Verdidebatt

Hev stemmen

Frykt og diskriminering kan gjøre mange mennesker tause. Når de hever stemmen får det følger. Jeg har vært skribent i alle år, spesielt etter at jeg startet i helsevesenet. Min erfaring er at menn dominerer. Nett trollene lar seg ikke affisere av andre sine meninger-de bare spruter ut edder og galle. Læringsprosessen forutsetter skriftlige formuleringer. Det er godt for følelsene også.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å lese hva andre skriver er verdifullt. En diskusjon med andre debattanter gir utvidet horisont. Å formulere sine følelser kan være skummelt. Det leses av andre-som kan tolke, misforstå eller bli klokere. Den kritiske sansen er viktig. Mister man den er, er det lett å miste seg selv.

Å heve stemmen ligger ikke naturlig for mange. De hysjes ned, vær rolig og ikke bli så ivrig-vær så snill. Engasjement er slitsomt for de som ikke orker og lytte. Det er lettere å snakke selv.

Skriveprosessen gjør noe med følelsene. De settes på plass, og kan brukes til å mestre hverdagen. Å være inne i seg selv blir ensomt. Å komme ut, skrive om seg selv, opplevelser og erfaringer, utvikler menneskene og samfunnet.

Mange mener at det de har på hjertet, gjelder bare dem. Språkbruken og den lave innestemmen, innbyr ikke til kritisk sans. Offensiv, pågående og sterk. Hvilken mann vil innrømme en slik kvinne ordet?

Verdidebatt er som helsevesenet- kvinner har bare deltid.

Data er ikke kvinnelig for mange. De som våger seg får mye pes, bortsett fra sekretæfunksjonen. Når man ikke mestrer, vil man ikke se andre som gjør det.

"Du er gal", sier de, "som skriver så direkte". Kvinner som våger får fort et stempel. Å være åpen og ærlig kan være en stor utfordring. Når eldre stilner i debatten, er det fordommer. Å være eldre skal forbigås i stillhet.

Sykeliggjøring av menneskene driver dem ut i et ensomt landskap. Den friske siden forsvinner. Ingen er bare sykdom.

Vi er opptatt av det ytre. Å pakke seg inn hjelper når man indirekte vil beskytte seg selv. Jeg ser at hodeplagg kritiseres, men ingen reagerer på lue/hette fenomener som har vart i en årrekke.

Jeg har lest mye av Finn Carling, bl.a "Resten er taushet". Hans liv som forfatter var levende. Selv om kroppen hans ikke ga ham styrke, tok den aldri piffen ut av hans psyke. Den ga ham mange, slitsomme stunder mellom skrivingen.

Å være sammen med andre som sliter setter livet i perspektiv. Å skrive for en stor tilhengerskare gir også mange tilbakemeldinger. Man er sammen med sine lesere på godt og vondt.

Det treffer ditt indre anliggende. Er vi klar for det- gir det selvinnsikt og modning. Er vi redde for tilbakemeldinger, blir vi tilbakeholdne.

Å skrive gir et potensiale. Mange opplever hver dag en hetsing. En tid var stalking et stort dilemma. Nå er det bilder som gjelder. Å gi andre et dårlig rykte gir skadefryd.

Det er ikke uten grunn mange velger et liv i taushet. Prisen for å stikke hodet frem, er at det kan bli kappet av og hengt på en piggstolpe.

Man må være varsom. Ingen blir raskerer krenket enn nett trollene. Når de lever i sin hverdag er det kun for at andre skal vite hvor de er. Hvem de er, vet ingen på riktig.

I velsignelsen ved å gi ser troen det som vantroen ikke ser. Vi gir BORT en tekst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt