeliggjøre vanlig nyhetsformidling, som gjerne presenteres slik Berit Aalborgs overskrift antyder: "Løgnpressen".

3 liker  
Kommentar #35

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Fordi disse såkalte "alternative" mediene fungerer som ekkokamre for aktører som har som utgangspunkt at de ordinære mediene lurer leserne sine.  Det bidrar til å mistenkeliggjøre vanlig nyhetsformidling, som gjerne presenteres slik Berit Aalborgs overskrift antyder: "Løgnpressen".

Nei - hadde media generelt vært troverdig ville dilemmaet ikke oppstått. At pressen avsløres er et måste for demokratiet.

Dessuten - det finnes ikke "fri presse" slik det fremsettes. Den er kjøpt og betalt. Det er så påtagelig at begrepet løgnpresse har festet seg.

Pressen  må lære seg nøytralitet. Når vi nå ikke har noe "sannhet" lenger, les heder, er det ikke noe pressen selv kan måle seg med. Alle har en agenda, en mening å fremsette. Beklageligvis er PK hva media generelt ansees som "sannhet", men det er en forbasket løgn. 

7 liker  
Kommentar #36

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Tja... Hentes premissene ut fra konklusjonene deres?

Publisert over 3 år siden

Følger man høyresidens tolknings- og forklaringsmodeller så er man altså dum? Hmm... Med all respekt kan det faktisk virke som om vi er vitner til sirkelargumentasjon og en liten selvrefererende bekreftelse: En viss del av befolkningen er altså å anse som lite bevisstgjorte og er dermed også manipulerbare og lettlurte. Det er visst slike som er naive ofre for eksempelvis Visjon Norges og Jan Hanvolds humbugkirke eller høyrekreftenes populistpolitikere: 

Slike velmenende medmennesker - som dog ofte er overfladiske og tabloide  - har meninger om samfunnet som ikke kan tillegges spesielt stor vekt. De bør derfor helst bli ved sin lest, sitt VG og Se&Hør. Dette avgjøres av nettopp dem som mener å ha rett til å objektivisere og sortere her. Slike naive lesere og mediebrukere vi ser her evner altså egentlig ikke å tenke, vurdere og sortere adekvat selv, og de tror derfor også på grunnløse påstander som f.eks at ordinære medier lurer oss alle. Det er nettopp slike individer som er nyttige idioter for høyrekreftenes agendaer. 

En del av befolkningen, og deres meninger, slipper helst ikke til i de ordinære mediene. Det er gammelt nytt. Når de nå naivt og troskyldig inkluderer andre og alternative nyhetskilder som bemøter dem mindre useriøst, så er det egentlig et bevis på at de er så lettlurte som man faktisk mente i utgangspunktet. De evner altså ikke å se at de blir lurt. Også her. 

Den elitistiske selvbekreftende sirkelen er dermed sluttet.

At det finnes lettlurte og naive individer er en banal selvfølgelighet. Men det spørs om de bare finnes på høyresiden, slik det øyensynlig forutsettes her? 

Det hele minner faktisk ikke lite om umyndiggjøring og respektløshet.

13 liker  
Kommentar #37

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Tja...

Publisert over 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Følger man høyresidens tolknings- og forklaringsmodeller så er man altså dum? Hmm... Med all respekt kan det faktisk virke som om vi er vitner til en liten selvrefererende bekreftelse: En viss del av befolkningen er altså å anse som lite bevisstgjorte og er dermed også manipulerbare og lettlurte. Det er visst slike som er naive ofre for eksempelvis Visjon Norges Jan Hanvolds humbugkirke  eller høyrekreftenes populistpolitikere: 

Det er da ikke slik at alle "alternative" nyhetskanaler befinner seg på høyresiden? De finnes jo også på ytterste venstre (f. eks. her: https://steigan.no/).

Noen fullstendig nøytral nyhetsformidling er det vel vanskelig å tenke seg, men det er stor forskjell på å ikke være fullstendig nøytral (i hvert fall om man tenker på kommentarjournalistikken) og på å lyve. 

2 liker  
Kommentar #38

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Nei, men det er hovedsaklig de nye alternative kanalene på høyresiden som er under krass kritikk fra de ordinære mediene og flere andre. Det burde da være klart nok.

12 liker  
Kommentar #39

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten - det finnes ikke "fri presse" slik det fremsettes. Den er kjøpt og betalt. Det er så påtagelig at begrepet løgnpresse har festet seg.

Det er jo ikke bare pressen som har ei slagside.  Og slagside har de med en journaliststand med 70-80 % som stemmer rødt, sv eller ap.

Vi ser det samme i forskningen som på langt nær er nøytral med sine 90 % av røde forskere på Blindern.  

Med sine subjektive hypoteser og subjektiv forskning er det et demokratisk problem, slik vi også ser i media i dag.

 NRK.

Les her:

http://www.nrk.no/ytring/rode-forskere-er-et-problem-1.10943826

 

Litt fra artikkelen:

Røde forskere er et demokratisk problem

Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner, skriver professor Torkel Brekke.

....  Forskerforbundet undersøker jevnlig den partipolitiske preferansen til sine medlemmer. Her framgår det at medlemmene stemte sterkt til venstre ved stortingsvalget i 2009. Hele 25,4 prosent stemte SV, 38,4 prosent stemte Ap, og 3,8 prosent stemte Rødt. Venstre var også en stor vinner. Bare 10,6 prosent stemte Høyre, og under én prosent stemte Frp.

10 liker  
Kommentar #40

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Med sine subjektive hypoteser og subjektiv forskning er det et demokratisk problem, slik vi også ser i media i dag.

En del journalister driver etter min forståelse ren propaganda virksomhet for sitt syn eller i sin støtte til et parti.  Så lenge de bare viser og skriver svært subjektivt om en side av en sak.  Også kommentatorer i VL.

Det er så langt fra den nøytralitet media burde holde på med.  De skal ikke drive propagandavirksomhet for et syn.  De skal vel informere allmenheten best mulig.

Kravene til hva som er vitenskap er for lengst forlatt i vitenskap.  Det resulterer i stor svikt i tillitten til hva som er vitenskap.  Det ser ut til å gå samme veien for media.  Vi skiter i eget reir.  Og hva med virkningen på demokratiet?

Her litt om kravene til hva som kalles vitenskap:

All forskning er subjektiv sier Karl Popper.

Fortsatt Karl Popper:

"Det mange kaller vitenskap er basert på subjektive hypoteser. Hypoteser som ikke er falsifisert."

Egne erfaringer er grunnlaget for hypoteser som kalles forskning, mens andres erfaringer er liksom ikke verdt noe som helst.

"De følger jo ikke selv premisset, at hypoteser og vitenskapelige teorier kjennetegnes ved at de kan falsiferes (vise seg ikke å stemme). Følges det fører det også til respekt for dialogen og debatten. 

For en kjenner ikke sannheten før en har møtt andres syn.

En må ha respekt for språklig klarhet og retorikk, om konklusjoner som er følgeriktige. Ellers ligger veien åpen for skruppelløs agitasjon.

Å ha et slikt kunnskapssyn fører også til kritisk sans. Ettersom en må granske egne feil.

Følger en ikke et slikt grunnsyn i forskningen blir det bare i teoretiske vitenskaper som matematikk og fysikk hvor en får en god utvikling i resonnementer og i forskningsresultater. Og følger en ikke slike prinsipper kan det føre til en undergang for autoriteten for all forskning, bortsett da fra matematikk og fysikk."

Noe vi allerede kan erfare er i ferd med å skje.

Media burde legge vekt på å skrive sannheten og da er det ikke nok med subjektiv, ofte ren propaganda for eget syn.  En sak har ikke kun en side.

Da det legges kun vekt på en side svikter en sitt informasjonsansvar.  som journalist og kommentator.

8 liker  
Kommentar #41

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Et eksempel

Publisert over 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Vi leser alle vår virkelighet med briller. Og enkelte ganger vil både politikere og journalister at vi bruker nettopp deres briller.

Vi lever i en tid der mye forandres på kort tid.  Jeg er av de som har sagt her på vd at den største utfordringen for Mangfoldssamfunnet er islam iblant oss.  

Det er mange måter å møte islam iblant oss på og implementeringen er stort sett at dette skal gå for seg på en måte der vi alle mer eller mindre bruker de samme brillene.  

Jeg har akkurat sett en snutt med en samtale mellom verdens mest beryktede imam Mohammad Tawhidi og en av de mer islam-kritiske som har etablert kunnskap om islam - Tommy Robinson.  

Tawhidi er utvilsomt en muslim, men denne australier har noen synspunkter som er ulik majoriteten - i sitt hjemland er han for begrensning av antall moskeer - han ser halal industrien som en samfunnsmessig utfordring som truer den australske måten å leve på - han uttaler at Palestina er et jødisk land - han har uttalt at islam ikke vil overleve uten reformasjon - han støtter utvisning av radikale muslimer - han imøtegår de som sprer voldsbudskapene som finnes over de vantro - han er kritisk til islams syn på kvinner o.s.v.  

Er dette da en imam som blir omsvermet av MSM?  Nei.  Og når svaret er "Nei" - er ikke det underlig?  

Tawhidi forklarer det selv med at MSM ikke oppfatter ham som en troverdig nok for Mmuslimer til at de våger å plukke opp de budskap som ville ha gjort implementeringen mye mindre farlig.  At han er et utskudd og dermed mindre viktig.  

Jo, han er gjerne et utskudd.  Tawhidi anslår at det er ca. 5 millioner muslimer verden rundt som deler hans oppfatninger.  Jo, Muhammed hadde jo i sin tid kun 50 så .....

Jeg ble veldig mye klokere på islam iblant oss etter å ha sett denne snutten.  Mye klokere enn det MSM serverer.  Test selv ....  

https://www.youtube.com/watch?time_continue=3055&v=o6tuQoXhOPQ  

 

8 liker  
Kommentar #42

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Fordi disse såkalte "alternative" mediene fungerer som ekkokamre for aktører som har som utgangspunkt at de ordinære mediene lurer leserne sine.

Det mener jeg også MSM er. Der er mange perspektiver og enkelt fakta, mange læsere savner behandlet.

Jeppe Juhl, der driver 24nyt.dk, som nærmest er nationalliberalt, sagde da han var i DR Deadline at forskellen på ham og MSM er at han er åben om sin vinkel - den er kritisk overfor ulandsindvandring og en vildtvoksende socialstat - og focuserer på at belyse det negative ved de ting.

Man har en række kvalifiserede klummeskrivere, som jeg mener meget klart udfylder huller i den mere officielle nyheds- og kommentarstrøm.

Selv  om jeg personligt mener nationaliberalisme er en modsigelsesfyldt position, mener jeg også at 24nyt udfylder en vigtig funktion ved at belyse, hvad MSM systematisk underbelyser.

10 liker  
Kommentar #43

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Noen fullstendig nøytral nyhetsformidling er det vel vanskelig å tenke seg, men det er stor forskjell på å ikke være fullstendig nøytral (i hvert fall om man tenker på kommentarjournalistikken) og på å lyve. 

Der er masser af holdninger i den almindelige nyhedsformidling, der burde kunne laves nærmest objektiv.

Migranter omtales som flygtninge, venstreekstremes vold kaldes aktivisme og de voldelige unge, mens højreorienterede demokrater kaldes højreekstremister og når de overfaldes énsidigt siges der at være opstået sammenstød eller at højreekstremisterne forårsagede ulemper for borgerne - ligesom at når brosten og cykler anvendes som kasteskyts af venstreekstreme, så er det ikke dem, der gør det - nej, de ting begynder at flyve gennem luften - dette kaldes agensforskydning.

Sådan kunne man blive ved til en hel bog. Sproget afslører at alt ses fra den ydre venstre ende af det politiske spektrum.

14 liker  
Kommentar #44

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det er da ikke slik at alle "alternative" nyhetskanaler befinner seg på høyresiden? De finnes jo også på ytterste venstre (f. eks. her: https://steigan.no/).

Jeg mener ikke det er indlysende at Steigan er venstreorienteret i dagens betydning. Såvidt jeg lige kan se er han en af de kommunister, der ikke er konverteret til globalisme og dermed er han på lange stræk på linie med den nye nationalkonservative strømning i Vesten og i modstrid til narrativet i MSM.

Han har f.eks. en langt mere kvalifiseret tilgang til syrienkrigen end MSM, der rapporterer løsrevet og overfladisk. Det minder iøvrigt om krigene på Balkan for år tilbage, som helt enkelt var uforståelige, hvis man søgte at orientere sig i MSM. Det viste sig så med tiden bl.a. at handle om at man skulle tågelægge at Kosovo folkeretsstridigt skulle fratages Serbien.

10 liker  
Kommentar #45

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Fri nyhetsformidling ?

Publisert over 3 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener ikke det er indlysende at Steigan er venstreorienteret i dagens betydning. Såvidt jeg lige kan se er han en af de kommunister, der ikke er konverteret til globalisme og dermed er han på lange stræk på linie med den nye nationalkonservative strømning i Vesten og i modstrid til narrativet i MSM.

Enig , rett skal være rett.

Det blir feil å benevne Steigans nettside for "alternative nyheter", han tar opp stoff vinklet slik han ser de problemstillingene han er interessert  i. 

Han har den fordelen at han behøver ikke å ta hensyn til partipolitiske kjepphester og politisk press og hva man ensidig skal mene i avisen. Derfor har han mange lesere. (Followers !)

Jeg er ikke enig med Steigan i et par saker , men jeg tror faktisk hans nettside er mer objektiv , mindre bundet av politisk prestisje  og mindre ensidig enn hos de som er politisk bundet . De må av og til fronte helt håpløse saker som virker negativt i flere retninger  -  og  bare partiledelsen synes er flotte greier. 

Her kan overdreven politisk aktivisme bære galt avsted.

Som onkel Gus sa det i en annen sammenheng :

"They had all qualities of political leadership - except followers."

 

6 liker  
Kommentar #46

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Hesteskoteorien

Publisert over 3 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener ikke det er indlysende at Steigan er venstreorienteret i dagens betydning. Såvidt jeg lige kan se er han en af de kommunister, der ikke er konverteret til globalisme og dermed er han på lange stræk på linie med den nye nationalkonservative strømning i Vesten og i modstrid til narrativet i MSM.

Dette samsvarer et stykke på vei med den såkalte "hesteskoteorien": Ekstremister på begge fløyer nærmer seg hverandre.

1 liker  
Kommentar #47

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Om NRK

Publisert over 3 år siden

Documents Christian Skaug er i denne artikkelen særs kritisk i omtalen av NRK. Sjølv om han trekkjer det svært langt, har han rett i at redaksjonen der har ein agenda og desorienterer om italiensk politikk, sjå https://www.document.no/2018/03/03/hva-skal-vi-med-nrk/

12 liker  
Kommentar #48

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Røde forskere er et demokratisk problem

Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner, skriver professor Torkel Brekke.

....  Forskerforbundet undersøker jevnlig den partipolitiske preferansen til sine medlemmer. Her framgår det at medlemmene stemte sterkt til venstre ved stortingsvalget i 2009. Hele 25,4 prosent stemte SV, 38,4 prosent stemte Ap, og 3,8 prosent stemte Rødt. Venstre var også en stor vinner. Bare 10,6 prosent stemte Høyre, og under én prosent stemte Frp.

Like selvsagt er det for oss med en del år på baken at de bryr seg mindre om sannhet, enn å hevde løgnen de tror fullt og fast på. De er jo i sjokk over at andre kan mene noe annet enn dem selv - jevnfør tilstanden i media da Trump vant. De likte det ikke, hvem gjorde det, men jeg likte at de fikk seg en grundig en på snørra. I sin selvgoderett mener de seg å være sanne. De vet ikke hva sannhet er - så enkelt er det!

7 liker  
Kommentar #49

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette samsvarer et stykke på vei med den såkalte "hesteskoteorien": Ekstremister på begge fløyer nærmer seg hverandre.

De er avhengig av hverandre for å opprettholde fiendskapet - eller innser de at vold tar livet av dem begge?

2 liker  
Kommentar #50

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Naken kvinne

Publisert over 3 år siden

Den viktigaste hendinga i verda i dag, ifølgje NRK-tekst TV, er at ei italiensk kvinne kledde seg naken framfor Berlusconi då han skulle røyste. Dette hadde iallfall fått hovudoppslaget der. Meir useriøs og tabloid er det ikkje muleg å vere.

14 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere