Giskefløyens storhetstid

Det er fascinerende å snakke med folk som kjenner Arbeiderpartiet fra innsiden de siste tiårene. Særlig når man kommer inn på temaer rundt Trond Giske og den såkalte «Giskefløyen». Et fenomen som skaper både entusiasme og frykt innad i partiet.

Julekortene 

Det finnes de som er blitt «av-invitert» til festlige arrangementer der Giske har hatt en finger med i spillet. Eller de har fått julekort av Giske flere år på rad, men opplever seg skjøvet ut i kulden det året julekortet fra Giske uteble. Bildet som tegnes av Giske er en mann med et enormt kontaktnett. Han sender håndskrevne julekort til alle sine venner og allierte i politikken. Her kommer han med skryt om mottagerens bragder fra året som gikk. Han er personlig. Og forventer lojalitet tilbake.

Et symbol

Trond Giske har vært så mye mer enn en nestleder og en stortingspolitiker i Ap. For både tilhengere og motstandere er han blitt et symbol: «Opposisjonskonge», ble han omtalt av en av sine partifeller. Flere andre mener det er en god beskrivelse på Giske.

Selvforståelsen til Giskefløyen er svært interessant. De mener seg å være Aps «venstrefløy», vokst ut av EU-kampen på starten av 90-tallet. Tilknytningen til fagbevegelsen og arbeidslivs­politikk blir nevnt av de aller fleste, som et minste felles multiplum for denne grupperingen. Men selv for de som definerer seg selv som godt innenfor Giskefløyen, spriker definisjonen av hvilke saker som egentlig binder dem sammen.

KrF-samarbeid

Flere peker på at Giske selv i realiteten ikke står i noen form for venstre-­opposisjon i partiet. Blant annet­ blir det pekt på at han jobbet iherdig for et framtidig samarbeid med KrF. Da han var næringsminister foreslo han å fjerne formueskatten. Han er positiv til private barnehager og han var positiv til å beholde K-en i KRLE-faget. Disse symbolsakene plasserer Giske i sentrum av Ap, og et godt stykke unna venstresiden.

I Ap har enkelte omtalt Torgeir Michaelsen som en del av Aps «høyreside» og Giske på «venstresiden». Men som en Ap-politiker uttalte: «Jeg kan ikke huske noen saker der de i praksis var uenige». Mye tyder på at merke­lappene som ble klistret på både Giske, Michaelsen og andre handler mer om gammel kultur.

Myter

Giskefløyen bygger myter rundt Giske – og nå sist rundt de angivelige forskjellene mellom de to nestlederne Giske og Hadia Tajik. Slik vi skriver på nyhetsplass i dag er det en oppfatning i blant annet Aps trønderfraksjon at Giske representerer distrikts-Norge og arbeiderklassen, mens Tajik er en urban akademiker.

Sannheten er at Giske kommer fra storbyen Trondheim, mens Tajik kommer fra lille Bjørheimsbygd i Rogaland. Giske er bygutt, mens Tajik er bygdejente. Mens Giskes mor var sangpedagogen som fikk kongens fortjenestemedalje i gull, var Tajiks far ­industriarbeider som etter hvert startet butikk i bygda. Derimot er likheten mellom dem at de begge begynte på universitetet. Hun på juss, han på statsvitenskap og sosialøkonomi.

Om Giskefløyens historie­fortelling er en villet stempling er vanskelig å si. Men sann er den ikke.

Fløy kamp.

Men historiene om den urbane akademikeren Tajik passer godt som motstykke til den distriktsvennlige Giske fra arbeiderklassen. Og den passer godt i en fløykamp der historiene til slutt framstår som virkelige. Giskefløyens evne til historiefortelling og mytedannelse er imponerende.

Den første store sprekkdannelsen i deres verdensbilde kom kanskje da Giske selv presset Marianne Martinsen ut av ­posisjonen som leder av finans­komiteen på Stortinget, med begrunnelsen at han var nestleder. ­Hadia Tajik måtte ta til takke med en rolle som fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, uten komité­lederverv.

Giskes ønsker

At to kvinner ble degradert, mens Giske fikk plassen som ofte blir omtalt som «statsministerskolen», ble hard kost for mange av Aps kvinner. Uansett hvilket bilde Giskefløyen hadde klart å skape av Tajik, så var de aller fleste enige om at Martinsen tross alt tilhørte partiets «venstrefløy». Slik flere kilder i Ap påpeker, ble det tydelig for flere at persondyrkelsen av Giske ikke handlet som mye om venstrefløy eller høyrefløy. Men derimot om personen Giske og hans ønsker i politikken.

Selv om Giskefløyen fortsatt er sterk, og vil kjempe for ham, er den likevel svekket. Det er langt fra sikkert at det er noe godt tegn for Ap som parti. En fløy som opplever seg som forsmådd er aldri det.