Aase Marie Holmberg

38

Moderne tro - finnes den?

I begynnelsen av 1900 tallet ble det gjort flere vitenskapelig fremskritt som gjorde at Bibelen ble sett på med kritiske blikk. Det ble hevdet at en del av hendelsene ikke hadde skjedd, men at det var brukt billedlig tale.

Publisert: 22. feb 2018

Det er en myte at moderne kristendom ikke lar seg forene med moderne naturvitenskap. Det første Vatikankonsil (1870) erklærte at det ikke finnes noen prinsipiell motsetning mellom vår naturlige menneskelige kunnskap og innholdet i den kristne tro. Videre så ble det konkludert at det kan oppstå enkelte konflikter under historiens gang, men teologer som er i dialog mellom tro og vitenskap mener at man til slutt kommer til å kunne løse eventuelle konflikter. Den moderne kristendommen har aldri vært mere åpen for Guds eksistens enn nå.


Darwin sier selv at evolusjonsteorien er utfordrende for en skapertro, men finner samtidig skaperverket så fantastisk at det er vanskelig å ikke tro på en skaper. Mange av vitenskapens menn og kvinner mener vitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens.
§ 2 i Grunnloven ble endret i 2012, og staten har dessverre ikke lenger bare den evangelisk Lutherske tro som sin religion. Kirken gikk over fra å være en statskirke til å fortsette som en folkekirke som understøttes av staten. Ordlyden er nå som følger: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanetiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»


Den norske folkekirke bekjenner den apostoliske, kristne tro som har Guds åpenbaring i Bibelen som grunnlag. Selv om den Lutherske kirke understreker Bibelens suverene autoritet, anerkjennes også bekjennelsesdokumentene som autoritative. Bibelen er ingen lærebok i dogmatikk.
Det har alltid vært mange forskjellige lærermeninger i kristendommen. Disse læremeningene skifter. Det er noe de må gjøre. De er tidsbundne, og mer eller mindre forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro. Vi må huske at tekstene ble skrevet i en kultur som var langt friere i forhold til poesi, myter og legender enn vi har.

 

BLIR TROEN SVAKERE?
Det blir ofte hevdet at gudstroen var sterkere før. Det er ikke jeg så sikker på. Vi må huske at «en tro som et sennepskorn er også en tro».
Troen er blitt mer en privatsak. Kjernen i religiøsitet kommer ikke av deltagelsen i det som skjer i kirkerommet, men av den personlige tro.
Til tross for dette tilhører 74 % av Norges innbyggere folkekirken. De aller fleste døper barna sine og flertallet av ungdommen lar seg konfirmere. De gifter seg i kirken, og de fleste begravelser foregår i kirkelig regi. I julehøytiden er kirkene fullsatte, og det skal vi være glade for.
En medvirkende årsak til de mange tomme benkeradene er «tidsklemmen». Dagens familier har en annen dagsrytme enn tidligere. Tiden strekker ikke til med tanke på de mange aktiviteter de skal delta i.


RELIGIONSDEBATTENENE PÅGÅR SOM ALDRI FØR
Selv om det kan se ut som interessen for kirken er dalende pågår debatten som aldri før. Vårt Land har i lang tid referert innlegg fra leserne om ulike stridsspørsmål innad i kirken. Artiklene om Marcus Borgs bok «Gjenoppdag Kristendommen» har ført til mange innlegg. Han sier Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild eller syndeflod. Konteksten som har formet det kristne språket i vår tid er himmel-helveterammeverket. Han diskuterer innholdet ut ifra metaforisk lesning når det gjelder frelse, tro, nåde og fortapelse. Videre sier han at kirken ikke har tatt et oppgjør med helvetesforkynnelsen. Han er agnostiker når det gjelder døden, men sier følgende: «Når vi dør, dør vi ikke til intet, men vi dør til Gud. Det er nok for meg.» Bekreftelsen henter han fra romerne kapittel 14, 7-8.


Jeg er helt uenig med ham når han vil lese flere av kirkens viktigste læresetninger metaforisk og avviser Jesu stedfortredende død på korset for våre synder.
Himmel-helvete debatten er også omstridt i vår folkekirke. Den vanligste forståelsen er en tilstand borte fra Guds åsyn. De vantroende får ikke være med på bryllupsfesten de er invitert til. Mange prester og forkynnere avskriver fortapelsen, og mener alle blir frelst til slutt. Her mener jeg forkynnelsen er i utakt med trosartiklene. Selv om Bibelen er det viktigste grunnlaget for forkynnelsen betraktes trosartiklene som autorative. Både i Augustana og den Atanasianske bekjennelse står det at de ugudelig skal pines uten ende og gå inn i ilden, de som har gjort godt skal gå inn til det evige liv. Nå bør biskopene og Kirkemøtet vurdere om de mest bastante og fordømmende punkter i bekjennelsene kan fjernes slik at forkynnelsen og trosbekjennelsene stemmer over ens.


Homofili er også et spørsmål det strides om i kirken. I 2016 ble det flertall på Kirkemøtet om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel. Det var to syn, og man ble enig om å akseptere hverandre. Professor Jervell sier det ikke står noe i Bibelen om homofili, heller ikke om lesbisk kjærlighet og partnerskap. Det eneste Bibelen taler om er homoseksuelle handlinger begått av heteroseksuelle. Det som forekommer i korinteren kap. 6-9 synes å være gutteskjending.

 

DEN KRISTNE KULTURARVEN OG RELIGIONEN I DET MODERNE SAMFUNN
Det moderne samfunn er preget av kristen tradisjon gjennom 2000 år. Kristen tro og moral er viktige begrep. Ledere har hatt respekt for Gud og den kristne tro og handlet i samsvar med dens lære. Kristendommen kjemper for de svake i samfunnet. Jesus stilte seg alltid på de fattiges side. Han sa at alle du møter er din neste. Jesus satt til bords med de nederste på rangstigen.
Gud oppfattes ikke lenger som en Gud som straffer, men som er kjærlig og har omsorg for alle mennesker. Bibelen er ingen lærebok i dogmatikk. Thomas Aquinas sier det sentrale i kristendommen er den hellige ånds nåde som vi får ved troen på Jesus. Den ytere rammen er sakramentene. Det er viktigere å lytte til den hellige ånd enn teologiske samtaler. 

Det var interessant å lese Augustins syn på det romerske samfunn i hans store verk «De civitate Dei» (Gudsstaten). Her sammenligner han det romerske samfunn med strenger-blåseinstrumenter og sang og sier de forskjellige toner må ha en bestemt harmoni. Hvis harmonien endrer seg klinger det galt for en øvet lytter. En samstemt og velklingende harmoni får vi når de ulike stemmer tilpasser hverandre. På samme måte er det med de forskjellige religionene i et samfunn. De må samstemme i et felleskap av menneskelig forhold. Nestekjærligheten og de ti bud må også overholdes.
Til tross for alle diskusjoner og meninger er likevel det viktigste at vi kjenner Ham som sa: «Jeg vet hvor jeg er kommet fra, og vet hvor jeg går hen.» Den eneste av alle vise, av alle religionsstiftere og tenkere har sagt det og kunne si det, og som anbefaler oss og følge Ham som er veien, sannheten og livet.

Hurra for vår kristne tro!

 

Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Blanda drops

Publisert over 3 år siden
Aase Marie Holmberg. Gå til den siterte teksten.
På samme måte er det med de forskjellige religionene i et samfunn. De må samstemme i et felleskap av menneskelig forhold.

Fin betenkning rundt den kristne tro, og grunnlaget for denne. Men jeg stusser litt på sitatet ovenfor.  Dette minner jo litt om religionssynkretisme.

Er det det du tenker her, eller ?

1 liker  
Kommentar #2

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Moderne tro? - hva med Guds eget ord?

Publisert over 3 år siden

"Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg IKKE MED MESTERSKAP I TALE ELLER VISDOM da jeg forkynte dere GUDS VITNESBYRD.

For jeg ville ikke vite NOE blant dere, UTEN JESUS KRISTUS, OG HAM KORSFESTET....

og min tale og min forkynnelse var IKKE MED VISDOMS OVERTALENDE ORD, MEN MED ÅNDS OG KRAFTS BEVIS

FOR AT deres tro IKKE skulle være grunnet på MENNESKLIG VISDOM, MEN PÅ GUDS KRAFT....

Men vi har IKKE fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, FOR AT vi skal KJENNE det som Gud i sin nåde har gitt oss.

Og dette forkynner vi, IKKE med ors som MENNESKLIG VISDOM har lært oss, MEN MED ORD VI HAR LÆRT AV ÅNDEN." 1. Kor. 2, 1 ff.


Klarere kan vel ikke Guds ord være.



Kommentar #3

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Det finnes ikke moderne tro på Kristus, den er tidløs....

Publisert over 3 år siden

Troen på Kristus kommer fra før jordens skapelse. Forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er bygget på guddommelig kjærlighet og ut fra denne kommer troen som er og gir evig liv.

Den troen som virker mirakler er den troen som gir frelse. Å bli frelst er et mirakel, ikke et menneskelig teologisk prosjekt. Ikke en tolkning og definitivt ikke en teologi influert av menneskets begrensede visdom, som ofte har politiske overtoner, med behov for popularitet og tilslutning.

Mennesket er født med svakheter. På samme måte som en person ikke har alle svakheter - bortsett fra at vi deler likt på døden, så har ikke alle troende - eller mennesker - alle åndelige gaver, vi deler på dem for det evige livets skyld. Det jeg vil frem til er at når de menneskelige svakheter setter agendaen for Gudstroen, har man i utgangspunktet feilet og den troen fører ikke til frelse, men denne troen har alltid vært moderne for sin tid - den fører til å tro menneskets egen guder, eller i værste tilfelle den onde selv. Den troen skiller mennesket fra Gud og fører ikke til det frelsende mirakel. Hvordan denne troen defineres ser vi i bibelen, som ikke fører til misforståelse om man ikke selv ønsker det. Jeg har lagt merke til at de som ser på budene som for vanskelige eller som en fornærmelse, gjerne tror på Gud, men må modifisere Ham slik det passer mennesket.

Den frelsende tro bygger på tillit til Jesus Kristus, hverken pave eller profet. Ingen pave og heller ingen profet, eller noen kirkefader eller -moder har noensinne frelst en person ut av dette livet og inn i det evige. Den utvalgte Frelser av Faderen var og er Jesus Kristus, Lammet, som var slaktet fra begynnelsen av, Han er den som er gitt all makt i himmel og på jord, som befaler alle mennesker å bli Hans disipler. Han og bare Han bærer navnet Jesus Kristus, som vis tro på hever oss opp til Gud gjennom alle våre svakheter - hva så disse måtte være. Det skjer ene og alene ved å elske Ham med alt vi har, og vi viser det ved å holde Hans bud.

Guds bud er veiskilt på den smale sti, det er både stoppskilt og forbudsskilt, men mest av alt er det et skilt av lys og glede pekende oppover og ut av dette livet for den som tror. Den som elsker Gud holder Hans bud står det i bibelen - tar man det ut av bibelen så kan man kaste resten.

1 liker  
Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Den som elsker Gud holder Hans bud står det i bibelen - tar man det ut av bibelen så kan man kaste resten.

Bra Tore. Det er evangeliet i kortform du beskriver i kommentaren din.

Vi holder Guds bud da vi i tro er ett med Jesu frelsende legeme.

Gud måtte faktisk i svakhet la seg dømme til døden på korset.  Det måtte gjøres i all offentlighet.  Slik at det ikke skulle være tvil om at Gud virkelig tillot det å skje.

Hvorfor i svakhet?  Er Han ikke allmektig?  Hvorfor måtte Gud dø?

Det var faktisk ikke nedverdigende for Gud å bli dømt, å bli torturert og å dø.  Fordi Han gjorde det i kjærlighet.  Og Gud er kjærlighetens kilde og rettferdighetens kilde.

Alt Gud gjør - gjøres i kjærlighet til sin flokk og i kjærlighet til sine øyenstener menneskene.

Joh 10, 33-35

 33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» 34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘ Dere er guder’? 35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.

Guds enestående nåde betyr at ikke noe feiltrinn vi gjør i livet diskvalifiserer oss fra Guds  kjærlighet.  

Verdens  virkelighet er at vi dømmer mennesker etter deres oppførsel.

Nåden er  irrasjonell og urettferdig, og gir kun mening da en tror på en annen virkelighet som er styrt av en rettferdig og barmhjertig Gud, som alltid gir en ny sjanse.

Gud dømmer ikke menneskene for hva de har vært, men for hva de kan bli.  Vi dømmes ikke av vår fortid – det er vår framtid som dømmer oss.


Gud møtte dø for i Hans rike er den svakeste den sterkeste - og den sterkeste den svakeste.

For Gud ville vinne tilbake sine øyenstener i kjærlighet - for selv å kunne bli elsket.  Det går jo som en tråd gjennom Bibelen - elsk meg sier Gud og jeg gi dere i tusentalls tilbake.

så Gud kommer til oss i svakhet.  Men, i sin svakhet er Gud sterk.  For i svakhet har den onde eller satan helt mistet sin makt.  Og svakere enn da en er død går det jo ikke an å være.  Gud måtte selv dø for å stå opp.  Et paradoks for oss  - det er det.  Men, det var eneste måten for å vinne oss tilbake på.

Paulus beskriver det i Rom 6, 6-9

  6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.  7 For den som er død, er befridd fra synden.  8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  9 Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham.


Når  er vi mennesker svakest når vi er sterkest?  

Det er når vi tilgir vår neste og vår fiende.  Da er vi sterkest for tilgivelse er enormt sterkt - en sterk kraft - som renser - som er kjærlighet - som er varme.  

Tilgivelse gir kjærlighet, glede, samhold og fred.

Husk Matt 6, 14-15

14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.


Tilgir en ikke kan det resultere i at en mister troen og frelsen.




1 liker  
Kommentar #5

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Så enkelt er evangliet

Publisert over 3 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Når  er vi mennesker svakest når vi er sterkest?  

Det er når vi tilgir vår neste og vår fiende.  Da er vi sterkest for tilgivelse er enormt sterkt - en sterk kraft - som renser - som er kjærlighet - som er varme.  

Tilgivelse gir kjærlighet, glede, samhold og fred.

Husk Matt 6, 14-15

14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.


Tilgir en ikke kan det resultere i at en mister troen og frelsen.

Så enkelt er evangeliet - så å tilgi vår neste er et bud. Jeg tror ikke vi makter det uten direkte inngripen fra Gud, gjennom tro. Vi skulle derfor i den troen som virker mirakler, be Gud om å fylles av den kjærligheten som løfter oss ut av all synd.

Må innrømme jeg sliter med det, ikke at det er vanskelig å tilgi de som angriper meg personlig - men det som skjer med barn, kvinner og de uskyldige i denne verden, er en tung sorg å bære. Trøsten er at Gud vil gjøre opp for disse offer og ofrene som er uskyldige - så får hevnen tilhøre Gud, som er rettferdig.

Kommentar #6

Aase Marie Holmberg

38 innlegg  17 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Hei og takk så mye for kommentaren din. Først av alt så erjeg skrekkelig lei meg for at det tok så lang tid å skrive tilbake til deg. Detvar ikke meningen.

Når det gjelder kommentaren din så har du helt rett. Jeg skrev:«På samme måte er det med de forskjellige religionene i et samfunn». Det jeg (Augustin)mente var: «På samme måte er det med de forskjellige samfunn». Og så videre: «Demå samstemme i et felleskap av menneskelig forhold». 

Jeg kommer snart med et nytt innlegg jeg kaller «Guds ord iBibelen». Håper du har tid og anledning til å ta en titt på den også. Ser fremtil en kommentar. Setter for øvrig stor pris på innleggene dine selv om jegikke kommenterer så mye selv. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere