Kommentar

Samarbeidet endrer norsk politikk

Venstres inntreden i Solbergs regjering kan dra den mot sentrum. Men samarbeidet vil ikke bare endre norsk politikk - det endrer også Venstre.

Det er ikke uten grunn at Frp-leder Siv Jensen omtalte regjeringsforhandlingene mellom Frp, Høyre og Venstre som «veldig krevende» da hun møtte pressen før Frps landsstyremøte søndag formiddag. Så krevende var forhandlingene at de tre partiene måtte ta natt til søndag til hjelp for å komme i mål. Hovedgrunnen er at det fortsatt er stor politisk avstand mellom Venstre og Frp i sentrale politiske saker.

Gitt og fått

Den nye regjeringsplattformen bærer preg av at alle partiene både har fått gjennomslag for viktige saker, men også har måttet gi betydelig innrømmelser for å komme i havn.

Når Venstre nå er på vei inn i en regjering som både har plass til Frp og Venstre, er det interessant hvilke begrunnelser som har gjort at sentrumspartiet har snudd. Det er ikke mange månedene siden Grande og et flertall i Venstre sa at det var svært lite sannsynlig at de ville regjere sammen med Frp.

Realpolitisk har Venstre fått viktige gjennomslag i den politiske plattformen som er forhandlet fram, både innenfor klima og integrering. Samtidig har Frp fortsatt gjennomslag i sentrale deler av innvandringspolitikken slik som innstramming av familiegjenforening, samt innstramming i bruk av hijab og niqab.

Vil ha makt

Frps seiere har Venstre kalkulert med i lang tid. Grunnen til at de likevel går inn, er at de ønsker mer faktisk innflytelse på politikken enn en samarbeidsavtale kan gi.

Hånda på rattet kan gi stor uttelling i konkrete saker for et lite parti. Dessuten har Venstre lukket døren til et samarbeid mot venstre i norsk politikk. Trine Skei Grande avviste bryskt Jonas Gahr Støres invitasjon før valget. Dermed framstår et regjeringssamarbeid med Frp som eneste mulighet til makt for Venstre i disse dager. Venstre ønsker ikke å gå nok et stortingsvalg i møte uten reelle regjeringsambisjoner.

Kameler

Det store spørsmålet er hvor lett det blir for Venstre å sluke kamelene som Frps seiere i regjeringsplattformen gir. Særlig innenfor innvandringspolitikken. Fra dag til dag skal Venstre leve med statsråder som Sylvi Listhaug og Per Sandberg. Uansett hvilke statsråder Frp blir sittende igjen med, vil fløyen disse to tilhører bli representert blant Frps regjeringsmannskap. Statsråder som ikke vekker særlig entusiasme i de mer tradisjonelle delene av Venstre. Selv om Venstre har støttet Frp og Høyres regjeringsprosjekt i over fire år, vil de nå på en helt annet måte bli stilt til ansvar for regjeringens politikk.

Dette kan bli svært vanskelig for deler av det gamle «raddis-Venstre», «lærer-Venstre» eller «disktriks-Venstre» å svelge. For dette segmentet av Venstre kan det blir krevende eller umulig å se at Venstres egne statsråder forsvarer Frps seiere på felter som innvandringspolitikken. Dette vil endre partiet.

Også for Frp kan det blir vanskelig å forsvare Venstres seiere. Og det faktum at sentrumspartiet Venstre har kommet inn i regjering vil gjøre hverdagen tøffere for fløypartiet Frp. Det kan bli vanskeligere for dem å distansere seg fra sine motstandere i norsk innvandringspolitikk, uten å ramme regjeringspartner Venstre.

Optimisme

Det var tre svært optimistiske partiledere som la fram den blågrønne regjeringsplattformen på Jeløya søndag ettermiddag. Erna Solberg kan se seg fornøyd med at hun har endret det gamle samarbeidsmønsteret i norsk politikk, der ingen av sentrumspartiene ville regjere med Frp. At Venstre nå går inn i regjeringen vil også endre norsk politikk i lang tid fremover.

Optimismen vil regjeringen Solberg åpenbart trenge i tiden som kommer. Ikke bare er er det stor politisk avstand internt i regjeringen. De tre partiene er ikke i flertall i Stortinget, og trenger støtte fra KrF eller andre partier.

Den støtten må de forhandle frem med utgangspunkt i den tøffe hestehandelen de allerede har foretatt på Jeløya.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar