Verdidebatt

Slår bildet av "sinnaguden" varige sprekker?

I det som de fleste regner som tradisjonell forsoningslære må Guds vrede over synd tilfredsstilles ved død. Når nå flere og flere stiller spørsmål ved en slik tilnærming er det som oftest ikke fordi de ikke tror på Guds vrede, men fordi de ikke tror den må tilfredstilles med vold. Bildet av en kjærlig far i himmelen som ikke slutter å være sint på sine frafalne barn før det er blitt utøvd vold mot en uskyldig som blir regnet som skyldig blir tatt opp i en god samtale på tvers av kirkesamfunnene. Er dette tilfeldig?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke spørsmål om Guds vrede er virkelig, men hva er egentlig Guds vrede og hva rettes den mot? De fleste forstår at Gud er vred når barn misbrukes,når mennesker utnyttes og plages. Tusener tortureres og lider på grunn av krig fordi noen krigsherrer vil ha makt eller hevn uten at resten av verden tilsynelatende bryr seg.

En Gud som ikke er vred når hans skapninger lider kan neppe kalles er kjærlig far. Rent menneskelig sett forstår vi at når barna lider blir vreden en dimemsjon av kjærligheten. Guds vrede er reell men den kan misforstås. Og vreden har til de grader også blitt missbrukt i forkynnelsen.

Så kommer spørsmålet om hvordan Gud løser lidelsens problem og hva som har forårsaket denne ulykkelige tilstanden? Er vitnesbyrdet om korset en historie om en Gud som løser universets dypeste problem med vold, med menneskeofring og drap?

Dette er spørsmål som mange troende prøver å se på med nye øyne.

Herb Montgomery har i et tiår hatt disse spørsmålene på agendaen. Han her besøkt mange forskjellige menigheter med sine utfordrende møter. Hans personlige vitnesbyrd gjør inntrykk og mange er det som har fått en befriende ahaa-opplevelse.

Derfor legger jeg ved denne linken fra et besøk i New Zealand.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt