Verdidebatt

Om retten til å dø

Det er en eiendommelig slutning at mer kunnskap om aktiv dødshjelp vil lede oss til et “brutalisert menneskesyn”.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det vi ikke vet om helsepolitikk, har vi ikke vondt av. Det ser ut til å være hovedbudskapet til Daniel Joachim Kleiven fra organisasjonen Menneskeverd (Vårt Land 18. desember).

Å åpne døren for aktiv dødshjelp vil lede oss mot et “brutalisert menneskesyn”, hevder Kleiven. Han kritiserer Grønn Ungdoms forslag om å utrede mulighetene for eutanasi i Norge.

Vi mener også at det er problematiske sider ved aktiv dødshjelp. Dersom det skal legaliseres i Norge, må det dette gjøres på en måte som både beskytter enkeltmennesket, og unngår skråplanseffekt (utglidning av grensene for hvem som kan få aktiv dødshjelp).

Kleiven hevder at et slikt tilbud vil legge utilbørlig press på eldre og funksjonshemmede. Men hvis ordningen strengt forbeholdes syke mennesker på dødsleiet, faller dette argumentet bort.

Påstanden om at begrenset adgang til aktiv dødshjelp vil føre til gradvis utglidning av aldersgrenser og kriterier, er en forenkling. Det finnes allerede medisinske praksiser som er tillatt i begrenset omfang, uten at grensene har glidd ut. Uten sammenligning forøvrig: At selvbestemt abort er tillatt fram til uke 12, betyr ikke automatisk at det vil bli tillatt til uke 18 og 22.

Kleiven mener det kan oppfattes som diskriminerende at bare en liten gruppe får tilgang til aktiv dødshjelp. Vi mener det er uproblematisk at tilbudet om aktiv dødshjelp forbeholdes de aller sykeste, på samme måte som mange andre helsetjenester er behovstilpasset.

Videre mener Kleiven at argumentet om enkeltmenneskets autonomi er ugyldig dersom aktiv dødshjelp ikke tilbys til alle. Grønn Ungdom ønsker ikke aktiv dødshjelp for å sikre autonomien for hvermannsen, men for å sikre den for mennesker som ellers har mistet all kontroll over eget liv og egen kropp. Vi mener at samfunnet vårt fortsatt mangler gode svar på hvordan vi skal hjelpe mennesker i en slik livssituasjon.

Det er en eiendommelig slutning at mer kunnskap om aktiv dødshjelp vil lede oss til et “brutalisert menneskesyn”. Det er i det hele tatt synd at Kleven gjør aktiv dødshjelp til et spørsmål om godt og dårlig menneskesyn. Heller enn å heve oss over hverandres menneskesyn, bør vi diskutere hvordan vi best kan hjelpe menneskene som lider på dødsleiet.

God palliativ behandling, nærhet og omsorg er utvilsomt en viktig del av svaret. Aktiv dødshjelp kan også være en nødvendig del av svaret, for noen få av oss.

Selvsagt er aktiv dødshjelp etisk, juridisk og filosofisk utfordrende. Nettopp derfor trenger vi en utredning. En grundig vurdering av ulike modeller, og fordeler og ulemper med disse, vil gi mer kunnskap på bordet i en uhyre vanskelig debatt. Dessuten vil det bli enklere å debattere saken på en ryddig måte, på felles premisser, innenfor norske rammer. Vi bør ikke utelukke nye perspektiver på hvordan vi kan sikre flest mulig mennesker en verdig slutt på livet.

Hulda Holtvedt og Ola Eian, talspersoner i Grønn Ungdom

Denne teksten stod på trykk i Vårt Land 08.01.2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt