Noen må høre på meg!

Noen hører de ordløse ropene fra samfunnets aller yngste i barnehagene. Derfor roper mange barnehagelærere ut på barnas vegne til Stortingspolitikere, og lokalpolitikere. «Vi må få bedre rammer, for barnas skyld! Ikke alle har det bra hos oss! Vi får ikke gitt dem det de trenger!»  Det skjer i lokalaviser og i riksmedia, på TV og i aviser, og på sosiale medier. «Det står ikke bra til i mange barnehager! Vi har ikke nok hender i barnehagene. Det er ikke nok fang der når barna trenger trøst og annen omsorg. For mange små skal ivaretas av for få voksne. Vi trenger en barnehagerevolusjon nå!»

OECD, som norske politikere ellers lytter til, meldte ifra om dette i OECDs Countrynote for Norge i 1999 til norske myndigheter!  De har gjentatt det senere. Barnehagene har for få utdannede barnehagelærere.  Siden den gang har barnehagene hatt en formidabel kapasitetsøkning, der den største endring har vært inntoget av ettåringer, og enda yngre barn. Man har vært opptatt av kapasitet – men uten den samme oppmerksomheten på kvalitet og kompetanse og nok omsorgspersoner for de små, som kreves.

Forskere har påvist dette i sine store forskningsprosjekt «Blikk for barn» og «GoBan». Kan hende det åpnet slusene så det ble legitimt å sette ord på erfaringene, slik at også de som står midt oppe i det, barnehagelærere, nå sier ifra!  De har tiet lenge for ikke å gi foreldre dårlig samvittighet. Som også barneombudet sa på Dagsrevyen den 23. januar til foreldre: «Dere må ikke ha dårlig samvittighet.» Hvorfor ikke, hvis samfunnet, som skal støtte foreldrene i deres omsorgsoppgaver, ikke byr barna god nok omsorg, vidt forstått?

Barnehagelæreren Therese Klemmetsen fra Horten tok bladet fra munnen i samme program i NRK, og fortalte om hvordan det kan være i barnehagene.  Hva dette kan bety for barna, uttalte forskeren Trine Klette seg om. Hun har skrevet om gråt og trøst. Klemmetsen sluttet nylig som barnehagelærer etter mange år som både styrer og pedagogisk leder.

Det er nettopp for ikke å ha dårlig samvittighet at barnehagelærerne nå hever stemmen! De står barna nær i barnehagelivet og ser de små, dag ut og dag inn. Nå roper de ut i et barnehagepopprør, også for å få foreldre med. De skal vite hvordan det står til i barnehagene. Nærmere 70 historier er samlet på FaceBook. Mange er publisert på nettet på barnehage.no.

Vårt Land ber kvinner heve stemmen. Spørsmålet er om noen lytter. Det gjør ikke ansvarlig statsråd, Jan Sanner, i alle fall. Det la vi merke til da han møtte Anniken Myrnes i «Godmorgen Norge» på TV2 den  19. februar. [1]

Barnehagelærernes rop gjelder blant annet barnets rett til omsorg. Omsorg er en forutsetning for alt annet og inngår i prinsippet om «barnets beste», som barnehagen som samfunnsinstitusjon ifølge samfunnsmandatet skal ivareta på statens vegne. Det er samfunnsmandatet som legitimerer både barnehagen og barnehagelæreryrket. Barnets beste er et viktig prinsipp i norsk lov (både FNs Barnekonvensjon og Menneskerettighetene er norsk lov med Menneskerettsloven fra 2003).

Nå skal bemanningsnorm og pedagognorm for barnehagen drøftes og eventuelt vedtas av sentrale politikerne. Men de vegrer seg, fordi de ikke vil vingeklippe lokalpolitikere, som er barnehageeiere. Men de samme politikerne vegret seg ikke når det gjaldt skolen.

Nå hever barnehagelærerne stemmen. De roper.

Noen må høre på dem!

På slutten av teaterstykket «Kolbes reise» sa Pater Flann, om Ki som ropte ut i stykkets begynnelse. Han hadde møtt henne og lyttet til henne: Var hun et tegn? En nøkkel på St Peters store knippe?  Jeg vet ikke. Men alle er vi tegn for noen. Det er viktig.

[1] Anniken Myrnes i TV2 https://www.tv2.no/v/1303444/og  artikkel i Barnehage.no https://www.barnehage.no/artikler/bemanningen-i-barnehage-kan-vi-si-at-den-er-tilstrekkelig/429722