Kommentar

Bråkmakergata i EU

Nabokrangler er ille nok. Men det er enda verre når nabogata melder seg ut av dugnaden.

En av EUs store utfordringer er å ha medlemsland som ikke er enige i unionens grunnleggende verdier, om rettsstat og maktfordeling eller bistand og beskyttelse av egne minoriteter. Polen og Ungarn er to av EUs demokratiske bråkmakere som skaper hodebry for unionen. I Polen vil regjeringen ha kontroll over domstolene. I Ungarn har statsminister Viktor Orban sagt han vil at landet skal bli et «illiberalt demokrati.» Sammen med Tsjekkia og Slovakia har de sagt blankt nei til å bli med i EUs kvoteprogram som skal fordele flyktninger strandet i Hellas og Italia.

Akkurat dette poenget gjentok Ungarn og Polen helt i begynnelsen av januar. De skulle stå sammen og motsette seg «liberalismen fra Brüssel, Berlin og Paris». Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa dessuten at innvandringsspørsmål handler om nasjonal selvråderett.

I 2016 sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i sin årlige tale at unionen var inne i en eksistensiell krise. Mange har glemt hva det vil si å være europeer, sa han. Mye har skjedd siden 2016, for mange er krisefølelsen enda verre.

For hva kan EU forlange av medlemsland som ikke følger EUs spilleregler?

«Atombomben»

Rett før jul gjorde EU-kommisjonen noe som ikke har skjedd før i unionens historie: De aktiverte den såkalte «atombomben», som kan ta fra et land stemmerett i EU. Navnet sier sitt om hvor sjelden den tas i bruk. Det betyr å aktivere Artikkel 7, som kan skje ved vedvarende brudd på de grunnleggende verdiene som EU-samarbeidet bygger på. Det mener kommisjonen at Polen er i ferd med å gjøre. De har vedtatt en omstridt justisreform hvor domstolene må underlegges politisk kontroll. Kommisjonens frykt er at reformene skal gi det polske regjeringspartiet makt til å fjerne sittende dommere og håndplukke nye.

Slik gjorde EUs overnasjonale organ det tydelig hva unionen står for og hva et medlemskap betyr. Og symbolverdien i denne handlingen er kraftfull; det er svært sjelden at EU går sammen mot en av sine egne. Men Ungarn sa raskt at det ikke kom på tale, og at de ville stå ved Polens side, uansett. Artikkel sju må nemlig være enstemmig.

Angrep på alle

Viktor Orban mener at et «angrep på Polen er et angrep på hele Sentral- Europa». Slovakia, Tsjekkia, Polen og Ungarn som kalles Visegrad-gruppa, kom med i EU under unionens utvidelse mot øst i 2004. Å si nei til å ta sin del av den nevnte flyktningdugnaden hadde for eksempel sterk støtte i befolkningen i 2015. Slovakia var for eksempel det første EU-landet som protesterte mot kvotesystemet, men tapte i EU-domstolen etter å ha gått til søksmål for å slippe å ta imot flyktninger.

Samtidig er også støtten til EU stor og tilgangen til europeiske markeder likeså blant befolkningen i landene.

Den østerrikske populisme-eksperten Jan Werner Müller mener de to opprørske landene Polen og Ungarn er en større eksistensiell trussel mot EU enn selv finanskrisen i 2008. Antropolog og ekspert på blant annet Ungarn, Cathrine Thorleifsson, har tidligere poengtert at disse landene er unge demokratier og mer sårbare for demokratisk utglidning.

Aksept

Hvor lenge vil andre stater i EU akseptere at enkelte medlemsland ikke tar sin del av dugnaden, men fortsetter å få økonomisk støtte? Polen får for eksempel 7,1 milliarder euro fra EU. Belgias statsminister Charles Michel sa det slik før jul: – Europa er ikke en minibank. EU er et politisk prosjekt og et samarbeid, og det innebærer både solidaritet og plikter.

Debatten om hvilke land som skal få mest fra Brussels pengebinge er høyst reell, ikke minst fordi Storbritannia er i ferd med å bryte ut av unionen. Da blir det færre penger å fordele. Men spørsmålet om felles verdier – om hva Europa skal være – handler om noe mer fundamentalt.

– EU må snakke med en stemme, sa Emmanuel Macron under toppmøtet i Davos i går. Hvem skal i så fall få definere stemmen, og hva skal man gjøre med de som ikke lytter? I bråkmakergata er det lite som tyder på at Merkel og Macron alene skal få eierskapet til EUs verdier.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar