Å helbrede våre spedalske

Kristendommen har alltid vært preget av omsorg for de svakeste, også de som oppfattes som ekle og farlige – tenk bare på de spedalske. Og nettopp derfor skal jeg argumenter for at kristne bør omfavne avkriminalisering og et statlig regulert marked for narkotiske stoffer, slik det gjøres med tobakk og alkohol og medisiner. Det innebærer at KrF ikke kan fortsette med kategorisk å avfeie helseminister Høies rusreform. Tvert imot, KrF burde være blant Høies fremste (kritiske) støttespillere.

Først må man spørre hva slags prinsipp ruspolitikken skal baseres på? Ruspolitikken bør minimere de negative effektene av narkotiske stoffer. Hva slags politikk som realiserer dette prinsippet, er et empirisk spørsmål. Og empirien er relativt entydig: Det er ikke slik at et generelt forbud mot narkotiske stoffer minimerer de negative effektene.

Portugal, som Høie har besøkt i disse dager, avkriminaliserte alle narkotiske stoffer i 2001. I Portugal kan myndige kjøpe og konsumere et hvilket som helst stoff. Så, hva skjedde i Portugal etter 2001?

Antall dødsfall knyttet til narkotiske stoffer falt betydelig. Nå dør det over 20 ganger så mange personer per capita i Norge sammenlignet med Portugal. Antall HIV-smittede falt fra over tusen til 56. Totalforbruket har ikke økt. Tvert imot: I dag er det bare halvparten så mange heroinmisbrukere sammenlignet med hva det var på slutten av 90-tallet.

Portugal er et land som er relativt likt Norge. Men er det nødvendigvis slik at man vil se lignende effekter i Norge? For å kunne svare på dette, må man undersøke årsakssammenhengene.

Institusjonalisere omsorg

Før jeg kommer til de kalde mekanismer som forklarer årsakssammenhengene: Portugals resultater kan også delvis forklares som en menneskeliggjøring av stoffmisbrukerne. Ved ikke lenger å identifisere stoffmisbrukerne som kriminelle, men heller som pleietrengende, institusjonaliserer man en omsorg for stoffmisbrukerne.

Dessuten, ved å identifisere stoffmisbrukerne som pleietrengende, oppstår en helt annen tillit mellom stoffmisbrukerne og myndighetene. Dette gjør det mulig å ta tak i de underliggende problemene – som kan forklare hvorfor personen ender opp som stoffmisbruker – på en langt mer effektive måter. For 70-80 prosent av alle stoffmisbrukere, er de underliggende problemene en direkte konsekvens av traumatiske barndomsopplevelser. Derfor kan man bare i begrenset grad snakke om stoffmisbruk som en følge av dårlige valg. Det er heller slik at stoffmisbrukerne er våre spedalske.

Mekanismene bak empirien

Så til de kalde mekanismene, som omhandler incentiver, produksjon og markeder. Jeg skal peke på tre mekanismer som trer i kraft ved avkriminalsering og statlig regulering.

For det første: Man må ikke lenger oppsøke tunge stoffmiljøer for å få tilgang på markeder for narkotiske stoffer. Dersom ungdommer i dag vil ha hasj, kan de bli ledet til slike tyngre stoffmiljøer – for det er her markedene befinner seg. Og i disse markedene kan man raskt bli pushet til å prøve andre narkotiske stoffer. Disse stoffene er gjerne langt mer avhengighetsdannende enn hasj. Ved avkriminalsering og statlig regulering synker derfor sannsynligheten for at ungdommer ender opp som stoffmisbrukere.

For det andre: Når narkotiske stoffer er kriminalisert, skaper myndighetene incentiver for å begå mer kriminalitet. Se for deg at en stoffmisbruker får bot for å bære et stoff. For å kunne betale boten, bryter personen seg kanskje inn i et hus. Dette innbruddet leder kanskje til en fengselsstraff. Etter dette blir det ikke bare langt vanskeligere å få arbeid, men man blir også en del av kriminelle nettverk. Ved avkriminalsering og statlig regulering synker derfor sannsynligheten for at stoffmisbrukere havner utenfor samfunnet.

For det tredje: Ved uregulert produksjon, selges narkotiske stoffer som er skitne, og langt farligere. Et eksempel på dette er syntetisk hasj, som er langt farligere enn den naturlige hasjen. Men for å kunne regulere produksjonen, kan ikke produksjonen være kriminalisert. Ved avkriminalsering og statlig regulering vil derfor langt færre personer, og spesielt stoffmisbrukere, bli utsatt for alvorlige sykdommer.

Også andre negative effekter av narkotiske stoffer kan herje fritt som konsekvens av dagens generelle forbud. Ett eksempel er de destruktive internasjonale strukturene som Norge er med å opprettholde. Hele land, som Mexico, raseres av gjengkriminalitet knyttet til narkotika, ettersom det er så stor profitt forbundet med å skaffe seg kontroll over de ulovlige markedene. Dette er noen av grunnen til at FN nå også tar til orde for forebygging og behandling av stoffmisbruk, fremfor kriminalisering.

Tilbake til politikken

Dersom kristne faktisk bryr seg om stoffmisbrukere – og denne er rettet direkte mot KrF – kan man ikke kategorisk avfeie avkriminalisering og statlig regulering. Dette handler om å forstå at prinsippet om å minimere de negative effektene av narkotiske stoffer sannsynligvis realiseres ved avkriminalisering og statlig regulering. Derfor er avkriminialsiering og statlig regulering alternativer man i det minste må tørre å utforske grundig.

Ja, noen er for avkriminalisering fordi de ønsker selv å konsumere stoffer. Men det er en feilstutning å hevde at avkriminalisering derfor ikke minimerer de negative effektene av stoffkonsum. Dette er et empirisk spørsmål. Og empirien tyder på at det generelle forbudet opprettholder strukturer der stoffene fritt får konsumere samfunnets svakeste. Eller, med andre ord, de spedalske hives utenfor bymuren, så de kan ligge der og råtne for seg selv.