Det er sterke tall i omgang med barn og ikke biologiske foreldre. Er man samboer med en sedelighetsforbryter (dømt pedofil) øker prosenten langt over 20 tallet.
Vi diskuterer lønninger og ufarlige tema, mens barna i samfunnet lever i risikosoner i mange sammenheng. Egoistisk og følelsesavflatet, er det nye holdninger?
Når susen av mesterskapene har lagt seg må vi igjen våkne opp til blåmandag. Å få barn er ingen selvfølge. Man må sette siden egne behov i annnen rekke for at de små skal finne sannheten, få næring og byggestoff i oppveksten.
Samfunn som lever som primitive stammer har mye til felles med naturen. De innordner seg systemene og rangordningene.
De sprø ideene kommer først når pengesekken er full av mynter. De vil overgå verden. Kjøpe seg fri og leve i et evig sus.
Å boltre seg i løgnens øyeblikk, er innenfor comfortsonen. Om man knuser barna sine hjerter, er ikke vesentlig. Noen må fortelle at det blir ikke mennesker av slikt -bare ofre.
Hvor ille må det blir før noen ser keiseren og hans nakne kropp?