Til minne om unge fattige menn

August Dahlberg var den eneste som døde denne natten da han falt overbord. Kanskje var han for sen til komme seg på plass i livbåtene, eller kanskje hadde han gått en ekstra runde i lugarene for å se om alle hadde kommet seg ut. Hva som nøyaktig skjedde vil vi aldri få klarhet i. Hans skjebne er på mange måter lik omtrent 2.000 andre norske sjømenns skjebner som jobbet i den norske handelsflåten under første verdenskrig. Norge var nøytral i krigen, men likevel døde mange nordmenn som følge av at over halvparten av den norske handelsflåten ble senket på de fire årene krigen raste. Til tross for disse enorme kostnader for vårt lille land vet vi mye om årsakene til 1. verdenskrig, men lite om de glemte norske ofrene.

2018 markerer hundre år siden slutten på 1. verdenskrig. I 1918 lå Europa i ruiner etter fire tunge år med krig. På slagmarkene i Europa mistet 8,5 millioner unge menn og kvinner sine liv. Kartene måtte tegnes om, da nye landegrenser ble satt og økonomier stupte. Den gamle europeiske orden ble ryddet til side og ble etterfulgt av den nye uroens tid.

100 år er lang tid. Vi har fått raskere biler, raskere fly, raskere våpen. Er en 100 år gammel krig relevant for vår opplyste og moderne samtid? Hvorfor må vi bry oss om noe som hendte for lenge siden? Svarene er ikke vanskelige å finne. I Midtøsten finnes det en rød tråd mellom dagens konflikter og hestehandler som ble gjort som følge av første verdenskrig. På Balkan går mange barn på etnisk delte skoleklasser fordi politikere drar skillelinjer langs de samme delinger som krigen skapte.

Den gang som nå er tillit mellom mennesker og institusjoner mangelvare og demokratiet er under press. Autoritære ledere hausses opp som redningen og forestillinger om “de andre” brukes som forklaring på vår tids ulike problem. Men vi må huske at når de fatale skuddene som drepte Franz Ferdinand og Sophie von Hohenberg falt i Sarajevo i 1914 fantes det få eller ingen krefter som kunne holde krigens egen logikk unna. Når freden ikke holdt og krigen så ut til å bli en glad sommerfest gikk verden med glede inn i en av historiens mest brutale og meningsløse kriger.

Verden idag er fremdeles like farlig, men til forskjell fra den gang for 100 år siden er vi ikke blindgjengere lenger. Vanlige mennesker, som lærere, kunstnere, ungdom, politikere, og diplomater, forskere og bistandsfolk møtes i juni 2018 på konferansen Dialogbyen Lillehammer for å snakke om dialog for demokrati og for fred. Dialogbyen Lillehammer arrangeres 100 år etter første verdenskrig for å lære av fortiden og for å se fremover. Hvordan kan vi gjøre noe i dagens situasjon og forebygge nye konflikter?

Vi på Nansen Fredssenter har jobbet med forsoning i over tyve år. Vi vet at det ikke finnes en kvikk fix etter konflikter. Arbeidet for fred er ikke en sprint som gjøres i forhandlingskorridorene, men det er mer lange maraton som må løpes av hele samfunn, år etter år. Og til forskjell fra fredsforhandlinger kan ikke forsoning dikteres, men må bygges nedenfra. Og dialog er både jordsmonnet, lyset og vannet den trenger.

Vi har en mulighet og en plikt til å forhindre fremtidige krigers mareritt. Som for 100 år siden er Norge en fredsnasjon som nå kan bruke sin innflytelse og kunnskap til å styrke freden lokalt og internasjonalt. Norge har ikke råd til å la være å gjøre sin aller beste innsats i fredens tjeneste. August Dahlberg og 2.000 norske sjømenns liv fra første verdenskrig må ikke være forgjeves.

Er du etterkommer av en av dem som døde under 1. verdenskrig eller av en av de som overlevde? Ta kontakt med oss på Nansen Fredssenter og skriv til oss om du har historier eller bilder som du vil dele.