Kommentar

En konge til Ingrid Alexandra

Sonja er dronning. Mette-Marit er kronprinsesse. Når Ingrid Alexandra blir monark bør en ektemann kunne bli konge, og plasseres under henne i hierarkiet.

Tirsdag ble Prins Henrik av Danmark begravet. Gjennom sitt lange samliv med dronning Margrethe av Danmark, ytret han flere ganger ønske om å bli konge. Han ble etter hvert opphøyet til prinsgemal. Men konge ble han aldri. Selv i det likestilte Danmark.

«Kongen trumfer dronningen»

Kvinner som er gift med konger blir dronninger. Paradoksalt nok er forskjellsbehandlingen av de mannlige monark-ektefellene begrunnet i en gammel og dypt kvinnediskriminerende holdning.

I vår kollektive bevissthet står kongen over dronningen. Gitt en slik tenking kan ikke en kvinnelig monark være gift med en konge, for da vil han være henne overlegen. Holdningen er like gammel som kortstokkens logikk: «Kongen trumfer dronningen», mens «dronningen trumfer prinsen». Derfor må en kvinnelig monark ta til takke med en prins.

Foreldet tenkning

Det pussige er at dette kulturelle etterslepet fortsatt eksisterer i Norge, i et land der de tre mektigste politikerne er kvinner: Statsminister, finansminister og utenriksminister.

Av erfaring vet vi godt at kvinner er skikket både som nasjonens ledere, samlingspunkter og nasjonale symboler. Først hadde vi Gro, så fikk vi Erna. Disse mektige og suverene kvinnene er blant de viktigste lederne i vår tid.

En kvinnelig monark vil kunne innta den samme rollen, uten å bli overskygget av sin mann, selv om han skulle bli konge.

Derfor er det også på tide at vi kvitter oss med avdankede symboler som ikke lenger passer til en moderne virkelighet: Dronningen kan stå øverst selv om hun er gift med en konge. Den eneste negative konsekvensen for folket er at vi må fornye våre gamle kortstokker.

Gammeldags grunnlov

Men for å få dette til må vi trolig også tilpasse Grunnloven den moderne tid. Riktignok ble den endret i 1990, slik at arveretten til kronen ble gitt til den førstefødte, uansett kjønn. Den gangen var det allerede bestemt at kronprins Haakon skulle overta tronen i Norge, og få tenkte mange tiår fram i tid. Derfor tenkte ingen på tittelen til en kommende ektefelle dersom Haakons førstefødte ble en jente.

Når det gjelder monarkens ektefelle har vi derfor en utdatert grunnlov. Ifølge Carl-Erik Grimstad, tidligere soussjef på slottet, er Norges Grunnlov svært konservativ.

Hvis vi ikke endrer Grunnloven er det hverken gitt at Ingrid Alexandras eventuelle mann blir konge, ei heller prins.

«Dronningens ektemann»

Grimstad viser til Norges fremste ekspert på statsforvaltningsrett, Arne Fliflet. Han konkluderer nemlig med at en kvinnelig monarks mann ikke kan bli konge, og kanskje heller ikke prins. Hvilken tittel han skal ha framstår høyst usikkert. Hans formelle status blir kanskje «dronningens ektemann».

Riktignok står det i Grunnloven at det er kongen, eller dronningen, som har rett til å gi titler. VG skrev for noen år siden at en dronning dermed i prinsippet kan gi sin eventuelle ektemann tittelen «konge». Men som Grimstad påpeker: Det vil trolig kreve en grunnlovsendring. I alle fall en politisk behandling.

Diskutert siden 1500

Diskusjonen om tittelen til dronningens ektefelle er ikke ny av dato. Ifølge Grimstad går den tilbake til 1500 tallet.

Det mest omtalte eksempelet er det om Dronning Victoria av Storbritannia, som regjerte fra 1837 til 1901. Hun kjempet lenge for å skaffe sin mann, tyske prins Albert, en kongetittel som «King Consort», altså kongegemal. Han fikk tittelen «Prince Consort» rett før han døde. Dette skapte tradisjon, og Elizabeths mann Prins Philip fikk samme tittel.

Ingrid Alexandra

Nå har hverken ektefellene til Gro Harlem Brundtland eller Erna Solberg fått titler. Men den livslange rollen til en monark og hennes familie er spesiell og unik. Å være en del av et kongehus er å leve et helt liv i offentligheten. Så lenge vi velger å holde oss med et kongehus bør vi sikre at rollene deres i størst mulig grad er tilpasset det likestilte og moderne samfunnet vi lever i.

I god tid før Ingrid Alexandras valg av partner blir aktuelt, bør Stortinget derfor endre Grunnloven, for å sikre at en endring ikke kobles direkte til den første personen som skal bekle rollen, og dermed blir en belastning.

Stortinget bør starte arbeidet med å endre Grunnloven allerede nå. Et kongehus med en rangorden der likestillingen er gått ut på dato, vil ikke passe inn i det likestilte Norge.

Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 22. Februar 2018

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar