Kommentar

Sekstimers-barna

Starten på livet tar lenger tid enn seks til åtte timer.

Da jeg fødte mitt ­første barn på slutten av 80-tallet, lå jeg på ­sykehuset i fem dager. Barnet skulle få mat hver fjerde time. De første kveldene hentet sykepleierne henne og sa: Nå må du sove og hvile. Det blir slitsomt når du kommer hjem. «Hva hvis hun gråter», spurte jeg. «Vi passer på henne», svarte de.

Når den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen står ferdig i 2022, er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem seks til åtte timer etter at de har født. Arealer til egne barselsrom for mor og den nyfødte fjernes og erstattes av såkalte multirom.

På ti år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på ­norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Det handler om å spare penger.

Moderne barsel.

Gravide er ikke syke. I Norge går de fleste­ fødsler helt fint. Å føde er ­naturlig, og den viktigste hendelsen i livet. Men det er også veldig dramatisk, både for mor og ikke minst for barnet.

Det skal man ikke underslå.

Det største dramaet er også helt vanlig.

Halvparten av befolkningen er kvinner. Ganske så mange av dem føder barn i løpet av livet. Mange vil hjem fortest mulig. Moderne barselsomsorg kalles det, og den skal i større grad skje i hjemmet.

Det er fint, men da må det være noen der når de nybakte foreldrene kommer hjem. Men jordmorforeningen anslår at det mangler mellom 600 og 700 årsverk dersom kommunene skal ha en «forsvarlig hjemmebasert barselomsorg når mor og barn kommer hjem», skriver Dagsavisen.

60 prosent av kommunene gjennomfører ikke hjemmebesøk til alle nyfødte innen de ­anbefalte to ukene etter hjemkomst fra fødestua.

Kvinnehelse.

«Det kan godt hende at jeg har født i det beste landet i verden, men erfaringen fra min barseltid fikk meg i alle fall ikke til å føle meg som noe verdensmester.» (Les hennes artikkel her)

Madeleine Schultz skriver om sin fødsel i en artikkel i Agenda Magasin. Hun setter fingeren på essensen i de siste tidas debatt om fødsel og barseltid. Schultz fikk nemlig en «åpenbaring om kvinnehelsens tilstand i likestillingslandet Norge.»

Ja, Norge er det beste landet i verden å føde i. Vi har permisjonsordninger andre land kan misunne oss, og barnehageplass til alle. Vi er heldige.

Men likevel blir tida etter fødselen en salderingspost når helseforetakene gjør det de må gjøre: Spare penger og effektivisere.

– Ingen vil egentlig ha barselkvinnene, verken sykehusene ­eller kommunene, sier ­Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforening til Dagsavisen. Avisa har skrevet en rekke artikler om norsk barsel-­omsorg den siste tida.

14 dager. Det er lenge siden 50-tallet, da nybakte mødre lå opptil 14 dager på sykehuset. Mange­ fikk husmorvikar da de kom hjem. Heldigvis har mye endret seg siden den gang. To ukers hvile og husmorvikar ble regnet som nødvendig – for det var jo kvinnen som ordna hjemme. Når hun var indisponert, hvem skulle fikse da?

Helseminister Bent Høie ­mener det tegnes et skremmebilde av fødselsomsorgen anno 2018 i Norge. Men andelen kvinner som sliter med psykiske plager etter fødsel er nesten doblet de siste 15 årene. Fagfolk mener det henger sammen med at det er for lite oppmerksomhet på hvile og avlastning, færre jordmødre og dårligere ammeberedskap. Også barnelegeforeningen er kritiske til at kvinner og barn sendes hjem hvis ikke noen stå parat til å hjelpe når de kommer hjem. For de fleste går det helt fint, men gulsott kan for eksempel først vise seg etter to-tre dager.

Landsbyen.

Det var ikke ­rosenrødt på 80-tallet heller, og egentlig et ganske rigid system. Vi sto opp midt på natta for å dobbeltsjekke at barnet vårt hadde det bra på «sovesalen». Hva hvis hun var sulten utenom tida? Men på barselavdelinga var det aller viktigste at de ­nybakte mødrene skulle ha kommet i gang med amminga før de fikk dra.

I dag kommer mange nybakte­ foreldre hjem til en tom leilighet. Og siden helsevesenet gradvis har overtatt ansvaret for fødselsomsorgen, står det ikke lenger et nettverk av kvinner fra ­familie og vennekrets parat når man kommer hjem fra syke-­
huset. Far er jo strålende, men han har antakelig ikke så mye peiling på ammeteknikk ­eller hvor vondt det egentlig er ­normalt å ha i stingene. «Landsbyen» som skulle ta vare på mor er opptatt med andre ting. Besteforeldrene er på jobb.

Det er ingen tvil om at helseforetakene sparer penger på å sende mødrene hjem så tidlig som mulig. Men dersom det ikke er noen til å hjelpe dem i andre enden, kan det ikke være samfunnsøkonomisk lurt. Og ikke en god start for nybakte foreldre.

Foto: Janko Ferlic, Unsplash.co

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar