Kommentar

Makt og mannefall

I forbindelse med metoo-kampanjen fremstår enkelte menn nærmest som rovdyr. Men egentlig handler det om et grunnleggende kulturproblem der «gutta boys-miljøer» aksepteres i politikk, media og næringsliv.

Tirsdag sto følgende sitat av Carl I. Hagen på Vårt Lands førsteside: «Alle kvinner har opplevd en full mann som prøver seg på dem. Man trenger ikke overdrive». Hagen mente historiene som felte Aps nestleder Trond Giske var for bagateller å regne, og at det som var normalt før metoo-kampanjen nå er blitt «helt urimelig».

Temperaturmåler

Riktignok tok mange avstand fra Hagens uttalelser etter at Vårt Lands intervju ble sitert en rekke steder. Men det er verdt å dvele ved innholdet i Hagens budskap. Ikke bare fordi han ofte har vært en temperaturmåler på synspunkter i deler av befolkningen. Men også fordi han faktisk beskriver det mange kvinner har opplevd: Menn som tar seg til rette på ulikt vis og deretter bagatelliserer det.

Metoo-kampanjen oppsto nettopp fordi mange kvinner er lei av å bli hundset med. I varierende grad handler det om overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet, men også om «gutteklubber» som dominerer og trakasserer i yrkeslivet.

«Dårlig dømmekraft»

I dagene etter Hagens uttalelse skulle Giske-saken vise seg å bli startskuddet til et karrieremessig mannefall vi ikke har sett maken til i nyere norsk historien. Det er blitt avdekket at flere topper har misbrukt sin makt på ulikt vis, særlig mot jenter og kvinner. Men også mot gutter. Selv omtaler de dette som «dårlig dømmekraft», «uakseptabel adferd» eller «ikke bevisst min rolle».

En av dem er Unge Høyres Kristian Tonning Riise. Etter at han trakk seg som leder onsdag kveld, avdekket Aftenposten at ungdomspartiet hadde mottatt flere varsler om hans oppførsel helt siden 2013. Minst to fylkeslag i Unge Høyre hadde satt inn tiltak for å skjerme unge jenter ved besøk av Tonning Riise. Til og med Unge Venstre og Europeisk Ungdom kjente til hans oppførsel. Likevel ble ungdomslederen valgt til fast stortingsplass i høst. Det viser hvor lite alvorlig deler av Høyres organisasjon tok varslene.

Behandlet som bagateller

Store og profesjonelle partiorganisasjoner som Høyre og Ap har visst om rykter eller mottatt varsler uten å foreta seg noe. Og de er ikke alene. Først etter metoo-kampanjen har det fått konsekvenser for mannlige politikerne som har tråkket grundig over grenser.

Selv om de færreste vil si seg enig i Carl I. Hagens uttalelser om at kvinner må tåle slikt, har partiorganisasjonene behandlet disse sakene som bagateller. I praksis har de dermed vært på linje med Carl I. Hagen. Fram til nå har trakasserte kvinner måttet bære byrden og skammen, mens mennene har gått fri.

Mannskulturer i media 

Men partiene er ikke alene om å bagatellisere. Den samme kritikken bør også vi i norsk presse ta inn over oss, selv om det har vært vanskelig å få kvinner til å stå fram. Media er dessuten blant de mest mannsdominerte bransjene på ledernivå.

Torsdag kom interessant nok saken om at Gunnar Bjørkavåg fratrer stillingen som konsernsjef i NHST Group, som eier både Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Tidlig i metoo-perioden ble Bjørkavåg kjent for allmennheten da han gikk ut mot VGs politiske redaktør Hanne Skartveit, som mente flere mediekonserner har en skjev kjønnsbalanse og en «gutta-boys-kultur», noe som blant annet kan gjøre det vanskeligere for varslere å bli tatt på alvor.

Padletur

Bjørakvåg svarte med å utfordre Skartveit til både «IQ-test» og «padletur», og viste til at morgendagens selskaper er drevet at «innovasjon og tempo». Uttalelsen framsto som årsaken til at han kun valgte menn i sin konsernledelse. Det endte med at både hans egen styreleder Annette Olsen og politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, tok avstand fra hans uttalelser i offentligheten.

Mye tyder på at Bjørkavåg fikk fyken. Til Kampanje sier han at «partene er enige om at vi skal si at vi har hatt en god og grundig prosess». Trolig er han blitt en belastning for konsernet som ønsker å rekruttere og beholde sterke, uavhengige og handlekraftige kvinner. Anette Olsen har ikke råd til å signalisere at kvinner som sier ifra eller varsler i konsernet ikke blir tatt på alvor, men i stedet opplever bagatellisering.

Bjørkavåg-saken føyer seg dermed inn i historien om den siste ukens mannefall. I motsetning til partienes ledere manglet konsernsjefen hele veien en grunnleggende forståelse for at kvinner ofte kan bli utsatt for massive og nedlatende holdninger og handlinger: I styrerom, på fester og i det politiske liv.

Motforestillinger

De siste dagene har imidlertid motforestillingene mot metoo kommet. Carl I Hagen er blant de mest utrerte. Andre mener det må være lov for menn å «gi en klem» eller «vise oppmerksomhet» til kvinner. Noen mener metoo har «gått for langt» eller vært en «hekseprosess».

Men det er altså ikke en klem eller oppmerksomhet i privatlivet metoo handler om. Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde har forbilledlig forklart både i Aftenposten og NRK det tydelige skillet. Det er misbruk av makt og posisjon som er poenget: i selskapslivet, på jobb eller i styrerom. Når varslinger om dette blir bagatellisert, er det svært alvorlig.

Flere mener vi kun er i startgropa når det gjelder å se alvoret i maktmisbruket som metoo har brakt fram i lyset. For noen er dette åpenbart en skremmende tanke. Men for flertallet av både kvinner og menn vil det føre til en langt bedre hverdag.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar